<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Klar over konsekvensene ved utkjøp av ansatt med bindingstid?

Av Therese Karoline Larsen , 14. august 2014

therese-karoline-gjerde-advokat-pwc

Utdanning i arbeidsforhold er en av de absolutt mest lukrative frynsegodene vi har i Norge. Har man vært ansatt og arbeidet hos arbeidsgiver i minst ett år ved studiestart, kan arbeidsgiver skattefritt dekke skolepenger, utstyr og relaterte kostnader for studier med varighet på inntil 20 måneder.

Det er veldig vanlig at arbeidsgivere som tilbyr slik utdanning krever en viss bindingstid av den ansatte. Konsekvensene dersom den ansatte likevel velger å bytte jobb før bindingstiden er over, er gjerne at deler av den skattefrie studiestøtten må betales tilbake.

I noen tilfeller ønsker ny arbeidsgiver å dekke denne kostnaden. Spørsmålet er hvilke skattemessige konsekvenser dette får?

Det som egentlig skjer er at den nye arbeidsgiveren påtar seg å dekke en personlig forpliktelse som den nyansatte har overfor sin tidligere arbeidsgiver. I realiteten er dekningen ikke annerledes enn om ny arbeidsgiver påtar seg å dekke noe av huslånet til den ansatte, eller at det gis en sign-on-bonus. Dekningen vil altså være en skattepliktig lønnsinntekt for den ansatte, og skal innberettes av ny arbeidsgiver som lønn.

Her er det med andre ord viktig å ha et bevisst forhold til hva som avtales – for hvis ny arbeidsgiver skal dekke 100 % av kostnaden, så må man ta høyde for skatten i det avtalte beløpet. Skal kr 100.000 tilbakebetales, så må avtalt beløp være kr 189.394 (marginalskatt på 47,2 %) for at nettobeløpet skal dekke hele kostnaden. Avtales det at ny arbeidsgiver skal betale kr 100.000 direkte til den gamle arbeidsgiveren, så gjøres fordringen opp, men utbetalingen skal like fullt innberettes som lønn av ny arbeidsgiver, og skatten vil da måtte betales av den ansatte (ordinær skatt av kr 100.000). Den ansatte vil da rent faktisk ha dekket omtrent halve kostnaden selv fordi beløpet ikke er stort nok netto til å dekke hele betalingsforpliktelsen.

Det gjør ingen forskjell om ny arbeidsgiver krever bindingstid av den nyansatte for å dekke kostnaden – beløpet som dekkes blir uansett skattepliktig. Grunnen til det er at vilkårene for skattefri dekning av ny arbeidsgiver ikke er oppfylt.

Det er altså viktig for begge parter å tenke skatt når slike klausuler skal inn i en nyansettelseskontrakt. Det er jo veldig synd om misforståelse av regler gjør at utgangspunktet blir et annet enn man hadde tenkt seg.

Interesseområder: Lønn og personskatt

Dele artikkelen:

Therese Karoline Larsen

Therese Karoline Larsen

Jeg heter Therese Karoline Larsen og jeg jobber som advokat og partner i Advokatfirmaet PwC. Mitt spesialområde er alle de skattespørsmål som kan oppstå i arbeidsgiver-/arbeidtakerforhold og for oss som personer. Eksempler på områder jeg jobber mye med er arbeidsgiverplikter som rapportering, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, beskatning av lønn og fordeler, representasjon/kundepleie, incentiv- og bonusordninger, naturalytelser, reiseregninger, firmabilbeskatning, arbeid/virksomhet over landegrensene og mye, mye mer. Jeg har jobbet med dette området siden 2002, og jeg har erfaring fra både Oslo likningskontor og Skattebetalerforeningen.

Jeg blogger fordi jeg synes at det jeg jobber med er spennende og jeg elsker jobben min! Jeg vil gjerne dele min entusiasme for mitt fagområde med andre og spre kunnskap videre. Skatteregler trenger også et kritisk øye, noe jeg gjerne gir.


therese.karoline.larsen@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter