<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Klargjøringer i nye regler om rapporteringsplikt for tredjepartsytelser

Av Therese Karoline Larsen , 19. november 2018

TLS gruppebilde

Endelig har Skattedirektoratet kommet med en prinsipputtalelse om de nye reglene som pålegger arbeidsgiver ansvaret for rapportering av tredjepartsytelser fra 1.1.19. Vi får noen avklaringer, men det er fortsatt ubesvarte spørsmål.

Avklaringer om flybonuspoeng

De aller fleste selskaper treffes av de nye rapporteringsreglene nettopp på grunn av flybonuspoeng. Arbeidsgiver får fra 1.1.19 ansvaret for rapportering av privat bruk av jobb-opptjente flybonuspoeng.

Her får vi noen viktige avklaringer:

  • Det er kun poeng som opptjenes fra og med 1.1.19 som arbeidsgiver får rapporteringsansvaret for. Det  vil si at bruk av gamle jobb-opptjente poeng til private reiser må rapporteres av den ansatte selv i sin skattemelding.

  • Ny arbeidsgiver får ikke ansvaret for rapportering ved bruk av poeng som er opptjent hos tidligere arbeidsgiver. Det ansvaret blir liggende igjen hos tidligere arbeidsgiver. Det vil si at tidligere arbeidsgiver må sørge for at den tidligere ansatte sier fra når disse poengene brukes.

  • Fordeler man kun får tilgang til fordi man f. eks. har sølv/gullkort som oppgraderinger, lounge, fast track mv. trenger man ikke å rapportere/skattlegge. Det samme gjelder når slike tjenester kjøpes på reisetidspunktet (ikke på bestillingstidspunktet). Dette av praktiske årsaker.

  • Når det gjelder verdsettelse må man kunne dokumentere en omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet for en identisk vare (tidspunkt, klasse, rute). Dette kan f eks gjøres ved utskrift av en ordinær bestillingsside tatt på samme tidspunkt som bonusreisen bestilles.

Annen bonus-opptjening, kickbacks osv.

Skattedirektoratet presiserer at det også vil være skatteplikt og rapporteringsplikt for annen type bonusopptjening, kickbacks osv som tilfaller de ansatte når dette er arbeidsrelatert. Bonusdøgn på hotell som er opptjent ved jobbovernattinger er ett eksempel. Et annet eksempel kan være når den ansatte legger ut for varer eller tjenester for arbeidsgiver med betalingskort eller annet som gir denne typen fordeler. De fordelene man får blir også skatte- og rapporteringspliktige når de benyttes privat.

Det er imidlertid presisert at “bagatellmessige” bonuser og kickbacks, som f eks Trumf-poeng ikke blir skatte- og rapporteringspliktige.

Her må man imidlertid vurdere om ytelsen virkelig er bagatellmessig. Er det den samme ansatte som gjennom hele året for eksempel legger ut for innkjøp av brød og pålegg til felles lunch, og ved innkjøpene bruker sitt Trumfkort kan poengene kanskje hver for seg være små, men samlet utgjøre vesentlige beløp. Etter mitt skjønn blir denne ytelsen skattepliktig.

Kjøper man imidlertid en Twist-pose til et avdelingsmøte, får Trumf-poeng og får kostnaden refundert er man heldigvis skattefri...

Avklaringer om tredjepartsrabatter

Rabattavtaler med tredjeparter er også en ytelse som underlegges arbeidsgivers rapporteringsansvar fra 1.1.19.

Skatteplikt eller ei?

Det er i noen tilfeller svært utfordrende å vite hvilken kategori man skal plassere ulike rabattavtaler i - om de blir skattefrie eller skattepliktige. Jeg har etter beste evne forsøkt å systematisere dette. Tabellen under har jeg også tatt inn i en tidligere blogg, men jeg har oppdatert den i henhold til uttalelsen:

tabell 2*Personalrabatter er skattefrie dersom rabatten er maksimalt 50 % av omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet, oppad begrenset til NOK 7.000 per år.
**Begrepet forretningspartner er ment å være omfattende (leverandører og kunder, samt alle parter arbeidsgiver har inngått avtale om kjøp/salg av tjenester/varer med, herunder der ansatte får refusjon). Skattedirektoratet inkluderer her også virksomheter som ansatte kjøper varer eller tjenester fra på vegne av arbeidsgiver når kostnadene blir refundert av arbeidsgiver for eksempel ved tjenestereiser eller andre tjenestelige innkjøp.

Lovgiver sier at alle rabatter ansatte får fra “forretningspartnere” er skattepliktige fra første krone. Jeg mener man bommer på jussen om man skal legge det til grunn som en regel. Spørsmålet er jo om forretningsrelasjonen har medført at ansatte i selskapet har fått en fordel vunnet ved arbeid eller ikke, og det slår ikke til i alle tilfeller. Dette må vurderes.

En kategori som ikke nevnes eksplisitt er den varianten hvor arbeidsgiver virkelig går inn i forhandlinger om en rabattavtale, og forhandler seg frem til en god rabatt. Eller den situasjonen hvor arbeidsgiver er stor og har mange ansatte, og hvor man av den grunn får en bedre rabatt enn de mindre selskapene. Jeg mener at dette er eksempler på rabattavtaler som kan ende opp med en fordel vunnet ved arbeid (skatteplikt). Her har jo arbeidsgiver antakelig oppnådd noe for sine ansatte som andre personer ikke har mulighet til å forhandle seg frem til. Dette må også håndteres etter nytt regelverk.

Verdsettelse av rabatterte ytelser

Kommer man frem til at en rabatt eller en annen tredjepartsytelse er skattepliktig, så må fordelen verdsettes.

Alle skattepliktige ytelser skal verdsettes ut fra omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet. Det er derfor nødvendig å fastsette en sluttbrukerpris for å kunne finne rabattfordelens størrelse når rabatten er skattepliktig.

Skattedirektoratet sier at sluttbrukerprisen er den prisen som er allment tilgjengelig for brukerne for samme vare/tjeneste på kjøps/bestillingstidspunktet. Det betyr i praksis den prisen en helt vanlig person, uten noen arbeidsgiver i ryggen vil måtte betale.

Rabatter og tilbudspriser kan legges til grunn dersom de er allment tilgjengelige på kjøps/bestillingstidspunktet.

Noen rabatterte priser som egentlig er forbeholdt en avgrenset gruppe vil likevel kunne aksepteres som sluttbrukerpris. Dette vil for eksempel gjelde rabatter som kan oppnås av hvem som helst gjennom fordelskort, medlemskap eller betalingskort. Turistforeningen og OBOS nevnes som eksempler av Skattedirektoratet. Prisene kan legges til grunn selv om man ikke har det aktuelle kortet eller medlemskapet. Rabatterte priser man har tilgang til i mer lukkede foreninger eller interesseorganisasjoner hvor man for eksempel må ha en bestemt utdannelse for å kunne være med, vil ikke kunne anvendes som en sluttbrukerpris.

Hva betyr dette i praksis?

For en bonusreise, bonusovernatting mv. betyr det at man må finne ut hva reisen eller overnattingen ville kostet om man skulle betalt den med penger som en privatperson. Man kan også finne den beste prisen for identisk produkt gjennom en annen leverandør. Om dette skriver Skattedirektoratet “For leiebil, hotell, fly mv. vil utskrift av et identisk produkt (tidspunkt, klasse, reiserute) uten rabatt på det samme tidspunktet bestillingen/kjøpet med rabatt ble gjennomført”.

En kickback eller annen poengopptjening ved bruk av betalingskort må verdsettes ved å finne kroneverdien av det man mottar. Ofte kommer slike kickbacks i kroner.

For gaver eller skattepliktige rabatter må man også måle fordelen opp mot sluttbrukerprisen. Men også her kan man jakte på billigste pris. Skattedirektoratet skriver: “For varer vil dette kunne dokumenteres med et bilde av annonse e.l. som viser tilbudspris på identisk produkt som gjelder på det tidspunktet varen ble kjøpt/bestilt “

Et problem som oppstår når man har en skattepliktig rabatt er forholdet til markedsføringsrabatter mv. La oss si at rabattnivået er 20 % på en avtale med en forretningspartner. Som utgangspunkt skal denne rabatten da skattlegges. Men, så vet man at selskapet som gir rabatt kaster om seg med markedsføringsrabatter på 10 %. I et slikt tilfelle kan ikke mer enn differansen mellom 1o og 20 % blir skattepliktig etter mitt skjønn. Man har jo eksplisitt sagt at en markedsføringsrabatt er skattefri. Problemet blir å finne ut hva nivået på selskapets markedsføringsrabatter er. Her må man rett og slett spørre - skriftlig, for å ha dokumentasjon.

Jeg mener at det beste rådet antakelig er å gjøre en vurdering. Skriv den ned. Vis at du har tenkt. Rabatt for rabatt.

Hvordan sørger arbeidsgiver for å være “compliant”?

Opplysningene som setter arbeidsgiver i stand til å vurdere skatteplikten og eventuelt innberette fordelen kommer ikke av seg selv. Disse opplysningene må arbeidsgiver få fra de ansatte selv og/eller fra tredjeparten. Jeg tror neppe det er mange tredjeparter som verken har eller ønsker å få noe rapporteringsansvar til alle sine kunderelasjoner, så jeg mener man i praksis må henvende seg til de ansatte. Å spørre tredjeparten om de kan bidra med slik informasjon viser imidlertid at man har gjort det man kan for å legge til rette for god informasjonsflyt.

Har man rutiner på plass som ansvarliggjør de ansatte til å gi relevant informasjon til arbeidsgiver, og følger opp denne rutinen, mener jeg man som arbeidsgiver har gjort det man kan. Dette forutsetter selvsagt at man ikke lukker øynene dersom  man forstår at ytelser ikke rapporteres. Har man gode rutiner kan arbeidsgiver ikke ilegges sanksjoner som tilleggsskatt dersom det forekommer brudd på rutinene.

Ja, dette er egnet til å ta pusten fra enhver, men her er det hjelp å få. Vi har et forslag til hvordan man kan jobbe med dette, og vi lover at det er mulig å lande godt på beina. Se mer om dette her.

Link til skattedirektoratets uttalelse.

Les vår tidligere skatteblogg om temaet her.

Interesseområder: Lønn og personskatt

Dele artikkelen:

Therese Karoline Larsen

Therese Karoline Larsen

Jeg heter Therese Karoline Larsen og jeg jobber som advokat og partner i Advokatfirmaet PwC. Mitt spesialområde er alle de skattespørsmål som kan oppstå i arbeidsgiver-/arbeidtakerforhold og for oss som personer. Eksempler på områder jeg jobber mye med er arbeidsgiverplikter som rapportering, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, beskatning av lønn og fordeler, representasjon/kundepleie, incentiv- og bonusordninger, naturalytelser, reiseregninger, firmabilbeskatning, arbeid/virksomhet over landegrensene og mye, mye mer. Jeg har jobbet med dette området siden 2002, og jeg har erfaring fra både Oslo likningskontor og Skattebetalerforeningen.

Jeg blogger fordi jeg synes at det jeg jobber med er spennende og jeg elsker jobben min! Jeg vil gjerne dele min entusiasme for mitt fagområde med andre og spre kunnskap videre. Skatteregler trenger også et kritisk øye, noe jeg gjerne gir.


therese.karoline.larsen@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter