<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Høyesterettsdom om dokumentavgift ved oppløsning av sameie

‹ Tilbake til artikler

pwc

Høyesterett har den 17. mars 2016 avsagt en dom hvor staten ved Kartverket tapte i spørsmål om hvordan dokumentavgift skal beregnes i tilfelle av oppløsning av et sameie som bestod av flere tinglyste eiendommer. Det betyr at loven går foran Stortingets årlige dokumentavgiftsvedtak når dette er til ugunst for borgerne, og motsatt hvis det er til fordel. Dette er godt nytt for skatteyterne og som har stor betydning for en forutsigbar anvendelse av skattereglene.

Faktum

Saken gjaldt beregning av dokumentavgift ved oppløsning av et sameie som bestod av flere eiendommer med flere matrikkelnumre. Sameierne delte sameiet ved at hver enkelt sameier overtok særskilte eiendommer i stedet for å eie disse sammen.

Problemstillingen

I og med at sameierne eide en tinglyst eiendom allerede gjennom sameiet, følger det av både dokumentavgiftsloven og det årlige dokumentavgiftsvedtaket som Stortinget fastsetter i forbindelse med statsbudsjettet, at det skal gjøres fradrag i avgiften for den eksisterende eierdelen. Spørsmålet var om fradraget skulle beregnes av eierandelen i hele sameiet eller bare i den eiendommen som hver enkelt mottok ved oppløsningen.

Problemet var at loven sier at fradraget skulle gjelde hele sameiet, mens det årlige avgiftsvedtaket tilsier at det skulle baseres på andelen i den enkelte eiendommen. Altså en forholdsvis klassisk motstrid mellom to rettskildefaktorer.

Høyesterettsdom

Høyesterett sier i dommen: “Stortinget i sine avgiftsvedtak kan gi regler som er gunstigere for borgerne enn det som følger av dokumentavgiftsloven.”

Og videre: ”I vårt tilfelle fremstår imidlertid Stortingets avgiftsvedtak § 2 første ledd bokstav d som ugunstigere for borgerne enn dokumentavgiftsloven § 7 femte ledd.” ... at dersom det skal legges til grunn at Stortinget i et avgiftsvedtak har fraveket dokumentavgiftsloven til borgernes ugunst, må det fremgå klart av avgiftsvedtaket eller dets forarbeider at nettopp det har vært meningen. …. Jeg kan derfor ikke se at det verken av Stortingets avgiftsvedtak eller av dets forarbeider klart fremgår at man har tatt sikte på å fravike dokumentavgiftsloven § 7 femte ledd til borgernes ugunst. Av den grunn er jeg kommet til at de ankende parter må kunne påberope seg sistnevnte bestemmelse.”

Det betyr at loven går foran det årlige vedtaket når vedtaket er til ugunst for borgerne, og motsatt hvis det er til fordel. Det er altså en ren anvendelse av det såkalte legalitetsprinsippet. Dette er godt nytt for skatteyterne og som har stor betydning for en forutsigbar anvendelse av skattereglene.

Hele dommen kan leses her.

Trend?

Flere dommer i den senere tid har gått i skatteyternes favør, og jeg vil eksempelvis nevne dommene som slår fast at:

  • det kan gjennomføres fisjon av selskap i forbindelse med salg av en eiendom, og hvor salget av aksjer i selskapet med eiendommen skjer skattefritt innenfor fritaksmetoden
  • samme inntekt skal kun skattlegges én gang
  • ved flere lovlige alternativ kan skattyter (i det konkrete tilfellet gjaldt det arveavgift) velge det for han gunstigste alternativ uten at det er illojalt

Jeg mener disse høyesterettsdommene er utslag av et utviklingstrekk hvor skatteyternes rettssikkerhet er noe styrket de senere år.

Dag Saltnes

Dag Saltnes

Jeg heter Dag Saltnes og har jobbet som advokat i Bergen siden 1987, og de siste 10 årene i PwC i Bergen. Vi leverer juridiske tjenester til norske og utenlandske kunder i privat og offentlig sektor innen de fleste bransjer, men jeg fokuserer mest på bank, finans og forsikring. Jeg jobber med skatterådgivning, selskapsorganisering og andre endringsprosesser som kjøp/salg av virksomheter/eiendommer. Jeg har også erfaring fra prosedyre i alle rettsinstanser i Norge inkludert Høyesterett, voldgift og mekling i tvister.

My name is Dag Saltnes. I have worked as an attorney of law in Bergen, Norway since 1987, and since 2005 as partner in PwC. We provide legal services to domestic and international clients in the private and public sectors; within most industries. My focus is mainly on the financial services industry. My areas of work are tax, corporate, contract and regulatory services related to changes due to transactions or regulatory requirements. As qualified lawyer with admission to meet before all levels of the Norwegian courts including the Supreme Court, I also work with litigation and arbitration.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Statsbudsjettet 2020 - avgifter, toll og særavgifter

Statsbudsjettet for 2020 ble lagt frem kl 10.00 i dag. Som forventet blir 350 kroners grensen ved import av varer til forbrukere fjernet. ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Hva vil skje med sjokolade- og brusavgiften?

Det var sterke reaksjoner da særavgiftene på henholdsvis sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer ble økt med henholdsvis 80% ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Statsbudsjettet 2019 - avgifter, toll og særavgifter

  Endringer i sjokoladeavgiften og flypassasjeravgiften er de mest interessante punktene på avgiftsområdet i Statsbudsjettet for 2019. I ...

Les artikkelen