<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Ikke de store nyhetene i revidert budsjett

Av Therese Karoline Larsen , 11. mai 2016

577A7558_banner.jpg

Forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2016 ble lagt frem i dag 11. mai klokken 11. Det var få forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen. Nedenfor følger en oversikt over de mest sentrale forslagene til endringer. Se i tillegg egen artikkel om forslag til endringer i vindkraftbeskatning her

Personskatt/lønnsområdet

Utvidelse av reglene om beskatning av lån som utbytte - lån fra deltakerlignet selskap til personlig deltaker

Med virkning fra 7. oktober 2015 skal lån fra selskap til personlig aksjonær skattlegges som utbytte hos aksjonæren. Se våre tidligere blogginnlegg om dette her og her.

Regjeringen foreslår nå at reglene for skattlegging av aksjonærlån skal gjelde tilsvarende for lån fra deltakerlignede selskaper til personlige deltakere i slike selskaper. Det vil si at lånet skal beskattes som en skattepliktig utdeling fra selskapet. Begrunnelsen for forslaget er at lån fra aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper til personlige aksjonærer og personlige deltakere skal likebehandles skattemessig.

Reglene for beskatning av lån fra aksjeselskaper til personlige aksjonærer gjelder i dag for lån ytet direkte eller indirekte fra norske aksjeselskaper, samt tilsvarende utenlandske selskaper. Det samme gjelder kreditt til personlig aksjonær fra annet selskap innenfor samme konsern, og der lånene er ytt til aksjonærs nærstående. Disse reglene foreslås som nevnt utvidet til også å gjelde generelt for deltakerlignede selskaper og personlige deltakere i slike selskaper.

Det foreslås at endringen gjelder lån som blir tatt opp fra og med 11. mai 2016. Det legges til grunn at endringene også gjelder for økning av saldo på lån som har blitt tatt opp før dette tidspunktet.

Utvidelse av reglene om beskatning av lån som utbytte - sikkerhetsstillelse

Det foreslås ytterligere en utvidelse av reglene om beskatning av lån fra aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper til personlige aksjonærer og deltakere. Dagens hovedregel omfatter kreditt og sikkerhetsstillelse, mens reglene som gjelder lån gitt fra andre selskaper i samme konsern og lån gitt til aksjonærs nærstående gjelder kun kreditt. Det foreslås at disse reglene nå utvides slik at de både skal omfatte kreditt og sikkerhetsstillelse.

Utsatt formuesskatt ved underskudd

Regjeringen varsler at det i budsjettforslaget for 2017 vil bli foreslått en midlertidig og avgrenset ordning med utsatt betaling av formuesskatt for eiere av bedrifter som går med regnskapsmessig underskudd. Reglene tar sikte på å gjelde fra inntektsåret 2016, dvs. for formuesskatt som betales i 2017. 

Eiendomsskatt

  • Unntaksmulighet for fritidseiendom:
    Det foreslås at den enkelte kommune kan avgjøre å frita fritidseiendommer for eiendomsskatt. Unntaksmuligheten vil gjelde eiendommer som i matrikkelen er kategorisert som “fritidsbygg”. Den faktiske bruken vil derfor ikke være avgjørende. Dette vil i følge departementet gi de kommunene som ønsker det mulighet til å tiltrekke seg hyttebyggere.
  • Makssats på to promille ved første gangs utskriving:
    Etter gjeldende rett skal makssatsen på to promille kun anvendes ved første gangs utskriving av eiendomsskatt, uavhengig av hva det utskrives eiendomsskatt på innen lovens rammer. Departementet foreslår at dette også skal gjelde de eiendommene som blir omfattet av eiendomsskatt etter at en kommune har utvidet sitt utskrivingsgrunnlag - eksempelvis dersom en kommune utvider grunnlaget fra “verk og bruk” til å gjelde eiendom i hele kommunen.

Næringsbeskatning

Mindre justering i skattereglene for verdipapirfond 

Med virkning for inntektsåret 2016 er det gitt nye skatteregler for verdipapirfond. I forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslås det to mindre justeringer i dette regelverket. 

Den første justeringen gjelder reglene om skjerming for part i verdipapirfond. Etter gjeldende regler inntatt i skatteloven § 10-20 femte ledd er det bare den delen av andelens inngangsverdi som tilsvarer aksjeandelen i ervervsåret, som er skjermingsgrunnlag. Forøvrig bygger reglene på sjablong. Etter sjablongen skal fond med aksjeandel over 80 % behandles som om de bare eier aksjer, og fond med mindre enn 20 % som om de bare eier andre verdipapir. Lovteksten er imidlertid ikke klar på om denne sjablongen også skal gjelde ved utregning av skjerming. Det foreslås nå at sjablongen også skal bli brukt ved utregning av skjerming. Løsningen vil eksempelvis innebære at skjerming blir gitt for hele kostprisen for andelen, når aksjeandelen ved erverv var over 80 %. 

Den andre justeringen gjelder forholdet mellom skattereglene for verdipapirfond og reglene om oppjustering av aksjeutbytte og aksjegevinst som gjelder fra og med 1. januar i år. I skatteloven § 10-20 foreslås det presisert at oppjustering bare skal skje for den delen som samsvarer med beregnet aksjedel i fondet.

Merverdiavgift

Flypassasjeravgift

Det fremgår av revidert budsjett at Regjeringen fremdeles planlegger innføring av en flypassasjeravgift fra 1. juni. Opprinnelig skulle avgiften innføres i april i år, men dette ble utsatt, da EFTAs overvåkningsorgan varslet at endringen kunne innebære ulovlig statsstøtte. Vi har skrevet mer om avgiften, utsettelsen og signalene fra ESA i dette innlegget.

ESA har gitt uttrykk for at de vil behandle saken raskt. Regjeringen har derfor fremdeles tro på å få innført avgiften fra 1. juni selv om de da er avhengige av en (“positiv”) tilbakemelding fra ESA i løpet av de tre neste ukene. 

Slutt på mva på mat som gis bort fra 1. juli 2016

I tråd med forslaget i budsjettet opphører plikten til å beregne mva etter reglene om uttak når mat gis bort. Se nærmere om forslaget i budsjettet i vårt tidligere blogginnlegg

Det er verdt å merke seg at den som gir bort maten ikke på noen måte må oppnå en motytelse for å være omfattet av det nye fritaket. Dersom eksempelvis en matkjede gir bort mat til en frivillig organisasjon og blir profilert på hjemmesiden til denne frivillige organisasjonen kan det likevel bli avgiftspliktig. 

Det er også et krav om at mottaker er registrert i Enhetsregisteret og skal dele ut matvarene på veldedig grunnlag. 

Forfatterne av dette innlegget er Therese Karoline Larsen (personskatt), Knut Ekern (næringsbeskatning) og Marit Barth (merverdiavgift). 

Interesseområder: Lønn og personskatt

Dele artikkelen:

Therese Karoline Larsen

Therese Karoline Larsen

Jeg heter Therese Karoline Larsen og jeg jobber som advokat og partner i Advokatfirmaet PwC. Mitt spesialområde er alle de skattespørsmål som kan oppstå i arbeidsgiver-/arbeidtakerforhold og for oss som personer. Eksempler på områder jeg jobber mye med er arbeidsgiverplikter som rapportering, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, beskatning av lønn og fordeler, representasjon/kundepleie, incentiv- og bonusordninger, naturalytelser, reiseregninger, firmabilbeskatning, arbeid/virksomhet over landegrensene og mye, mye mer. Jeg har jobbet med dette området siden 2002, og jeg har erfaring fra både Oslo likningskontor og Skattebetalerforeningen.

Jeg blogger fordi jeg synes at det jeg jobber med er spennende og jeg elsker jobben min! Jeg vil gjerne dele min entusiasme for mitt fagområde med andre og spre kunnskap videre. Skatteregler trenger også et kritisk øye, noe jeg gjerne gir.


therese.karoline.larsen@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter