<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Hva vil skje med sjokolade- og brusavgiften?

damil-gettyimages-500046275-1600 ‹ Tilbake til artikler

Det var sterke reaksjoner da særavgiftene på henholdsvis sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer ble økt med henholdsvis 80 % og 40 % i statsbudsjettet for 2018. I forslaget til budsjett for 2019 har regjeringen delvis trukket i nødbremsen ved å reversere avgiftsøkningen på sjokolade- og sukkervarer, mens det ikke er foreslått endringer i avgiften på drikkevarer. Regjeringen lovet imidlertid å sette ned et utvalg som skal vurdere disse avgiftene nærmere, og i forrige uke ble det gjort.

Fra luksusavgift til en god inntektskilde for staten

Både særavgift på sjokolade- og sukkervarer og særavgift på alkoholfrie drikkevarer ble innført tidlig på 1920-tallet og bakgrunnen var at dette ble ansett å være luksusprodukter godt egnet for beskatning. Avgiftene er altså først og fremst begrunnet med at de skal gi staten inntekter, men særlig i de senere år er disse avgiftene i tillegg gitt en helse- og ernæringsmessig begrunnelse.

Særavgiften på sjokolade- og sukkervarer omfatter i grove trekk typiske godterier, både sukkerholdige og en del sukkerfrie. I tillegg omfattes kjeks og småkaker, dersom de er overtrukket av sjokolade/ sukkerholdig masse eller dersom de inneholder mer enn en bestemt andel av slik masse. Avgiftsplikten er i hovedsak knyttet til varenummer i tolltariffen.

Særavgiften på alkoholfrie drikkevarer omfatter drikkevarer, både med og uten kullsyre, som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff og tilsvarende sirup som brukes til fremstilling av alkoholfrie drikkevarer. Avgiften omfatter også saft, sirup og konsentrat basert på frukt, bær eller grønnsaker uten tilsatt sukker.   

Utvalget som nå er oppnevnt av regjeringen skal levere sin innstilling i april neste år, slik at vurderingene kan inngå i regjeringens arbeid med neste års budsjett. Mange i bransjen opplever at det er et behov for en gjennomgang av disse særavgiftene og resultatene fra utvalgets arbeid imøtesees med spenning. 

Økt grensehandel

Det oppstod en ensartet og unison protest da regjeringen gjennom budsjettforliket for et år siden økte avgiftene med henholdsvis 80 % og 40 %. Sammen med den tollfrie kvoten på kr 350 ga avgiftsøkningen virkelig gode konkurransevilkår for utenlandske leverandører sammenlignet med de norske aktørene. Særlig svenske nettbutikker har i løpet av året som har gått kapret markedsandeler i Norge ved å selge tilpassede “pakker” av brusbrett og/eller godterier på nett, men levert “på døra” med bud for kr 349. Blant annet på bakgrunn av avgiftene har norske leverandører rett og slett blitt parkert. Virke har den senere tid hatt en kampanje i media, hvor de anmoder finansministeren om å få konkurrere på like vilkår. Gjennom budsjettforliket for i år ble det enighet om å fjerne den tollfrie “350 kr- grensen”, men først fra 2020. Det vil åpenbart redusere fordelen for nettbutikkene.  

Det er imidlertid ikke bare utenlandske nettbutikker som truer norske produsenter. Grensehandelen tar også en stor del av kaka, ikke minst for de varer hvor det er betydelige avgifter i Norge. Hvem har ikke vært i Strømstad og sett nordmenn med store handlekurver fyllt opp over randen med brusbrett og godterier?

Avgift for å fremme folkehelse; like produkter bør avgiftsbehandles likt

Avgiftsøkningen på godteri og brus i 2018 ble i tillegg til provenyhensyn, begrunnet med at økningen skulle ha et helse- og ernæringsmessig formål. Utvalget som regjeringen nå har oppnevnt skal blant annet vurdere om avgiftene i større grad enn i dag kan utformes slik at de tar bedre hensyn til helse- og ernæringsmessige formål. Regjeringen ønsker altså å finne tiltak som kan bidra til å redusere forbruket av usunne produkter. Særlig sjokoladeavgiften kan fremstå som noe tilfeldig i forhold til hvilke produkter som er omfattet. Is og bakverk som for eksempel wienerbrød, er ikke omfattet av avgiftsplikten. Vi stiller også spørsmål ved om sjokolade er et mer luksusprodukt og derav berettiget avgift, enn hva for eksempel potetgull er. Et annet eksempel som viser hvor kunstige skillet er mellom produkter som er avgiftsbelagt og de som ikke er det gjelder marsipan. Dersom jeg kjøper en marsipangris må jeg betale avgift, men om jeg heller kjøper en kilo marsipan omfattes ikke denne av avgiften.

Særavgiften på alkoholfrie drikkevarer omfatter som nevnt drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. Avgiften påvirkes ikke av mengden sukker eller søtstoff, slik den gjør i enkelte andre land. Drikkevarer som kun inneholder naturlig sukker er ikke omfattet av avgiften. Avgiften oppleves derfor som svært urettferdig for enkelte og det er flere som tar til orde for endringer i regelverket. En nærmere vurdering av vareomfanget sammen med en differensiering av avgiften ut fra sukkerinnhold, vil nok bli ønsket velkommen.  

Avgift med ernæringsmessig formål?

I den grad sjokolade- og sukkervareavgiften og særavgift på alkoholfrie drikkevarer skal ha andre formål enn å skaffe staten inntekter, bør de innrettes annerledes enn i dag. Dersom det skal tas hensyn til helse- og ernæring, bør nok vareomfanget for avgiftsplikten gjøres mer omfattende enn hva tilfellet er. I et helseperspektiv er det ikke sikkert det hjelper å avgiftsbelegge sjokolade, dersom produktet som ligger ved siden av i butikkhyllen er uten avgift. Det er derfor viktig å innrette avgiftene rettferdig slik at beslektede usunne varer er omfattet av særavgiften, eller ikke. Det første skrittet på veien kan derfor være å gjøre en generell vurdering av mat og næringsmidler med innhold av sukker og eventuelt andre usunne tilsetningsstoffer, og kanskje bruke dette som utgangspunkt for en særavgift? Dersom en ønsker å redusere forbruket av sukker i et helseperspektiv, bør også særavgiften på sukker (sukkeravgiften) etter min mening inngå i vurderingen.    

Det er vel og bra at politikerne iverksetter tiltak med helse- og ernæringsmessige formål, men med tilnærmet fri flyt over grensen for dagsreisende risikerer man at man biter seg selv i halen. En stor andel av Norges befolkning har anledning til regelmessig å dra på handletur til Sverige. Alle som har vært på en slik tur, har erfart at det stort sett er nordmenn som handler i de store kjøpesentrene nær grensen. Jo høyere avgiftene er i Norge, jo større vil insentivet for nordmenn være for å legge igjen betydelige beløp i Sverige i stedet for til norske produsenter. Når man er på en slik tur til Sverige er det lett å handle litt mer, enn hva man ellers ville gjort om f.eks brusen var tilgjengelig til omtrent den samme pris hjemme. Jeg tror derfor at i dagens samfunn vil avgiftsøkninger ha begrenset effekt i et helse- og ernæringsperspektiv for veldig mange.

Dersom myndighetene velger å opprettholde et høyt avgiftsnivå på godterier og brus med det formål å redusere forbruket av slike varer, bør det også følges opp med å gjeninnføre kvoter på slike varer etter tollovens bestemmelser om reisegods, på tilsvarende måte som det er for alkohol, tobakk og kjøttvarer. Dette vil kunne redusere grensehandelen og delvis ivareta interessene til norske produsenter.

En bredere gjennomgang av særavgiftene bør gjennomføres

Etter å ha jobbet blant annet med særavgifter i mange år, savner jeg en bredere gjennomgang av særavgiftene og gjerne at man i større grad ser flere særavgifter i sammenheng. Slik jeg nevner over, tror jeg høye særavgifter vil ha begrenset helsemessig effekt i form av redusert forbruk, da mye tilsier at varer belagt med høye avgifter vil være gjenstand for økt grensehandel. Jeg tror derfor det er viktig å finne et avgiftsnivå som medfører at prisdifferansen mellom Norge og våre naboland ikke blir for stor på de produktene det gjelder.

Som nevnt innledningsvis er disse særavgiftene historisk begrunnet med et ønske om å skattlegge luksusprodukter. Etter dagens forhold vil oppfølging av enkelte av anbefalingene fra Grønn skattekommisjon være bedre egnet for å skaffe staten inntekter. Dersom man i større grad avgiftsbelegger utslipp og miljøskadelige aktiviteter, vil det eneste virkemidlet for å unngå å betale høye miljøavgifter være å redusere sine utslipp. Dette vil komme de neste generasjoner til gode. Miljøavgifter er derfor bedre egnet for at staten skal sikre sitt proveny, enn hva det er å kreve høye avgifter av norske sjokolade- og brusprodusenter.  

Kjetil Øpstad

Kjetil Øpstad

Jeg heter Kjetil Øpstad og jeg jobber som tollrådgiver i Advokatfirmaet PwC. Jeg har arbeidet i PwC siden 2014, og til daglig jobber jeg med rådgivning om særavgifter, toll og innførselsmerverdiavgift.

Med 18 års erfaring fra Tollvesenet, hvor jeg har jobbet som spesialrevisor både i lokalforvaltningen og i Toll- og avgiftsdirektoratet, har jeg bred og variert erfaring med særavgifter, toll og innførselsmerverdiavgift. Dette kan være et komplekst område, men med min bakgrunn fra både den praktiske siden i en tollregion og på et mer strategisk nivå i direktoratet har jeg god erfaring å spille på. Jeg bistår derfor gjerne med generell rådgivning, utforming av søknader eller klager på vedtak, i forbindelse med bokettersyn med videre.

My name is Kjetil Øpstad and I work as a Customs advisor at PwC Tax and Legal Services. I have worked for the Customs authorities for 18 years, and as an educated Customs officer and Customs auditor, I work mainly with issues related to import/export of goods, customs/excise duties and import-VAT. I have been associated with the VAT, Customs and World Trade department of the Law firm since 2014, and assist clients with advice and compliance with obligations and regulations related to import/export of goods and excise duties. If any questions or comments, feel free to contact me.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Skatte- og avgiftsnyheter i statsbudsjettet for 2024

Statsbudsjettet for 2024 ble lagt frem kl 09.00 i dag. Her følger en oversikt over de viktigste forslagene til endringer på skatte- og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Kan spare 45 MNOK i året på forenklet momsregistrering (VOEC)

Det svenske selskapet Boozt har nettopp vunnet en sak mot Skatteetaten i Oslo tingrett. Boozt fikk medhold i at selskapet har rett til ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Import av bearbeidede landbruksvarer - Utnytter du mulighetene i RÅK-ordningen?

Råvarepriskompensasjon eller RÅK som det forkortes, har til formål å utjevne konkurransevilkårene for produsenter av bearbeidede ...

Les artikkelen