Installasjonsleveranser i utlandet - suksesskriterier ved skatte- og avgiftsbehandlingen (del 2)

Globalisering og handelsvekst har økt behov for tilgang til nye markedet for norske leverandører. Norske leverandører som utøver virksomhet i utlandet risikerer dobbeltbeskatning og tidkrevende rapporteringsforpliktelser. I denne bloggen får du en oversikt over grensene for utenlandsk skatteplikt (fast driftssted), og hva du må være klar over ved installasjonsleveranser i utlandet. Vi inviterer deg også til å delta på vårt kommende seminar den 8. november, hvor vi vil presentere dette emnet i dybden fra et skatte-, personskatte- og avgiftsperspektiv. Meld deg på via denne linken. 

Risiko for begrenset skatteplikt ved installasjonsleveranser i utlandet (fast driftssted) 

Dersom et norsk selskap driver virksomhet i utlandet, oppstår det en risiko for at det norske selskapet blir skattepliktig dit. Hva som innebærer å ha virksomhet i utlandet kan for mange norske bedrifter komme som en overraskelse.

Skatteplikt til utlandet krever at vilkårene for skatteplikt er oppfylt etter det aktuelle lands interne regler, samt etter den gjeldende skatteavtalen. Terskelen for skatteplikt er normalt høyere etter skatteavtalen enn etter intern rett. Dersom selskapet blir skattepliktig til utlandet, må selskapet allokere inntekter og kostnader til det faste driftsstedet (filialen), og svare skatt av dette.

Denne inntekten beskattes både i Norge og i utlandet (dobbeltbeskatning). Norge har inngått en rekke skatteavtaler med ulike land, som avgrenser og fordeler skattleggingsretten mellom statene. Skatteavtalene tar blant annet sikte på å avhjelpe dobbeltbeskatning ved bruk av kreditfradrag.

For installasjons- og byggeprosjekter vil slik aktivitet som hovedregel først utgjøre et fast driftssted dersom prosjektet har en varighet som overstiger tolv måneder. Det er imidlertid flere aspekter som er viktig å huske på for å etterleve skattereglene.

Den gjeldende skatteavtalen

Først og fremst bør man ha et bevisst forhold til hvilken skatteavtale som gjelder. Selv om den gjeldende skatteavtalen i utgangspunktet bygger på OECDs mønsteravtale, kan det være avtalt regler som fraviker fra denne. Som eksempel vises det til skatteavtalen mellom Norge og Estland som angir et tidskrav på kun seks måneder for installasjons- og byggeprosjekter.

Beregning av tidskravet

Det er viktig å være klar over at det kan oppstå kompliserte grensedragninger vedrørende når et prosjekt begynner og når det avsluttes. I henhold til skatteavtalepraksis anses et prosjekt som påbegynt allerede i planleggingsfasen. Dersom det er anlagt brakker el., vil dette typisk medføre at prosjektet anses som påbegynt, og fristberegningen har startet. Tiden løper frem til prosjektet ferdigstilles. Ferdigstillelsen markeres gjerne ved at det utenlandske selskapet har fullført jobben som avtalt, og at midlertidige installasjoner slik som brakker etc. ryddes bort.

Dersom man utfører flere prosjekter for den samme kunden i utlandet, vil det kunne oppstå risiko for at prosjektene identifiseres og anses som ett prosjekt. Dette kan innebære at to prosjekter som i utgangspunktet har en varighet på under tolv måneder, identifiseres og ses på som ett prosjekt. Slike prosjekter vil fort utgjøre et fast driftssted og trigge skatteplikt. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til når et prosjekt anses som avsluttet og når et annet begynner.

Bruk av underentreprenører

Etter skatteavtalepraksis skal oppdragsgiver identifiseres med eventuelle underentreprenører som benyttes på oppdraget. Dette innebærer at tiden som underentreprenør bruker på byggeplassen/installasjonsstedet legges til tiden oppdragsgiver er til stede. Som et eksempel vil varighetskravet på tolv måneder være oppfylt om en underentreprenør utfører aktivitet på installasjonsstedet i åtte måneder og oppdragsgiverens egne ansatte bruker fem måneder på å avslutte oppdraget.

Opphold og pause i prosjektet

Dersom prosjektet møter på uforutsette hindringer som fører til at arbeidet midlertidig stopper opp, er dette normalt ikke tilstrekkelig for at fristberegningen stopper. Dersom arbeidet blir forsinket, og på grunn av forsinkelsen overstiger tolv måneder, vil det altså være etablert et fast driftssted i det aktuelle landet. Dette gjelder selv om at det ikke var planlagt at prosjektet skulle ha en varighet på tolv måneder.

Er du interessert i å vite mer om de skatte- og trygdemessige implikasjoner for dine ansatte ved denne typen leveranser? Les vår kommende bloggartikkel med tittelen "Installasjonsleveranser i utlandet - hva må du vite om skatte- og trygdemessige implikasjoner for dine ansatte?," som vil bli publisert den 1. november 2023 av min kollega Mats Berggreen

Les gjerne også vår tidligere blogg om temaet varer med installasjonsleveranser i utlandet - hva må du vite om avgiftsreglene? her.

Vi inviterer deg også til å delta på vårt kommende seminar den 8. november, hvor vi vil presentere dette emnet i dybden fra et skatte-, personskatte- og avgiftsperspektiv. Meld deg på via denne linken. 

Innholdet i bloggen er ment som generell informasjon, og skal ikke anses som juridisk rådgivning. Innholdet er ofte forenklet og er ikke tilpasset mottakers konkrete situasjon. I tillegg kan det ha kommet endringer etter at bloggen ble publisert som ikke er reflektert. Vi anbefaler derfor at det søkes profesjonell bistand. Advokatfirmaet PwC AS tar ikke ansvar for eventuelle feil eller mangler i bloggen, herunder beslutninger som helt eller delvis er basert på innholdet.