<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

I disse internasjonale tider så er det bare å ta med seg pc’en og jobbe hvor som helst – eller er det egentlig det?

Av Kristin Jacament , 28. juni 2016

pwc.jpg

Når en person arbeider innenfor EU/EØS området følger plikten til å betale trygdeavgift og arbeidsgiveravgift trygdemedlemskapet til den ansatte. Imidlertid har både arbeidsgivere og ansatte ofte et lite bevisst forhold til trygdetilhørigheten, og hvor selskapet og den ansatte har rettigheter og forpliktelser. Man legger som oftest til grunn at dersom man bor i Norge og skatter her så er man også medlem i folketrygden. Det behøver slett ikke være tilfellet!

I hvilke tilfeller er dette aktuelt?

Flere og flere arbeider på tvers av landegrensene. Vi ser hyppig eksempler på personer som har en internasjonal stilling med faste arbeidsdager i andre EØS land, eller hvor personen har kundeansvar for flere europeiske land hvor det er fastlagt i arbeidskontrakten at vedkommende for eksempel skal arbeide 30% i Sverige, 30% i Danmark og 40% i Norge. En person med fast arbeidssted i et land kan ha personalansvar for ansatte i andre EØS-land eller verv som styremedlem. Dette kan medføre faste møter samt oppfølging i utlandet. Videre er det mange arbeidstakere for eksempel i helsesektoren og bygg- bransjen som arbeider på tvers av landegrensene. Det kan også være at man som nordmann ofte jobber fra “hytta” i Spania...

Dette gir ofte uklare trygdeforhold. Hvor skal den ansatte betale trygdeavgift? Hvor opptjener man rettighetene sine? Hvor skal arbeidsgiver betale arbeidsgiveravgift? Medfører arbeid over landegrensene andre forpliktelser i de ulike landene? Her er det all mulig grunn til å følge med i timen og gjøre god research.

Internasjonale trygderegler

Trygdeforordningen innenfor EØS gir regler om hvilket lands lovgivning som skal komme til anvendelse for personer som på grunn av sin yrkesaktivitet må forholde seg til mer enn ett medlemsland. Disse kalles for lovvalgsreglene. Det er et overordnet prinsipp ved trygdekoordineringen at en person kun skal være omfattet av trygdelovgivningen i ett medlemsland for samme tidsrom. Det betyr ikke at medlemslandenes trygdeordninger skal være like, men forordningen skal avgjøre hvilket lands trygderegler man skal være omfattet av, og dermed hvor alle trygdeavgifter skal betales. Individenes trygdemessige tilhørighet henger videre sammen med hvor en arbeidsgiver skal betale arbeidsgiveravgift (der det er aktuelt).

Trygd i landet man jobber

Etter hovedregelen i forordningen om trygd skal arbeidstakere som er statsborgere i et EU/EØS-land være omfattet av trygdelovgivningen i det landet arbeidet utføres. Dette gjelder selv om arbeidstakeren bor i et annet land, og selv om arbeidsgiveren har kontor i et annet land.

Arbeidstakere som kun arbeider i Norge og arbeidstakere som kun arbeider i Sverige skal dermed være omfattet av de respektive lands trygderegler. Imidlertid finnes det flere unntak. Det vanligste er utsendingsbestemmelsene hvor den ansatte sendes ut fra sin norske arbeidsgiver for å arbeide på vegne av denne i en begrenset periode i et annet land innenfor EØS. Medlemskapet dokumenteres ved trygdebekreftelse - blankett A1 (foreløpig i papirform) som fremlegges for bo og/eller arbeidslandets myndigheter. Eksempelvis vil en A1 fra Sverige som bekrefter trygdemedlemskap i Sverige kunne brukes som dokumentasjon overfor norske skattemyndigheter slik at man ikke må betale trygdeavgift og arbeidsgiveravgift i Norge.

Jobb i flere land

Det er nokså greit når man kun arbeider i ett land og utsendingsreglene kan komme til anvendelse, men hva om man arbeider i to eller flere EØS-land samtidig – såkalt «multi-state» arbeid?

En arbeidstaker som vanligvis arbeider i to eller flere medlemsland, skal være omfattet av bostedslandets trygdelovgivning dersom han utfører en vesentlig (normalt minst 25 %) del av arbeidet der. Hva som utgjør en” vesentlig del” skal avgjøres ut fra en samlet vurdering av arbeidstakerens virksomhet, men regelverket skal forstås slik at mer enn 25 % alltid er en vesentlig del, og at mindre enn 25 % normalt ikke er det.

Bor man i Norge og jobber 50 % i Sverige og 50 % i Norge, så skal man være medlem av norsk trygd.

Dersom arbeidstakeren ikke utfører en vesentlig del av arbeidet sitt i bostedslandet skal han være omfattet av lovgivningen i det landet der arbeidsgiveren er hjemmehørende eller har sitt forretningssted.

Bor man i Norge og har hjemmekontor en dag i uken i Norge, men pendler til Sverige og jobber der resten av uken for svensk arbeidsgiver, så skal man være medlem av svensk trygd.

Det er bostedslandets trygdemyndigheter som først skal vurdere hvor arbeidstakeren skal være trygdet, samt videreformidle avgjørelsen til de aktuelle arbeidslandene.

Betaling av trygdeavgift

Når en arbeidstaker er omfattet av trygdesystemet i et EU/EØS-land, skal alle trygdeavgifter (trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) betales i dette landet. Dette gjelder uavhengig av om arbeidstakeren betaler skatt til arbeidslandet eller ikke. I Norge utgjør trygdeavgiften 8,2 % og arbeidsgiveravgiften 14,1 % av bruttoinntekt, men disse satsene varierer stort innenfor EØS/EU.

For å unngå doble avgifter, må arbeidstakeren innhente trygdebekreftelse - A1 som dokumentasjon på medlemskapet.

Plikt til å betale trygde- og arbeidsgiveravgifter i utlandet

Norske myndigheter mottar ofte A1 bekreftelser fra ansatte, spesielt innen helsesektoren og bygg og anleggsbransjen i de situasjonene vedkommende er trygdet i utlandet. Dette gir grunnlag for å unnta fra norsk arbeidsgiveravgift, men det innebærer også mulig plikt for arbeidsgivere til å betale arbeidsgiveravgift eller tilsvarende i andre land. Vi har spesielt erfaring med at svenske skattemyndigheter er svært offensive, og følger opp med krav til norske arbeidsgivere på innbetaling av manglende arbeidsgiveravgift til Sverige. Dette oppleves som svært overraskende for mange arbeidsgivere, og kan medføre store merkostnader. Arbeidsgiveravgiften i Sverige er høyere enn i Norge, og varierer mellom 22,21 % til 31,42 %. Det kan medføre mye administrasjon å få rettet opp forholdene i Norge og utlandet. I Norge skal man rette opp i innbetalinger og feilrapportert arbeidsgiveravgift, for deretter å sørge for at man setter opp ny rapportering i utlandet. I tillegg kan det ilegges straffegebyr mv.

Business travellers

Short term business travel er en type internasjonal mobilitet som er økende. Dette gjelder ansatte som stadig er på reisefot. Arbeidsmønsteret deres fører til at det må reises spørsmål om hvor de skal være omfattet trygde- og avgiftsmessig. Denne gruppen arbeidstakere har skapt diskusjon blant medlemsstatene i EØS/EU. Skal de anses som utsendte arbeidstakere eller som «multi-state» arbeidere? Flere land ønsker at disse arbeidstakerne skal betale trygdeavgifter der de/i de landene de arbeider. Det er derfor viktig å få avklart hvor de skal ha sitt trygdemedlemskap. For å unngå krav og innbetalinger i flere EØS/EU land må det søkes om A1 bekreftelse fra landene hvor de ansatte er trygdet. Frem til nylig har vi erfart at de fleste land for short term business travellers utsteder dokumentasjon på trygdeforholdet ved å innvilge dette etter «multi–state» arbeid. Nye signaler varsler derimot om at enkelte land ikke vil utstede A1 ved «multi-state» arbeid dersom det ved søknadstidspunktet ikke klart fremkommer arbeidssted og arbeidsperiode for den ansatte.

Dersom man på forhånd ikke kan angi et fast arbeidsmønster for arbeidsland og tidspunkt  vil det være vanskelig å fastslå trygdetilhørighet, og konsekvensen er at arbeidstakeren får opptjening i hvert enkelt land. Dette er en lite ønskelig situasjon.

Konsekvensene av en slik fortolkning av forordningen vil for:

…..arbeidsgiver kunne medføre:

  •  Forpliktelser i mange land (Det ses bort fra arbeid av marginalt omfang (5%).
  • Uforutsette kostnader i forbindelse med avgifter og registreringer
  • Uforutsette krav fra de ansatte
  • Økning i administrative oppgaver

…...arbeidstaker kunne medføre:

  • Forpliktelser i mange land (Det ses bort fra arbeid av marginalt omfang (5%).
  •  Fragmentert trygdeopptjening i flere land
  • Usikker og uoversiktlig trygdesituasjon
  • Tap av trygderettigheter

Spør først!

Et godt råd på et vanskelig område er å spørre først, vær forberedt når du selv eller dine ansatte arbeider internasjonalt. En ting er pengene som skal betales, men en annen - og for de fleste mye viktigere ting - er rettigheter. For med trygdetilhøringhet følger en rettighetskatalog: hva gjelder og hvilke rettigheter man har er noe de fleste av oss er opptatt av.

Interesseområder: Lønn og personskatt

Dele artikkelen:

Kristin Jacament

Kristin Jacament

Jeg heter Kristin Jacament og jeg jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg er spesialist på trygde- og immigrasjonsområdet i tillegg til at jeg har vært involvert i ulike fagområder i advokatfirmaets Global Mobility avdeling. Videre har jeg lang erfaring fra offentlig og privat sektor, og jeg bistår både store globale og mindre klienter med compliance og rådgivning på trygdeområdet. Regelverket er ofte komplisert, med stadige lovendringer. Målet mitt er derfor å spre kunnskap, samt å gi gode og nyttige råd. Før jeg begynte i PwC har jeg gjennom syv år bygget opp verdifull kompetanse fra mitt arbeid i NAV Internasjonalt.

Ta gjerne kontakt med meg dersom du har noe du lurer på.


kristin.jacament@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter