<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Innstramming av adgangen til å bruke ringehjelp og fast ansettelse uten garantilønn

Av Lene Sakariassen , 7. september 2017

pwc.jpg

Forslag om endringer i arbeidsmiljøloven er sendt på høring. I forslaget presiseres reglene for fast ansettelse, samt at det gis adgang til midlertidig ansettelse i bemanningsforetak. I tillegg foreslås det en kvotebegrensning ved innleie fra bemanningsforetak. Her er en oversikt over de viktigste forslagene.

Ringehjelp eller fast ansettelse uten garantilønn

Bruken av arbeidsavtaler av typen “fast ansettelse uten garantilønn” eller  “ringehjelp”/”tilkallingsavtaler”  har økt kraftig de senere årene. Typisk for avtaler om “fast ansettelse uten garantilønn” er at arbeidstaker er fast ansatt, men kun får arbeid og lønn når det er tilgjengelige oppdrag. Ringehjelp/tilkallingshjelp er avtaler om lønns- og arbeidsvilkår der verken arbeidstid eller stillingsprosent er angitt i kontrakten, men hvor arbeidstaker blir tilkalt ved behov. Bemanningsbyråene inngår ofte denne type avtaler og dette er heller ikke helt uvanlig i detaljhandelen

Det har lenge vært uenighet om slike type avtaler etter dagens regelverk kan anses som faste ansettelser. For å klargjøre dette ønsker departementet at begrepet fast ansettelse skal defineres i arbeidsmiljøloven. Høringsforslaget presiserer gjeldende rett ved å peke på at arbeidstakere skal ansettes tidsubegrenset.Det vil si at det ikke skal være fastsatt et opphørstidspunkt. Ansatte skal sikres et reelt stillingsvern og forutsigbarhet for arbeid og lønnsinntekt. Tidligere har dette ikke vært uttrykkelig presisert i arbeidsmiljøloven, men vært en underliggende forutsetning ved ansettelser.

Departementet mener at kravet til forutsigbarhet for arbeid ved fast ansettelse anses ivaretatt selv om stillingsandelen er lav, såfremt det foreligger en konkret avtale mellom partene om arbeidsomfang/arbeidstid og lønn. Det kan eksempelvis være tilstrekkelig å avtale et konkret antall timer eller at vedkommende skal arbeide en bestemt måned i høysesongen.

Dette betyr at avtaler om fast ansettelse uten garantilønn mellom oppdrag, der arbeidstaker ikke har noen forutsigbarhet om minimum arbeidsmengde eller lønn, ikke oppfyller kravene til lovlig fast ansettelse. Det samme gjelder for ringehjelper, som heller ikke vil ha noen form for forutsigbarhet om arbeidstid eller lønn.

Virksomheter som benytter ansettelse uten garantilønn mellom oppdrag og ringehjelper må oppdatere sine arbeidsavtaler for å være i overensstemmelse med det nye regelverket. Dette betyr at de må ansettes i samsvar med reglene om fast ansettelse der et minstemål av arbeidstid og lønn oppgis. 

Ny adgang til midlertidig ansettelse i bemanningsforetak

Bemanningsforetak har p.t. ikke særskilt hjemmel for å ansette vikarer i bemanningsforetaket for å erstatte midlertidig fravær av ansatte i innleievirksomheten.  Dette fordi behovet for midlertidig arbeidskraft ligger hos innleiebedriften og ikke hos bemanningsforetaket i seg selv.

For å avhjelpe dette, har departementet foreslått ny hjemmel for midlertidig ansettelse i bemanningsforetak for arbeidstakere som skal leies ut som vikar i innleiebedriften.

Departementet ønsker med dette å sikre en viss fleksibilitet for bemanningsforetakene, ved at de kan ansette midlertidig uavhengig av om det foreligger et kortvarig eller løpende behov for arbeidskraft i bemanningsforetaket. Dette skyldes at oppdragsmengden i stor grad vil være uforutsigbar for bemanningsvirksomheter.

Bemanningsforetakene dekker en viktig funksjon i samfunnet som tilretteleggere for effektiv dekning av midlertidige behov for arbeidskraft i næringslivet. Bemanningsforetakene sørger også for at det finnes en arena der arbeidstakere får et alternativ - og ofte effektiv - tilgang til arbeidslivet. Den nye hjemmelen sikrer at bemanningsforetakene fortsatt kan ansette på oppdragsbasis og uten lønnsforpliktelse i periodene mellom oppdrag.

Kvotebegrensning

Departementet har foreslått en kvotebegrensning. En slik begrensning angir maksimalt antall arbeidstakere som lovlig kan være innleid fra bemanningsforetaket. Forslaget angir en kvote på 10-15 prosent, men det anmodes om innspill fra høringsinstansene på dette punktet.

Bakgrunnen for forslaget om kvotebegrensning er den økte veksten av innleie fra bemanningsforetak, særlig til bygge- og anleggsnæringen. Det foreligger i dag ingen kvotebegrensning i antall innleide arbeidstakere fra bemanningsforetak. Departementet ønsker med dette å begrense innleiebruken for å sikre faste og direkte ansettelser samt forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte.

Konsekvenser ved brudd på kvotebegrensningen vil som utgangspunkt ikke medføre at arbeidstaker har krav på fast ansettelse, men retten kan avsi dom for det i særlige tilfeller. Dette vil typisk gjelde hvor en virksomhet i lengre tid har overtrådt kvoteregelen.

Innenfor en rekke bransjer er det ganske vanlig å bemanne prosjekter med stor andel innleide ressurser. Regelendringen vil antakelig få stor betydning for denne typen prosjekter, og departementet må forvente reaksjoner fra høringsinstansene på dette punkt.

Veien videre

Det er liten politisk uenighet om forslaget om å regulere hva som ligger i fast ansettelse og vi antar at dette i hovedsak vil bli vedtatt. Forslaget om ny hjemmel for midlertidig ansettelse hos vikarbyråene er imidlertid mer omstridt og kan møte motstand. Det samme gjelder kvotebegrensningen hvor det uttrykkelig  bes om innspill fra fra høringsinstansene på hvor stor andel av arbeidsstokken som skal kunne være innleide .

Høringsforslaget har høringsfrist 29.09.2017. Trykk her for å lese høringsnotatet i sin helhet.

Dette blogginnlegget er skrevet av Linn Merete Hovland og Elin Sarai.

Interesseområder: Arbeidsrett

Dele artikkelen:

Lene Sakariassen

Lene Sakariassen
Jeg heter Lene Sakariassen og jeg jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Her leder jeg firmaets avdeling for forretningsjus i Oslo, et tradisjonelt fagområde som på mange måter også er beskrivende for min faglige kompetanse og bakgrunn.

Jeg har mange års erfaring som rådgiver innenfor ulike områder av forretningsjussen, men har opparbeidet meg særlig bred kompetanse innenfor arbeidsretten, selskapsretten og kontraktsretten. Nå kan man kanskje spørre seg om disse temaene er relevante på Norges Skatteblogg, men slik vi ser det er temaene nært tilknyttet hverandre, og dette skal jeg illustrere nærmere i mine kommende blogginnlegg.

Transcript av filmen
lene.sakariassen@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter