<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Høyesterett gir fradrag for finansunderskudd - Rederiskatteordningen

Av Magne Hop , 2. januar 2017

magne-hop.jpg

Høyesterett har nylig slått fast at finansunderskudd opparbeidet innenfor rederibeskatningsordningen kan videreføres også etter at man har trådt ut av ordningen. Dette har betydning for alle som har trådt ut av ordningen med finansunderskudd og alle som vurderer å tre ut av ordningen.

For dem som allerede har trådt ut - anmode om endring av ligningen for tidligere inntektsår?

Her kan en anmodning om endring av ligning, og eventuelt anmodning om omgjøring av konsernbidrag for selskaper utenfor ordningen være aktuelt. Konkret kan dette medføre at betalbar skatt i konsernet for tidligere inntektsår kan bli redusert (se nærmere nedenfor om begrensninger vedrørende konsernbidrag de to første år etter uttreden). Som følge av ikrafttredelsen av den nye skatteforvaltningsloven fra og med 2017, kan det fra neste år være mulig å få endret ligningen helt tilbake til 2012. På den annen side vil en endring bero på en nærmere vurdering etter tilsvarende regler som i ligningsloven § 9-5, nr. 7 hvor det blant annet skal legges vekt på den tid som er gått. Her kan det være en fordel at klagen er sendt før årsskiftet.

Om uttreden

I en bransje preget av sviktende markedsutsikter, omstilling og konsolidering, er det flere aktører som bør vurdere hvorvidt rederiskatteordningen er den optimale organiseringsform for hele eller deler av sin virksomhet. Uttreden av ordningen utløser i seg selv ikke skatt, men det etableres nye kostpriser for driftsmidler mv. Spørsmål om organisering/uttreden reiser en rekke spørsmål som det må tas konkret stilling til, men Høyesterett har nå i desember bidratt til en viktig avklaring.  

Nærmere om dommen

Dommen fra Høyesterett har potensielt stor betydning for selskaper som er, og har vært omfattet av den norske rederibeskatningsordningen - det er nå slått fast at finansunderskudd som opparbeides innenfor rederibeskatningsordningen kan fremføres også etter uttreden. Dommen omhandler også spørsmål om beskatning av inntekt fra de særskilte overgangsreglene for selskaper som var omfattet av rederiskatteordningen fra 1996. Her avskar Høyesterett bruk av finansunderskudd til å redusere inntektsføring etter nevnte overgangsregler. Denne delen av dommen er for de aller fleste kun av historisk interesse ettersom inntektsføring av denne inntekten senest skulle foretas i 2012.

Betydning av dommen for rederibeskattning

Rederibeskatningsordningen er et eget skatteregime for rederivirksomheter, som i korte trekk betyr at man ikke betaler ordinær inntektsskatt på skipsfartsinntekten, kun en særskilt tonnasjeskatt. Motstykket til dette er at man heller ikke kan bruke konsernbidrag fra annen skattepliktig virksomhet i konsernet til å utligne mot underskudd innenfor ordningen.

Siden det er skipsfartsinntektene som skal være skattefrie, må imidlertid bildet nyanseres noe - det er nemlig ikke tilsvarende skattefrihet for såkalte finansinntekter. På den annen side kan finansunderskudd fremføres til senere år, men til nå har det vært uklart om man også kan fremføre finansunderskudd etter at man har trådt ut av rederibeskatningsordningen og gått over til ordinær beskatning. Det har Høyesterett nå slått fast at man kan gjøre.

Dette betyr at dersom man har opparbeidet seg finansunderskudd som rederibeskattet selskap, for eksempel som følge av høye rentekostnader eller valutasvingninger, kan underskuddet nå tas med ut av ordningen og benyttes senere år, enten i det konkrete selskapet eller gjennom konsernbidragsordningen. Vær imidlertid klar over at et tidligere rederibeskattet selskap ikke kan motta konsernbidrag med skatteeffekt de første to årene etter at man har trådt ut av rederibeskatningsordningen.

                                                  ***

Dette innlegget er skrevet at Kjetil Raknerud og Magne Hop.

Interesseområder: Næringsbeskatning

Dele artikkelen:

Magne Hop

Magne Hop
Jeg har jobbet som advokat hos PwC de ti siste årene. Før dette jobbet jeg seks år i Skatteetaten. Jeg arbeider med ulik forretningsjuridisk rådgivning med hovedvekt på både nasjonal og internasjonal skatterådgivning, selskapsrett og prosedyre. I finansbransjen fokuserer jeg mest på forsikring, særlig i skjæringspunktet mellom skatt- og regulatoriske forhold.
magne.hop@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter