<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Hvordan unngå tilleggsavgift på arbeidsgiveravgiften?

‹ Tilbake til artikler

Skatteretten er ikke enkel. Ofte oppstår det tilfeller hvor både personer og selskaper er usikre på riktig skattemessig behandling. Er det eksempelvis fradragsrett for en kostnad, eller er en inntekt skattepliktig? Hvordan håndterer man denne usikkerheten? Det man er mest redd for er i mange tilfeller det store tilleggsskattespøkelset.

Heldigvis har lovgiver gitt oss "lov" til å være usikre, så lenge vi er åpne og ærlige om det. Det er bra.

Hvis man for eksempel er usikker på om en kostnad er fradragsberettiget kan man kreve fradraget i selvangivelsen, men man må da i selvangivelsen også gi "riktige og fullstendige" opplysninger om de faktiske forhold slik at skatteetaten har forutsetninger for å kunne ta stilling til om skattyter har foretatt en riktig vurdering eller ikke, og i hvert fall nok informasjon til å stille oppfølgingsspørsmål. Gjør man det har ikke skatteetaten noe grunnlag for å ilegge tilleggsskatt dersom de er uenig i vurderingen som er gjort.

Det skjer selvsagt like ofte at en utbetaler er usikker på om en utbetaling til en person eller et selskap burde ha vært inntatt i grunnlaget for arbeidsgiveravgift eller ikke. Det kan eksempelvis være ved utbetalinger til næringsdrivende, hvor man kan være usikker på om vedkommende i realiteten er en lønnsmottaker. Det kan være i tilfeller hvor man er usikre på om avkastning på en investering ansatte har gjort skal behandles som lønn eller kapitalinntekt. Det kan være dersom man er usikker på om grensene for firmabilbeskatning er overtrådt eller om unntaksreglene for biler som ikke er egnet til privat bruk kan anvendes. Eller man har påspandert kunder og er ganske sikker på at man er under grensen for skatteplikt. Dette er bare noen av mange eksempler der det er naturlig at mange klør seg i hodet, men hvor man er nødt til å ta en beslutning på om beløpet skal innberettes som lønn og dermed inkluderes i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.

Reglene om arbeidsgiveravgift reguleres av folketrygdloven. Folketrygdloven henviser til ligningslovens regler om tilleggsskatt, som gis anvendelse for tilfeller hvor det er unndratt arbeidsgiveravgift. Altså – bare man gir riktige og fullstendige opplysninger så har man lov til å være usikker… Spørsmålet er bare hvor i all verden man skal gi disse opplysningene i forbindelse med avgiftsrapporteringen, eller unnlatelse av sådan?

Terminrapporteringen for arbeidsgiveravgift skjer nå via A-meldingen i Altinn. Her er det ingen opplysningsfelter eller andre steder man kan uttrykke tvil. Den endelige fastsettingen av årlig arbeidsgiveravgift skjer ikke i forbindelse med noen selvangivelse, næringsoppgave eller annet, men ved den terminvise rapporteringen gjennom året.

Jeg forstår at man i effektiviseringens og automatiseringens navn ikke har ønsket å åpne for et fritekstfelt ved avgiftsrapporteringen, men jeg savner noen klare retningslinjer på hvordan opplysningsplikten kan oppfylles for arbeidsgivere eller andre som er i tvil om en ytelse skal inkluderes i avgiftsgrunnlaget eller ei. Ønsker skatteetaten at man skal skrive et brev? Eller skal man bruke vedlegg til selvangivelsen til utbetaler til dette formålet selv om avgiften ikke fastsettes via selvangivelsen? Eller forventes det at tvilstilfellene avklares ved anmodning om forhåndsuttalelser? Det kan da vel ikke kreves at man må inkludere beløpet i avgiftsgrunnlaget, og deretter påklage avgiftsfastsettelsen! 

Mitt syn er at skatteetaten bør være veldig forsiktig med å anvende tilleggsavgift i tvilsomme saker, også der det er snakk om rettsvillfarelse eller andre årsaker som tradisjonelt ikke faller i kategorien unnskyldelige grunner. Skatteetaten bør også godta at opplysningsplikten er oppfylt der man har forsøkt å gi informasjon på et eller annet nivå – enten i selskapsselvangivelse, personlig selvangivelse eller annet sted.

                                                                      ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Therese Karoline Larsen. 

Torbjørn Sven Stokke

Torbjørn Sven Stokke

Jeg heter Torbjørn Stokke og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg jobber med de fleste spørsmål som dukker opp i forbindelse med internasjonal mobilitet av arbeidskraft. Det er likevel ikke til å komme bort fra at jeg engasjerer meg aller mest i internasjonal personbeskatning. Jeg har også en god del erfaring innenfor nasjonal personbeskatning og kan være en god diskusjonspartner også her.

Jeg startet min arbeidskarriere med personbeskatning i Skattedirektoratet. Senere har jeg fått erfaring fra to andre revisjons- og rådgivningsfirmaer samt som intern skatterådgiver i Aibel, før jeg fant veien til PwC.

Enkelte ganger så dukker det opp spørsmål, nye lovregler, endret praktisering, rettssaker eller enkeltvedtak som virkelig engasjerer. Når jeg blir engasjert så har jeg et formidlingsbehov. Du kan være trygg på at kommer det et blogginnlegg fra meg, så står det en engasjert skatteadvokat bak!

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Kontantstøtte for næringslivet - oppdateringer

Regjeringen har foretatt enkelte oppdateringer i regelverket om kompensasjon for næringslivet som følge av omsetningsfall. Basert på ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Skatte- og avgiftsnyheter i Revidert nasjonalbudsjett for 2020

Revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble lagt frem kl 10.45 i dag. Hovedinntrykket er at det ikke er noen vesentlige endringer på skatte- og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Kontantstøtte for næringslivet - forskriften har kommet -10 viktige oppdateringer

17. april kom forskrift til lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall. Forskriften ga flere avklaringer og ...

Les artikkelen