Høyesteretts dom i IKEA-saken - debt pushdown og internprising

Den 18. oktober 2016 avsa Høyesterett dom i IKEA-saken. Spørsmålet var om gjeldsrenter på et konserninternt lån skulle nektes fradragsført med hjemmel i skatteloven § 13-1 (armlengdeprinsippet), eventuelt etter den ulovfestede gjennomskjæringsregelen i skatteretten. Lånet ble tatt opp i forbindelse med en selskapsrettslig omorganisering av foretakets eiendomsportefølje.

Oppsummering

Det omtvistede rentefradraget knyttet seg til finansieringen av et konserninternt aksjekjøp der Ikea Handel og Eiendom AS («IKEA») i realiteten kjøpte tilbake en eiendomsportefølje de selv eide før omorganisering.

Omorganiseringen startet med at det nederlandske morselskapet Ingka Pro Holding BV stiftet et nytt holdingselskap ved navn Ikea Eiendom Holding AS og syv selskaper som ble opprettet for å eie hver sin eiendom. Eiendommene ble deretter utfisjonert fra Ikea Handel og Eiendom AS og overtatt av eiendomsselskapene. Senere ble aksjene i eiendomsselskapene overført fra Ingka Pro Holding BV til Ikea Eiendom Holding AS ved tingsinnskudd. Til sist kjøpte Ikea Handel og Eiendom AS Ingka Pro Holding BVs aksjer i Ikea Eiendom Holding AS til den regnskapsførte inngangsverdien på 2 132 530 000 kroner. Kjøpet ble finansiert ved at Ikea Handel og Eiendom AS tok opp et konserninternt lån i den belgiske konsernbanken Ikea Service Centre.

Høyesterett konkluderte, i likhet med tingretten og lagmannsretten, med at rentefradraget skulle avskjæres. Høyesterett avviste at skatteloven § 13-1 kunne brukes i et tilfelle som dette og avgjorde saken ut fra ulovfestet gjennomskjæring.

Kommentarer

IKEA-saken adresserer to sider av skattemessig gjennomskjæring.

For det første slår Høyesterett ettertrykkelig fast at skatteloven § 13-1 (armlengdeprinsippet) ikke skal være noe alternativ til den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Høyesterett legger til grunn at § 13-1 ikke kommer til anvendelse der disposisjonsrekken omfatter reelle egenkapitaldisposisjoner som lovlig foretas etter norsk aksjelovgivning. De vurderingstemaer den ulovfestede gjennomskjæringsregelen inneholder, er velegnet for å bedømme slike tilfeller. For ordens skyld presiserer Høyesterett at skatteloven § 13-1 kan anvendes på de deler av en slik disposisjonsrekke som bestemmelsen rammer, slik som internpris og tynn kapitalisering.

For det andre kommer Høyesterett til at rentefradraget skulle avskjæres med hjemmel i ulovfestet gjennomskjæring. Selv om det forelå en forretningsmessig begrunnelse for omstruktureringen, ble det valgt en metode som utvilsomt var skattemotivert. Fremgangsmåten resulterte i at selskapet påtok seg store kostnader ved kjøpet av eiendommene som selskapet nettopp hadde avstått vederlagsfritt. Disse kostnadene oversteg langt skattebesparelsen selskapet oppnådde gjennom rentefradraget. Måten rekken av disposisjoner ble gjort på, kan derfor ikke ha hatt noe annet formål enn å skape en gjeldsbyrde i Ikea Handel og Eiendom AS som ga grunnlag for et skattemessig fradrag i Norge, hvilket samlet sett var gunstig for konsernet som sådan. Omstruktureringen kunne vært oppnådd uten at selskapet hadde trengt å pådra seg rentekostnader. Transaksjonen manglet dermed nødvendig egenverdi. Etter en totalvurdering kan ikke Høyesterett se at det vil være forenlig med skattereglenes formål å gi selskapet rett til fradrag.

Oversettelse

PwC har engasjert den statsautoriserte translatøren Alison Sollie LLB MSTF til å oversette dommen.