<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Innbetalt kapital = beskattet kapital. Hva nå?

‹ Tilbake til artikler

Kan og bør ønsket om å forenkle nesten 100 år gamle regler medføre at det ikke lenger blir mulig å ta ut skattemessig innbetalt kapital skattefritt, når det selskapsrettslig er grunnlag for det?

Dagens regler om tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital i aksjeselskaper er ifølge Scheel-utvalget* i mange tilfeller «nærmest umulig» å praktisere, og flere høringsinstanser har gitt uttrykk for at reglene bør forenkles. Finansdepartementet varslet i Skattemeldingen** som ble lagt frem i høst, at det vil vurdere om reglene bør endres.

Skillet mellom utbytte (skattepliktig) og tilbakebetaling av innbetalt kapital (skattefritt)

Skatteloven skiller mellom tilbakebetaling av innbetalt kapital og utdeling av opptjent kapital. Tilbakebetaling av innbetalt kapital er ikke skattepliktig. Dette gjelder både for selskapsaksjonærer og personlige aksjonærer. Dette prinsippet var nedfelt allerede i selskapsskatteloven av 1921, og har senere stått fast. Det som er innbetalt av en aksjonær i forbindelse med stiftelse av selskapet eller senere kapitalforhøyelse regnes som innbetalt kapital. Innbetalt kapital kan være regnskapsført som annen egenkapital, og en tilbakebetaling av innbetalt kapital kan både ha selskapsrettslig form av utbetaling av aksjekapital, overkurs eller utbytteutdeling. I dette innlegget benyttes betegnelsen utbytte om utdeling av opptjent kapital (overskudd).

I motsetning til reglene for innbetalt kapital, har reglene for skattemessig behandling av utbytte blitt endret en rekke ganger i forbindelse med skattereformer. Utbytte er etter gjeldende regler skattepliktig for personlig aksjonær (ut over et beregnet skjermingsfradrag), mens selskaper normalt er fritatt for beskatning av aksjeinntekter etter innføring av fritaksmetoden fra 2004 (med unntak av 3 % av utbytte på aksjeposter på 90 % eller mindre). Som utbytte anses utdelinger av overskudd som er opptjent i selskapet.

Etter gjeldende regler står et aksjeselskap fritt til å velge mellom å tilbakebetale innbetalt kapital eller dele ut utbytte dersom selskapet både har innbetalt og opptjent kapital, det vil si at det ikke gjelder noen «rekkefølgeregel».

Aksjonæren vet i dag, ved tegning av kapital og ved kjøp av aksjer, at innbetalt kapital på aksjene kan tilbakebetales uten beskatning forutsatt at det er selskapsrettslig grunnlag for det.

Hvorfor er tilbakebetaling av innbetalt kapital fritatt fra beskatning?

Som antydet i overskriften, er innbetalt kapital skutt inn med forutsetningsvis beskattet kapital, eventuelt med eiendeler og/ eller fordring anskaffet med grunnlag i beskattet inntekt. Innbetalt kapital bør derfor i utgangspunktet kunne disponeres fritt av aksjonær innenfor reglene i aksjeloven om utbetalinger fra selskapet. Den prinsippielle begrunnelsen ble formulert av Høyesterett allerede i Virik-dommen fra 1949*** . Tilbakebetaling av innbetalt kapital er – i motsetning til utbytte - fritatt fra skatteplikt fordi innbetalt kapital ikke representerer inntekt etter skatteloven, men en tilbakeføring av kapitalen som en aksjonær har skutt inn på aksjen. Både manglende karakter av inntekt og det forhold at innskutt kapital er tidligere beskattet inntekt, tilsier at tilbakebetaling av tidligere innskutt kapital ikke bør skattlegges.

Det er lett her å sammenligne med penger som en tar ut av en bankkonto, og som tidligere er skutt inn på bankkontoen. De fleste vil nok ikke mene at det er «rimelig» å få skatt på uttaket hver gang de går i minibanken. Eksempelet er sammenlignbart i hvert fall hvis du selv har satt inn pengene på konto. Sagt med andre ord ville det være urimelig om kreditor ikke bare skattlegges for renteinntektene, men også for tilbakebetaling av hovedstolen.

Presisering av «innbetalt kapital»: Skatteposisjonen følger den enkelte aksje

Det ble fastslått av Høyesterett i den såkalte «Vestfos Cellulosefabrik»-dommen**** at skatteposisjonen innbetalt kapital knytter seg til den enkelte aksje i selskapet så lenge denne er i behold, uavhengig av hvilken aksjonær som innbetalte kapitalen, og dette er senere lagt til grunn i teori og praksis. Dette innebærer at en aksjonær som kjøper aksjer i et allerede eksisterende selskap, overtar skatteposisjonen «innbetalt kapital» (i den grad det er innbetalt kapital i selskapet som ikke tidligere er tilbakebetalt), og kan få ut dette beløpet ut skattefritt – uavhengig av aksjonærens kostpris.

Det følger videre av den tidligere nevnte «Virik»-dommen at dersom aksjekapital og overkurs nedskrives som tapt i regnskapet, men selskapet senere gjenvinner kapitalen ved overskudd, kan gjenvunnet kapital anses som innbetalt kapital. Dette innebærer at det rent faktisk kan være regnskapsmessig opptjent kapital som skattemessig utbetales som tilbakebetaling av innbetalt kapital, så lenge utbetalingen ligger innenfor rammen av det som en gang har blitt innbetalt.

Merk at det kun er aksjer som er i behold som det kan gjenvinnes kapital på, mens slettede aksjer ikke kan gjenvinnes. Det kan derfor være grunn til å heller nedskrive pålydende på aksjene i selskapet istedenfor å innløse deler av aksjene i en underskuddssituasjon.

Hvorfor er de nåværende reglene vanskelig å praktisere?

De nåværende reglene forutsetter at aksjonærene holder oversikten over og innberetter skatteposisjonen innbetalt kapital knyttet til de aksjer de eier til enhver tid. Dette kan medføre utfordringer fordi innbetalt kapital knyttet til aksjene i selskapet kan være ulik da innbetalingen på den enkelte aksje kan ha blitt foretatt på forskjellige kurser og tidspunkter, herunder på aksjer som én og samme aksjonær eier. Særlig vanskelig er det å holde oversikten hvis aksjene har vært omsatt én eller flere ganger, og hvis det har vært kapitalutvidelser og omorganiseringer som har påvirket skatteposisjonen innbetalt kapital. Det finnes ikke noe offentlig register for innbetalt kapital, i motsetning til Aksjonærregisteret hvor inngangsverdien på den enkelte aksje er registrert. I praksis er det lagt til grunn for aksjer i børsnoterte selskaper, hvor det er enda vanskeligere å holde rede på innbetalt kapital per aksje, at det kan foretas en fordeling av den innbetalte kapitalen på selskapsnivå på samtlige aksjer.

Hva kan og bør en eventuell endring gå ut på?

Verken Scheelutvalget, høringsinstansene eller Finansdepartementet har gitt noen føringer om hva eventuelle nye regler skal gå ut på, ut over at det er ønskelig med en forenkling. Det er ingen ting som tyder på at det (i seg selv) er ønskelig med en innstramming av reglene. Et mulig forbehold er overskriften «Vurdering av skillet mellom innbetalt kapital og utbytte» som er brukt både av Scheel-utvalget og Finansdepartementet. Det kan isolert sett forstås slik at det skal vurderes å oppheve skillet mellom de to formene for utbetaling til aksjonærer (?). Men, forventningen som er skapt er forslag til en forenkling uten å innføre begrensninger.

En eventuell endring som innebærer at det ikke lenger blir mulig å ta ut innbetalt kapital uten beskatning, vil medføre skattlegging av utbetalinger som ikke er inntekt/ avkastning på kapital, (men kun en tilbakebetaling). Dette vil være klart i strid med det grunnleggende kravet om at skattyter må ha hatt en inntekt for at beskatning skal kunne skje.

Hensynet til skattyternes forventning om å kunne ta ut innskutt kapital når det er selskapsrettslig grunnlag for det, er i praksis et spørsmål om forutberegnelighet. Dette hensynet taler etter mitt syn sterkt for at en slik endring ikke bør gjennomføres. En aksjonær som har skutt penger inn i et selskap, eller har kjøpt aksjer som det er knyttet innbetalt kapital til, har en berettiget forventing om å kunne få innskuddet skattefritt ut – på linje med at en forventer å kunne ta ut igjen et bankinnskudd. Aksjonærer som selv har foretatt innskuddet har valgt å gjøre dette basert på en forventing om at kapitalen kan tas ut igjen skattefritt. Den tidligere innbetalte kapitalen vil for en slik aksjonær åpenbart ikke være utbytte, (som forutsetter vederlagsfri overføring av verdier fra selskapet). En aksjonær som har kjøpt aksjene vil ha betalt for verdien av innskuddet under forutsetning av at det kan tas ut igjen skattefritt.

En regel som likestiller tilbakebetaling av innbetalt kapital med utbytte vil begrense tilgangen på egenkapital og skape en uheldig innlåsingseffekt, ettersom det ikke vil være mulig å ta ut igjen midler man har skutt inn i ett selskap uten beskatning for å investere midlene i annen virksomhet. Dette vil være samfunnsøkonomisk uheldig - og en endring i denne retning vil i så fall svekke gjennomføringen av regjeringens uttrykte målsetting om styrking av det private eierskapet.

Mulige «løsninger» og overgangsregler

Det er vanskelig å se at det er mulig å gjennomføre en endring som innebærer at muligheten for å nyte godt av skatteposisjonen «innbetalt kapital» stenges helt. Det kan tenkes å bli foreslått en rekkefølgeregel, dvs. at opptjent kapital i selskapet må utbetales før det kan skje en (skattefri) tilbakebetaling av innbetalt kapital. En slik rekkefølgeregel vil imidlertid ikke være egnet til å løse de praktiske problemene som dagens regler skaper, ettersom aksjonærene fremdeles må holde oversikt over innbetalt kapital knyttet til den enkelte aksje. En ren rekkefølgeregel måtte derfor bygge på rene provenyhensyn, som ikke er omtalt verken av Scheel-utvalget, høringsinstansene eller Finansdepartementet.

Et alternativ kan være at reglene blir endret slik at «innbetalt kapital» ikke lenger skal være knyttet til den enkelte aksje, men kun inngå i den aksjonærens inngangsverdi som foretar innbetalingen, og bare komme til fradrag ved beregning av gevinst/tap ved realisasjon av aksjen (salg/ likvidasjon). Dette er regelen i Danmark. Heller ikke en slik løsning vil etter min vurdering løse problemene knyttet til innbetalt kapital på allerede eksisterende aksjer.

Sammen med det grunnleggende syn at tilbakebetaling ikke er inntekt taler skattyternes behov for forutberegnelighet mot en rekkefølgeregel eller en ny regel om at innbetalt kapital bare kan inngå i inngangsverdien på aksjen for den aksjonæren som foretar innbetalingen.. Det gjelder særlig med virkning for kapital som er innbetalt på allerede eksisterende aksjer. Dette tilsier at det i alle tilfeller må komme overgangsregler som sikrer at kapital som allerede er innbetalt, kan utbetales valgfritt og uten at det utløses skatteplikt.

Et tredje alternativ kan være at innbetalt kapital i det aktuelle selskapet fordeles forholdsmessig på alle aksjene, slik praksis har blitt for de tilfellene det ikke er mulig å identifisere innbetalt kapital knyttet til den enkelte aksje, f eks i børsnoterte selskaper. Heller ikke en slik løsning vil imidlertid ivareta hensynet til forutberegnelighet for aksjonærer som eier aksjer og har oversikt over innbetalt kapital knyttet til aksjene.

Sentralt register er en bedre løsning enn endring av reglene

Det har siden Høyesterett avsa de to sentrale dommene om innbetalt kapital i 1949 og 1957 vært sikker rett at innbetalt kapital er en skatteposisjon som knytter seg til den enkelte aksje, og at tapt kapital kan gjenvinnes. Dette synes prinsipielt ikke å ha vært omstridt.

Å gjennomføre en sterkt inngripende regelendring til skattyternes ulempe, begrunnet i administrative hensyn i 2015 –eller senere, er etter min mening ikke veien å gå. De teknologiske mulighetene for å holde oversikten over innbetalt kapital burde være bedre enn noen gang. Den mest hensiktsmessige måten å gjøre dagens regler mer praktikable på, ligger etter min vurdering i etablering av et elektronisk basert system som holder oversikten over innbetalt kapital knyttet til den enkelte aksje. Registeret burde enkelt kunne administreres av skatteetaten, og hentes inn via Altinn.

Det er i denne sammenheng viktig å merke seg at tilbakebetaling av innbetalt kapital påvirker inngangsverdien (og skjermingsgrunnlaget) på aksjene for aksjonæren. Det innebærer at en aksjonær ved senere realisasjon vil bli beskattet for den reelle gevinsten i egen eiertid, fordi inngangsverdien reduseres tilsvarende tilbakebetalinger av innbetalt kapital i eierperioden. En slipper dermed ikke unna å bli beskattet for den reelle verdistigningen i egen eiertid. Dette underbygger at sammenhengen i dagens regelverk er god, og at det ikke foreligger et behov for å endre reglene – men et klart behov for et bedre system for å holde oversikten over innbetalt kapital knyttet til den enkelte aksje.

Hva kan man gjøre for å være rustet for eventuelle endringer?

Finansdepartementet har sagt at de ser nærmere på reglene om innbetalt kapital, men har ikke uttalt noe om når en eventuell endring blir fremmet. Vi skriver nå desember og forlik om skatteopplegget for 2016 er inngått i Stortinget slik at det er lite sannsynlig at noen endring på dette punkt blir fremmet og gis anvendelse for 2015. Hvorvidt det vil komme endringer av betydning for skattleggingen av innbetalt kapital gjenstår å se – forhåpentligvis kommer det en løsning som nevnt over om et elektronisk basert sentralt register for å løse de administrative utfordringene.

Ettersom det er usikkert hvilke endringer en kan forvente seg, kan det være grunn til å vurdere å foreta tilbakebetaling av innbetalt kapital allerede nå ( merk 6 ukers kreditorfrist for aksjekapital). Midlene kan eventuelt lånes tilbake til selskapet ved at det etableres en rentebærende fordring basert på skriftlig avtale med regulering av tilbakebetaling/ forfall, mm.

Og - hva med opptjent kapital/ utbytte?

Som foreslått av Scheel –utvalget er det vedtatt at skattesatsen på virksomhets- og kapitalinntekt skal ned fra 27 % i 2015 til 25 % for 2016 – og sannsynligvis ytterligere ned til 22 % i løpet av de nærmeste årene. Regjeringen ønsker imidlertid av hensyn til nøytralitet i beskatningen av aksjonær/ eier – inntekter og lønn å opprettholde ( marginal -) beskatningen for utbytte (eierinntekt) på om lag dagens nivå, det vil si selskaps - og utbytteskatten samlet (46,7 %). Det er derfor for personlige aksjonærer lagt opp til en årlig økning i beskatningen av utbytte og aksjegevinster for å opprettholde marginalbeskatningen fremover. Skjermingsfradraget beholdes. Scheel –utvalget foreslo til og med å ta med arbeidsgiveravgiften i sammenligningsgrunnlaget som vil øke opptrappingen ytterligere – uten at regjeringen har fulgt opp det for 2016.

Det kan derfor være grunn til å vurdere å ta ut og beskatte opptjent kapital/ overskudd allerede i år, og eventuelt inntil videre låne beløpet tilbake til selskapet basert på skriftlig avtale som nevnt ovenfor.

Merk at renter på lån fra personlig aksjonær til selskap vil være gjenstand for ekstrabeskatning i den grad de overstiger en sjablonmessig fastsatt risikofri rente.

*NOU 2014:13
**Stortingsmelding Meld.S.4(2015-2016)
***Rt.1949 side 296
****Rt.1957 side 1239

                                                        ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Trine Agathe Lorentzen. 

Ståle Wangen

Ståle Wangen

Jeg heter Ståle Wangen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg leder PwC Norges avdeling for internasjonal skatt og jobber til daglig med å bistå norske og utenlandske virksomheter med skatteplanlegging, strukturering av kjøp og salg av virksomheter, internprising og andre spørsmål knyttet til bedriftsbeskatning i Norge og utlandet. Jeg har mer enn 20 års erfaring med skatterådgivning.

Skatteverdenen blir stadig mer internasjonal og kompleks. Ved kjøp og salg av varer og tjenester utenfor Norges grenser må norske virksomheter håndtere skatteregler både i utlandet og i Norge. PwC har kontorer i de fleste land og vi har et unikt nettverk av skatterådgivere som kan bistå med spesialkompetanse på de fleste områder. Jeg håper mine innspill kan gi deg en alternativ innfallsvinkel til ulike temaer enn hva tradisjonelle nyhetsbrev gir.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

My name is Ståle Wangen and I work as a partner and lawyer in PwC Tax and Legal Services in Oslo. I am head of PwC Norway’s international taxation services, and I have more than 20 years of experience assisting Norwegian and foreign businesses with tax planning, cross border restructuring, mergers and acquisitions (M&A), transfer pricing and other issues related to corporate taxation.

Tax world is becoming more international and complex. Norwegian companies must increasingly handle tax rules abroad. PwC has offices almost all over the world and we have a unique network of tax advisors who can assist with expertise in most areas.

Please feel free to contact me if you have any questions, comments or input.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Skattesmarte aksjer til ansatte

Vi blir ofte spurt om hva som er den mest skatteoptimale insentivordningen i arbeidsforhold. I mangel av en god opsjonsordning er svaret ...

Les artikkelen
Les artikkelen

«Lær litt mer»-podcast 15. juni

Lytt til vår podcast hvor våre fremste eksperter gir deg siste nytt på aktuelle temaer innen skatt, avgift, regnskap, forretningsjus og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Skatt i den digitale økonomien - Webcast

  Meld deg på vår neste webcast, Onsdag, 19 juni 2019, 15:00-16:00 Denne gang er det fokus på siste utvikling innenfor internasjonal ...

Les artikkelen