Hvordan coronaviruset kan føre til økt beskatning for utestasjonerte

For ansatte på utestasjonering vil dobbeltbeskatning ofte unngås ved bruk av ettårsregelen. Vilkårene for bruk av denne regelen vil påvirkes av arbeids og oppholdsmønsteret. Vi har i et tidligere blogginnlegg 11 mars varslet at vi ville ta opp med skattemyndighetene om å se bort fra ett av vilkårene, slik at de som er hjemme i Norge på grunn av Coronaviruset ikke kommer dårligere ut. Svaret kom i form av en prinsipputtalelse 1. april.

Personer bosatt i Norge som reiser på arbeidsopphold utenfor Norge vil risikere å bli skattepliktig i arbeidslandet. Samtidig så opprettholdes skatteplikten til Norge, og Norge vil også som regel være bostedsland etter skatteavtalen. Det vil derfor være Norge som skal lempe på en eventuell dobbeltbeskatning.

I de fleste tilfeller så vil metoden for slik lemping etter skatteavtalen være å kreve utenlandsk skatt kreditert mot norsk skatt. 

Eks:

*Norsk skatt fratrukket utenlandsk skatt + utenlandsk skatt

I mange tilfeller vil det være gunstigere å benytte en internrettslig regel som gir adgang til å sette ned norsk skatt med den forholdsmessige delen som faller på inntekt opptjent i utlandet. Denne regelen kalles ettårsregelen av det sentrale vilkåret at arbeidsoppholdet i utlandet må vare i minst ett år.

Eks:

**Norsk skatt bortfaller og den ansatte betaler bare utenlandsk skatt

Vilkårene for bruk av ettårsregelen er ikke bare oppholdets lengde. Det finnes enkelte andre vilkår også. Det første er at oppholdet må være sammenhengende. Det andre er at opphold i Norge må være begrenset til i snitt ikke mer enn 6 dager pr måned. Det tredje er at Norge ikke må være tillagt eksklusiv beskatningsrett etter skatteavtale. 

Avklaringene som nå har kommet knytter seg både til sammenhengendevilkåret og til tillatte arbeidsdager.

Allerede i eksisterende lovregulering så finnes det et unntak som gir rett gjennomsnittlig opphold i Norge på inntil 9 dager dersom dette skyldes forhold som var upåregnelige når utenlandsoppholdet startet. Det må være årsakssammenheng mellom økt opphold i Norge og forholdene som tilsier dette oppholdet. Skatteetaten legger til grunn at årsakssammenhengen er tilstrekkelig så lenge den ansatte har fulgt UD’s reiseråd. Det vil derfor ikke være behov for ytterligere sannsynliggjøring. Personer som har returnert til Norge i tråd med reiserådene behøver derfor ikke bekymre seg for om oppholdet anses sammenhengende eller ikke. Reiste man hjem før reiserådet for det aktuelle landet kom, eller man oppholder seg i Norge etter at reiserådet endres, vil evt. upåregnelige forhold for disse periodene måtte vurderes separat.

Vi hadde nok håpet at skatteetaten utvidet adgangen til opphold i Norge ut over de 9 dagene også. Dersom koronarestriksjonene drar ut i tid, vil det være naturlig at etaten vurderer dette.

Mange er ikke klar over at vilkårene for ettårsregelen også kan være brutt dersom man oppholder seg i Norge sammenhengende over lengre tid. Særlig er dette aktuelt når man bruker perioden i Norge til å jobbe. Er arbeidsoppholdet utenfor Norge ikke sammenhengende, må forholdene før og etter arbeidsperioden i Norge vurderes separat med hensyn til om vilkårene for bruk av ettårsregelen er oppfylt.  

Skatteetaten har nå uttalt at et opphold i Norge under koronarestriksjoner, hvor man utfører arbeid fra hjemmekontor ikke vil avbryte utenlandsoppholdets sammenhengende karakter. Dvs at den eneste regelen man da trenger å forholde seg til er opphold under 9 dager i snitt under hele utenlandsoppholdet.

For enkelte personer så vil imidlertid suspenderingen av sammenhengendevilkåret slå negativt ut. Dette gjelder personer som har utestasjoneringer hvor opphold i utlandet både før og etter koronarestriksjonene overstiger ett år og personen har innrettet seg slik at man er tett opptil 6 dager i snitt pr måned i Norge. Dersom det økte oppholdet i Norge nå gjør at vedkommende i snitt oppholder seg mer enn 9 dager pr måned i Norge, kan ettårsregelen ikke brukes for noen del av utestasjoneringen. 

Skatteetatens vurdering er etter vårt syn likevel fornuftig, da arbeidstakeren ikke kan tilpasse seg vilkårene for bruk av ettårsregelen dersom sammenhengendevilkåret hadde tilsagt avbrudd. Hadde konsekvensen av koronarestriksjonene vært et avbrudd kunne mange personer altså ikke for noen del av utestasjoneringen ha brukt ettårsregelen. For de personene som nå vil få mer enn 9 dager pr mnd i Norge så finnes det tilpasningsmuligheter. Disse er:

• Mindre opphold i Norge etter at restriksjonene er opphevet eller 
• Utestasjoneringen avsluttes og personen tilbys en ny utestasjoneringskontrakt når vedkommende på nytt kan reise ut.

En avslutning av utestasjoneringen vil også medføre at ytelser og rettigheter som er tilknyttet utestasjoneringen må opphøre med mindre det samme følger av vedkommendes norske kontrakt. 

Vår oppfordring er derfor at bedriftene skaffer seg en oversikt over hvilke personer som blir berørt og passer på at man iverksetter nødvendige tilpasninger i avtalene for berørte personer før det er for sent. 
                                                                        ***
Dette blogginnlegget er skrevet av Torbjørn Sven Stokke.