<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Julegaver og julebord – hvordan var disse skattereglene igjen?

‹ Tilbake til artikler

Med kun få dager igjen til julaften er det også høytid for gaver og oppmerksomheter fra arbeidsgiver til ansatte og forretningsforbindelser.  Den skattemessige håndteringen av eksempelvis julegaver, juleturer eller julebord står nok ikke i hovedfokus i disse tider, men vi kan vel alle være enige om at sjefens julehilsen ikke blir fullt så hyggelig dersom du må betale skatt av den.. Så hvordan var disse skattereglene igjen?

Hovedregelen og utgangspunktet er klart; alt man mottar av økonomisk verdi fra sin arbeidsgiver er skattepliktig for mottaker, og fradragsberettiget for arbeidsgiver.

  • Gaver til under 1000-lappen er skattefri for ansatt

Visse gaver kan imidlertid arbeidsgiver gi skattefritt. Utover anledningsspesifikke gaver (eksempelvis runde bursdager, giftemål, jubileum mv.), har man den skattefrie "1000-lappen", og i forbindelse med jul er det nettopp "1000-lapp-regelen" som stort sett er i bruk. 

Forutsetningen for at "1000-lapp-gaven" kan gis skattefritt, er at gaven gis som en generell ordning i bedriften og består av en naturalytelse. Mottar du altså en konvolutt med kontanter fra arbeidsgiver, vil alt være skattepliktig som ordinær lønn. Er verdien av slike gaver i løpet av året høyere enn 1000 kroner, blir overskytende skattepliktig som lønn. Når man kommer til jul bør altså arbeidsgiver regne sammen hvor mye man har igjen etter kanskje å ha gitt påskeegg til påske og grillbestikk før sommerferien for ikke ubevisst overskride den skattefrie grensen.

Verdien av en gave er lett å fastslå dersom det er snakk om et gavekort, vinflaske, ryggsekk eller lignende. Verre blir det dersom gaven ikke har klar omsetningsverdi. Hvordan skal eksempelvis en treningsdress med firmaets logo verdsettes? Det er klart at denne har en innkjøpsverdi, men hvilken påvirkning har logoen på verdien? Skattelovens prinsipp er at det er omsetningsverdien som skal beskattes, så er det ikke da  relevant å spørre hva folk flest ville vært villige til å betale for akkurat denne treningsdressen gitt logoen? En logo vil i de fleste tilfeller påvirke verdsettelsen i negativ retning. Hvordan man verdsetter er ingen eksakt vitenskap, men det beste rådet til arbeidsgiver er nok at man gjør en konkret og realistisk vurdering. Ta utgangspunkt i innkjøpsprisen og se på logoens utforming, farge og størrelse. En stor og prangende logo vil nødvendigvis ha større innvirkning på verdsettelsen enn et lite merke på glidelåsen. Helt sikker juss er ikke dette, men vi mener en slik fremgangsmåte er rasjonell og godt begrunnet.

  • Ingen fradragsrett for julegaver

Motsatsen til at gaver kan gis skattefritt til den ansatte er at arbeidsgiver heller ikke har fradragsrett for "1000-lapp-gaven". Momsfradrag er det heller ikke.

  • Ikke skatteplikt for julebordet

Bedriftens julebord er strengt tatt en fordel vunnet ved arbeid, men de ansatte skattlegges riktignok ikke for deltagelse ettersom et slikt arrangement normalt anses som et såkalt rimelig velferdstiltak.

Bedriften kan innenfor reglene om velferdstiltak til og med invitere de ansatte på tur og eksempelvis ta julebordet utenlands – innenfor rammene for firmatur – uten at dette blir skattepliktig for den ansatte, og fortsatt med fradragsretten i behold. En helg med fest og moro, uten noe faglig innhold overhode, er faktisk innenfor reglene om velferdstiltak og således skattefri for den ansatte såfremt det maksimalt er snakk om to overnattinger.

Det finnes imidlertid et krav om at velferdstiltaket er rimelig, sett hen til hva som er vanlig i arbeidslivet, verdien av velferdstiltaket og summen av alle velferdstiltakene i bedriften. Det kan således ikke utelukkes at deltakelse på julebord/juletur kan medføre en skatteplikt for den ansatte, men vår erfaring er dog her at det skal svært mye til.

Blir kunder med på en julebordtur og får kostnaden dekket, er det helt klart at turen blir skattepliktig for disse. Kostnader ved kunders deltakelse er ikke fradragsberettiget verken på julebord eller juletur.

  • Gaver til forretningsforbindelser

Gaver til kunder og forretningsforbindelser regnes som representasjonskostnader og er i utgangspunktet ikke fradragsberettiget for bedriften. Det finnes imidlertid unntak fra denne hovedregelen.

Mindre oppmerksomhetsgaver kan gis uten at det blir skatteplikt for mottaker, og med fradragsretten i behold. Takseringsreglene setter en formell grense på kr 235 inkl. moms. Men skatteetaten har i en uttalelse åpnet for at det også utenfor disse reglene og beløpsgrensene kan gis gaver med fradragsrett og uten at det blir fordelsbeskatning av mottaker, såfremt det dreier seg om gaver av såkalt bagatellmessig verdi. Som eksempler nevnes blomster, konfekt, (rimelig) flaske vin mv. Rekkevidden her er nok noe usikker, men holder man seg innenfor kr 235 inkl. moms så kan man nok ganske sikkert kreve fradrag for gavene. Videre kan man også gi bort reklameartikler innenfor en beløpsgrense på 235 kroner inkl. moms per gave. Reklameartikler må være produsert med reklamehensikt, i et større antall og med en logo fast tilknyttet gjenstanden. Det kan selvsagt være verdt investeringen å gi en dyrere gave til enkelte forretningsforbindelser, men da ryker fradragsretten. I tillegg kan gaven bli ansett som en skattepliktig fordel for mottaker. Vær klar over at det også kan være andre regler som kan gjøre dette ugreit, f. eks. innenfor strafferetten.

Med ønske om en god jul!

Dette innlegget er skrevet av Mette Riise Marré.

Torbjørn Sven Stokke

Torbjørn Sven Stokke

Jeg heter Torbjørn Stokke og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg jobber med de fleste spørsmål som dukker opp i forbindelse med internasjonal mobilitet av arbeidskraft. Det er likevel ikke til å komme bort fra at jeg engasjerer meg aller mest i internasjonal personbeskatning. Jeg har også en god del erfaring innenfor nasjonal personbeskatning og kan være en god diskusjonspartner også her.

Jeg startet min arbeidskarriere med personbeskatning i Skattedirektoratet. Senere har jeg fått erfaring fra to andre revisjons- og rådgivningsfirmaer samt som intern skatterådgiver i Aibel, før jeg fant veien til PwC.

Enkelte ganger så dukker det opp spørsmål, nye lovregler, endret praktisering, rettssaker eller enkeltvedtak som virkelig engasjerer. Når jeg blir engasjert så har jeg et formidlingsbehov. Du kan være trygg på at kommer det et blogginnlegg fra meg, så står det en engasjert skatteadvokat bak!

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Revidert nasjonalbudsjett 2019 - skatt og avgift

Revidert nasjonalbudsjett for 2019 ble lagt frem kl 10.45 i dag. Det er ingen store nyheter på skatte- og avgiftsområdet. Hovedbudskapet er ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Revidert nasjonalbudsjett 2019 - livestream starter kl 12

Vi dekker forslag til endringer på skatte- og avgiftsområdet når det skjer. Revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem tirsdag 14. mai kl ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Mens vi venter på revidert nasjonalbudsjett.....

14. mai kommer revidert nasjonalbudsjett 2019. Vi oppdaterer deg i vår livestream klokka 12. Det har skjedd en del på skatte- og ...

Les artikkelen