<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Kjøp av tjenester fra utlandet - nye regler fra 2023

‹ Tilbake til artikler

Fra 2023 er det innført en generell merverdiavgiftsplikt på kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet. Reglene utligner konkurransefordeler utenlandske tilbydere har hatt over norske leverandører, og innebærer i hovedsak at det skal beregnes mva på alle fjernleverbare tjenester fra utlandet. I denne bloggen har vi beskrevet regelverket nærmere, når det er selger i utlandet og når det er du som kjøper som skal beregne og innrapportere merverdiavgift.

Generell merverdiavgiftsplikt på salg av fjernleverbare tjenester fra utlandet

Ved kjøp av tjenester fra utlandet oppstår det ofte spørsmål om hvordan dette skal avgiftsbehandles. Er det mva på kjøpet, og er det du som kunde som skal beregne mva ved snudd avregning? 

Fra 1. januar 2023 er det innført en generell merverdiavgiftsplikt på salg av fjernleverbare tjenester fra utlandet. Regelendringen innebærer at det skal beregnes mva på alle fjernleverbare tjenester kjøpt fra utlandet, forutsatt at tjenestene ville vært avgiftspliktige ved salg i Norge. Tjenester som er unntatt mva, slik som finansielle eller helsetjenester, vil derfor ikke bli omfattet av reglene. 

De innførte reglene er i stor grad i tråd med høringsnotatet fra tidligere i år, som vi har skrevet om her

At en tjeneste er “fjernleverbar” innebærer at tjenesten etter sin art, vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted ved levering eller utførelse. Typiske eksempler på fjernleverbare tjenester er blant annet annonsetjenester, regnskap- og revisjonstjenester, advokattjenester, konsulenttjenester og software tjenester. 

Hvem - selger eller kunde - som blir ansvarlig for å oppkreve merverdiavgift vil imidlertid avhenge av hvorvidt kunden er “næringsdrivende” eller ikke. 

Behovet for regelendringer - konkurranselikhet med norske leverandører 

De nye reglene endrer i utgangspunktet ikke avgiftsbehandlingen for fjernleverbare tjenester levert til “næringsdrivende” i Norge. 

Ved salg av fjernleverbare tjenester til næringsdrivende og offentlig virksomhet (B2B) beregnes mva ved såkalt “snudd avregning” (reverse charge), dersom kunden er etablert i Norge og tjenesten er avgiftspliktig ved omsetning i Norge. At merverdiavgiften skal beregnes ved “snudd avregning” innebærer at det er den næringsdrivende kunden beregner og innrapporterer merverdiavgiften.

Det er ved salg til “ikke-næringsdrivende” (forbrukere) at regelendringene har betydning. Etter de gamle reglene var det bare merverdiavgiftsplikt ved salg av elektroniske tjenester til forbrukere (se illustrasjon under). Avgrensningen til elektroniske tjenester innebar at det ikke ble oppkrevd mva på enkelte typer tjenester, slik som tjenester levert på internett, konsulent- og markedsføringstjenester, juridisk rådgivning, osv. Dette har gitt en konkurransefordel for utenlandske aktører sammenlignet med norske virksomheter som tilbyr tilsvarende tjenester, men som må oppkreve mva. 

Innføringen av en generell merverdiavgift på fjernleverbare tjenester innebærer at utenlandske tjenesteytere av fjernleverbare tjenester alltid vil måtte beregne norsk merverdiavgift overfor forbrukere, såfremt tjenestene er avgiftspliktige (se “andre fjernleverbare tjenester” under).  
Capture-Jan-23-2023-09-19-34-9844-AM
Avgiftsreglene for fjernleverbare tjenester fra utlandet fra 1. januar 2023

Hvem er “næringsdrivende” og “ikke-næringsdrivende”? 

Som nevnt over gjelder plikten til å beregne merverdiavgift etter snudd avregning kun for “næringsdrivende” og offentlig virksomhet. Ikke-næringsdrivende virksomheter og privatpersoner vil derfor ikke kunne få plikt til å beregne merverdiavgift ved snudd avregning. 

Interesseorganisasjoner, pure holding-selskaper (inkludert passiv formuesforvaltning) , stiftelser, og lignende sammenslutninger vil som utgangspunkt ikke anses som næringsdrivende. 

De nye reglene berører derfor ikke bare privatpersoner som kjøper fjernleverbare tjenester, men også selskaper og interesseorganisasjoner som ikke anses som næringsdrivende, eksempelvis selskaper som har ingen annen virksomhet enn å eie aksjer i et datterselskap. 

Dette vil kunne ha innvirkning på restruktureringsprosjekter, inkludert M&A-markedet. De utenlandske tilbyderne av disse tjenestene skal nå fra 2023 måtte registrere seg for norsk merverdiavgift og belaste merverdiavgift til passive holdingselskaper. Vi anbefaler virksomheter som er involvert i slike type transaksjoner å undersøke hvilken enhet som mottar kostnaden og at det påses at merverdiavgift beregnes. 

Hva med næringsdrivende virksomhet som ikke er mva-registrert? 

En virksomhet kan anses som “næringsdrivende”, selv om selskapet ikke er registrert i merverdiavgiftsregisteret. Plikten til å beregne merverdiavgift ved snudd avregning gjelder likevel fullt ut. 

Næringsdrivende og offentlige virksomheter som ikke er mva-registrert skal levere en egen mva-melding for omvendt avgiftsplikt (RF-0005) når virksomheten har kjøpt avgiftspliktige tjenester fra utlandet. Meldingen skal leveres kvartalsmessig. 

Fjernleverbare tjenester levert til “ikke-næringsdrivende” - forenklet registreringsordning for den utenlandske leverandøren (VOEC) 

For salg til ikke-næringsdrivende kunder må den utenlandske leverandøren registrere seg etter en forenklet mva-registrering, “VOEC” (“VAT on E-commerce). Det er da den utenlandske leverandøren som skal beregne og innrapportere utgående merverdiavgift. Ettersom VOEC er en forenklet registreringsmetode behøver ikke den utenlandske leverandøren å utstede fakturaer i tråd med norske fakturakrav.

Den utenlandske leverandøren som er registrert i VOEC vil også ha anledning til å oppkreve mva ved salg til norske næringsdrivende. I disse tilfellene er det viktig, dersom du som kunde har fradragsrett for inngående mva, å passe på at fakturaen likevel er i tråd med de norske fakturakravene slik at fradragsretten ikke går tapt. 

Vi anbefaler norske kunder som kjøper fjernleverbare tjenester fra utlandet å være bevisst på hvorvidt man er “næringsdrivende” eller ikke. Dette vil ha avgjørende betydning for om du som kunde skal beregne mva ved snudd avregning eller om din leverandør skal registreres i VOEC og oppkreve mva.

Om du har spørsmål til kravene for “næringsdrivende” eller lurer på avgiftsplikten for kjøp av tjenester fra utlandet, så ta gjerne kontakt for en uformell prat. 

Karoline Nordermoen

Karoline Nordermoen

Mitt navn er Karoline Nordermoen og jeg jobber som advokatfullmektig/associate i Advokatfirmaet PwC. Jeg bistår både norske og utenlandske klienter med merverdiavgiftsrettslige spørsmål, og jobber hovedsakelig med import/eksport, toll og særavgifter.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

Silje Guttormsen

Silje Guttormsen

Mitt navn er Silje Guttormsen og siden 2016 har jeg jobbet med merverdiavgift i Advokatfirmaet PwC. Til daglig arbeider jeg med merverdiavgiftsrettslige forhold generelt, og bistår både nasjonale og internasjonale selskaper med salg av varer og tjenester i Norge og utlandet. Gjennom bloggen håper jeg å kunne bidra med gode og nyttige tips og råd, og å spre kunnskap om merverdiavgift. Ta gjerne kontakt om det er temaer du ønsker vi skal blogge om eller om du har spørsmål eller ønsker å slå av en prat.

My name is Silje Guttormsen and I work as an associate lawyer at PwC Tax and Legal Services. Through my work at PwC, I assist both Norwegian and international companies with VAT advice on Norwegian and international queries, supply of goods and services in Norway and abroad, merger and acquisition and efficiency improvement from a VAT compliance perspective. I hope to contribute with helpful tips and advice concerning VAT. Reach out if there are any topics you would like us to write about, or if you have any questions or just want to have a chat.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Eksport av varer - vilkår for mva-fritak

Varer som eksporteres kan, på visse vilkår og i visse situasjoner, faktureres uten mva. Eksport-fritaket omfatter veldig mange ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Forslag om endring av tollreglene for lavverdisendinger - avvikling av 350 kr unntaket

Den 2.12.2022 sendte Finansdepartementet på høring forslag om å avvikle det midlertidige deklareringsunntaket for innførsel av varer med ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Justeringsbeløp i mva-meldingen - egen spesifikasjonslinje

I mva-meldingen for 6. termin 2022, med innleveringsfrist 10. februar 2023, skal årlig justeringsbeløp for første gang rapporteres på egen ...

Les artikkelen