<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Innføring av register over reelle rettighetshavere trer i kraft 1. november - hva bør du foreta deg nå?

‹ Tilbake til artikler

Den 1. november i år trer kravet om identifisering av reelle rettighetshavere i kraft. Formålet med de nye reglene er at offentlige myndigheter, rapporteringspliktige for hvitvaskingsformål og allmennheten skal få bedre tilgang på informasjon om hvem som faktisk kontrollerer virksomheter som drives i Norge. Vi gir deg en oversikt over hva du bør foreta deg nå. 

For å forhindre bruk av virksomheter til hvitvasking, terrorfinansiering og annen kriminalitet, er det nødvendig å ha tilstrekkelige tilgang til opplysninger om juridiske personers og innretningers reelle rettighetshavere. 

I 2019 ble det vedtatt en lov om register over reelle rettighetshavere, som delvis trer i kraft fra 1. november 2021. Loven innebærer at virksomheter plikter å gi opplysninger om hvilke personer som er virksomhetens reelle rettighetshavere. 

Den tekniske løsningen for registeret er per nå ikke på plass. Det er derfor oppstilt et krav om at virksomhetene i første omgang skal identifisere, dokumentere og oppbevare opplysninger om reelle rettighetshavere, slik at de kan utleveres til myndighetene ved behov. Det er følgelig bare deler av loven som trer i kraft 1. november. 

Loven og forskriften oppstiller følgende krav til registreringspliktige: 

  1. Identifisering av reelle rettighetshavere 
  2. Innhente opplysninger om de reelle rettighetshaverne 
  3. Innhente og oppbevare opplysninger om grunnlaget for at de fysiske personene er reelle rettighetshavere
  4. Innhente og oppbevare informasjon om størrelsen på eierandeler og omfanget av stemmerettigheter de reelle rettighetshavere har
  5. Registrere de innhentede opplysningene om, og grunnlaget for identifiseringen av, reelle rettighetshavere i registeret (usikkert når dette kravet trer i kraft) 

Dersom man ikke innhenter, oppbevarer eller registrerer opplysninger i tråd med loven, er det inntatt bestemmelser om pålegg, tvangsmulkt og straff i loven. 

For en mer detaljert oversikt over de nye reglene viser vi til artikkel fra PwC. 

Hva bør du foreta deg nå? 

I første omgang bør man undersøke om virksomheten er omfattet av de nye reglene og ansett som registreringspliktig. Loven gjelder som utgangspunkt for alle juridiske personer, enheter og sammenslutninger som driver virksomhet eller er registrert i riket. Loven favner dermed vidt og det er oppstilt relativt få unntak fra rapporteringsplikten. Unntak er gitt for filial / Norsk registrert Utenlandsk Foretak (“NUF”)  når hovedforetaket i utlandet er underlagt plikt til å registrere opplysninger om reelle rettighetshavere i en annen EØS-stat. Videre er det gitt unntak for børsnoterte selskaper.

Den registreringspliktige skal dokumentere grunnlaget for identifiseringen av hvem som er reelle rettighetshavere. En reell rettighetshaver er en fysisk person som direkte eller indirekte eier mer enn 25 % av eierandelene, eller direkte eller indirekte kontrollerer mer enn 25 % av det totale antallet stemmer i den juridiske personen eller sammenslutningen. Dersom en person direkte eller indirekte kan avsette mer enn 50 % av virksomhetens styremedlemmer eller tilsvarende, eller på annen måte kontrollerer virksomheten, vil vedkommende også anses som en reell rettighetshaver.

Ettersom loven trer i kraft nå bør arbeidet med å identifisere reelle rettighetshavere i virksomheten ikke utsettes. For mindre selskaper og sammenslutninger fremstår identifikasjonen som en grei øvelse, da eierforholdene normalt er kjent. Dette kan imidlertid være en krevende øvelse i mer komplekse strukturer der det norske selskapet er del av et internasjonalt konsern der reelle rettighetshavere på toppen av strukturen normalt er bosatt i utlandet. I loven er det lagt til grunn at selskapet må innhente opplysninger fra eventuelle mellomliggende juridiske personer, enheter, sammenslutninger og arrangementer for å kunne dokumentere eierforholdene. Hvis det mellomliggende selskapet er hjemmehørende i en EU/EØS-stat, så har normalt også disse virksomhetene en tilsvarende opplysningsplikt. 

Et godt tips er å undersøke om virksomheten nylig har utlevert informasjon om reelle rettighetshavere i forbindelse med advokat-/banktjenester el. i henhold til kravene i hvitvaskingsloven, da dette kan spare virksomheten for unødig arbeid. Vær imidlertid oppmerksom på at definisjonen av hvem som skal registreres som reelle rettighetshavere er noe forskjellig i lov om register for over reelle rettighetshavere og i hvitvaskingsloven. Forskjellen gjelder identifisering via nære familiemedlemmer, samt tilnærmingen til indirekte kontroll.  

Dersom det ikke eksisterer noen reell rettighetshaver, eller man ikke klarer å identifisere vedkommende, skal vurderingen begrunnes og dokumenteres. Videre skal den registreringspliktige oppdatere informasjonen ved behov. 

Videre er det viktig at virksomheten kan dokumentere eierforholdene på en tilstrekkelig måte. Dette kan for eksempel innebære at man innhenter stiftelsesdokument, vedtekter, aksjeeierbok, aksjonærregisteroppgaver mv. for å kunne godtgjøre at man har oppfylt undersøkelsesplikten. 

Dokumentasjonen må oppbevares forsvarlig og vi anbefaler at den gjøres tilgjengelig for flere i virksomheten slik at denne praktisk kan fremlegges til myndighetene på forespørsel.   

Vi bistår jevnlig selskaper med å identifisere reelle rettighetshavere, samt med å fremskaffe og systematisere dokumentasjon for dette.  

Dersom du trenger bistand til å vurdere om din virksomhet i tilstrekkelig grad etterlever de nye reglene, så hjelper vi deg gjerne med dette. 

Erik Stenvik Granly

Erik Stenvik Granly

Mitt navn er Erik Stenvik Granly og jeg jobber som advokat i PwC. Jeg ble uteksaminert som jurist fra Universitetet i Oslo i 2014. Jeg har erfaring fra Skatteetaten der jeg jobbet i to år etter fullført juristutdannelse. Min kjernekompetanse er innen nasjonal og internasjonal beskatning av bedrifter, og jeg har bred erfaring fra skatterådgivning for små og store offentlige og private foretak. Jeg jobber til daglig med skattemessige problemstillinger knyttet til bokettersyn, selskapsetableringer og rapporteringsforpliktelser i Norge, restruktureringer og egenkapitaltransaksjoner mv.

Erik works as a lawyer in the law firm PwC. He graduated from the University of Oslo in 2014. He has experience from the Norwegian Tax Administration where he worked for two years after completing his law education. Erik has his core competence in the national and international taxation of businesses, and he has extensive experience from tax advice for small and large public and private companies.

Lars Hallvard Walby

Lars Hallvard Walby

Jeg heter Lars Walby og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC.

Jeg jobber med bedriftsbeskatning nasjonalt og internasjonalt, og har jobbet med skatt siden 1999.

I hovedsak bistår jeg norske og internasjonale industrielle aktører med løpende skatterådgivning, i forbindelse med reorganiseringer, grenseoverskridende transaksjoner og etableringer, samt oppkjøps- og salgsstrukturering, herunder tax due diligence. Jeg har spesialkompetanse på særskatteregimet for vannkraftprodusenter og generasjonsskifter i aksjeselskaper.

Det er mye som skjer på skatteområdet for tiden, ikke minst internasjonalt. Vi jobber hardt for å holde oss oppdatert og deler gjerne erfaringene. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill til innleggene.

My name is Lars Walby and I work as a lawyer in PwC law firm.

My main areas of expertise is national and international corporate taxation and reorganisations.

There is a lot going on at the tax area especially within the field of international taxation. We work hard to keep updated and we would like to share some of our experiences with you. Please feel free to contact me if you have any questions,comments or input to some of the articles.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Oppdaterte retningslinjer for internprising

Den 20. januar 2022 publiserte OECD 2022-utgaven av retningslinjene for internprising for multinasjonale foretak og skattemyndigheter ...

Les artikkelen
Les artikkelen

OECD offentliggjør forslag til modellregler for Pillar Two

Den 20. desember 2021 offentliggjorde OECD sitt forslag til modellregler for Pillar Two. Pillar Two er et av virkemidlene for å nå målet i ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Nye skattesatser for 2022

Den 8. november i år la den nye regjeringen frem et tilleggsnummer til Statsbudsjettet for 2022. Forslaget innebærer en rekke endringer av ...

Les artikkelen