<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Kompensasjon av moms i svømmehaller kan ende med mageplask for kommuner

basseng ‹ Tilbake til artikler

I kjølvannet av sakene om «kulturmoms» for Stavanger Konserthus og Kilden Teater og Konserthus, har skatteetaten varslet en rekke kommuner om tilbakebetaling av MVA kompensasjon knyttet til publikums- bading i kommunale svømmehaller. Man skulle tro at skatteetatens praktisering av regelverket var lik for kommunale svømmehaller som for kommunale kulturhus. Vi erfarer at så ikke er tilfelle. Kommuners drøm om en ny svømmehall, kan fort bli et momsmareritt.

Bakgrunn

Kommuner har som hovedregel rett til MVA-kompensasjon på sine anskaffelser. For at slik utbetaling av MVA-kompensasjon ikke skal være i strid med reglene om statsstøtte, ble det fra januar 2008 lagt inn begrensninger i retten til kompensasjon når kommunen driver økonomisk aktivitet i konkurranse med andre som ikke har rett til refusjon av MVA. Det er to vilkår som må være oppfylt for at kompensasjonsretten begrenses:

  • økonomisk aktivitet
  • konkurranse

Dette innebærer at dersom man kommer til at det ikke foreligger økonomisk aktivitet, så vil det foreligge rett til kompensasjon. Man trenger altså ikke ta stilling til om konkurransevilkåret er oppfylt. Og motsatt: Dersom man kommer det til at det foreligger økonomisk aktivitet, så må det i tillegg vurderes om konkurransevilkåret er oppfylt.

Publikumsbading

Når en kommune oppfører en svømmehall med det primære formål å oppfylle lovpålagte oppgaver knyttet til blant annet skolesvømming, vil det for kommunen ofte være ønskelig å utnytte ledig kapasitet på ettermiddag/kveld/helger ved å tilby adgang til svømmehallen for det oppsøkende publikum. Selv om skatteetaten godkjenner MVA kompensasjon knyttet til andel bruk som relaterer seg til kommunens lovpålagte oppgaver, vil kommunen likevel normalt bli nektet MVA kompensasjon for andel bruk som relaterer seg til publikumsbadingen. Skatteetatens begrunnelse er at publikumsbading i svømmehaller ikke er momspliktig. En privat aktør som i næring driver med publikumsbading i en svømmehall (ikke badeland), vil følgelig ikke ha fradragsrett for MVA på investeringer og drift. Dersom kommunen skal oppnå MVA kompensasjon for anskaffelser knyttet til publikumsbading, så er synspunktet at dette vil være konkurransevridende i forhold til private aktører.

Etter min vurdering er skatteetatens praksis i «bassengsakene» ikke i samsvar med lovgivers intensjoner slik det fremgår av lovforarbeidene, og praksisen representerer også en usaklig forskjellsbehandling sett i forhold til kommunale kulturhus hvor størrelsen på brukerbetalingen er et vesentlig moment ved vurderingen av om det foreligger økonomisk aktivitet.

Usaklig forskjellsbehandling mellom kultur og idrett

Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen at den er utformet med utgangspunkt i EØS-avtalens begrepsapparat. Finansdepartementet har i en fortolkningsuttalelse lagt til grunn at kriteriet «økonomisk aktivitet» skal forstås på samme måte som begrepet «foretak» i EØS-avtalen art. 61 (1). Det gjelder således ikke et eget og strengere krav til «økonomisk aktivitet» i kompensasjonslovens forstand enn det som følger av EØS-retten.

I Europakommisjonens veileder gis det nærmere retningslinjer for vurderingen av hva som skal regnes som økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet på kulturområdet**.

Ved vurderingen av om at det foreligger økonomisk aktivitet, vil størrelsen på brukerbetalingen være et viktig kriterium. Veilederen legger til grunn at en aktivitet kan være ikke-økonomisk selv om publikum betaler for tjenesten. Dette forutsetter imidlertid at betalingen kun dekker «a fraction of the true costs». Motsatt vil det anses som økonomisk aktivitet dersom ytelsen «predominantly» finansieres av de besøkende selv ved betaling eller ved andre kommersielle midler.

Finansdepartementet har på denne bakgrunn antatt at ulike typer teater- og konsertforestillinger hvor lokale og regionale kunstnere og artister opptrer ikke vil anses som økonomisk aktivitet – nettopp fordi slike tilbud enten er gratis eller at brukernes betaling kun dekker en liten andel av de reelle kostnadene. Motsatt har departementet antatt at økonomisk kommersielle konserter og festivaler som tilbys i et marked vil utgjøre økonomisk aktivitet.

Man skulle da forvente at skattemyndighetene også vektla størrelsen på brukerbetalingen ved vurderingen av om av kommunale svømmehallers andel bruk til publikumsbading kan anses som økonomisk aktivitet. Skattedirektoratet har imidlertid, uten nærmere begrunnelse, avvist dette:

I kjølvannet av Finansdepartementets fortolkningsuttalelse 27. juni 2016 om når det foreligger økonomisk aktivitet på kulturområdet, jf. omtalen nedenfor under stikkordet «Konsertarrangementer», er spørsmålet om billettinntekter fra publikumsbading i svømmehall kommet opp på nytt. Skattedirektoratet legger imidlertid til grunn at fortolkningsuttalelsen, som gjaldt kultur med fremføring av teater og musikk mv., ikke gir grunnlag for å trekke den slutning at billettinntekter for publikumsbading ikke rammes av kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4. Tilbud om adgang til svømmehall mot betaling vil etter sin art være økonomisk aktivitet i et marked, med en konkurranseflate ikke bare mot private svømmehaller, men også andre potensielle private kommersielle aktivitetstilbud som treningsstudio, andre treningstilbud, klatreparker med videre. Vi legger derfor fremdeles til grunn at et slikt tilbud rammes av kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4, og uavhengig av om billettinntektene dekker kun en andel av kommunens totale kostnader.

Når direktoratet legger til grunn at billettinntekter for publikumsbading rammes av kompensasjonsloven § 4 uavhengig av om billettinntektene kun dekker en andel av kommunens kostnader – så legger direktoratet til grunn at vilkåret «økonomisk aktivitet» har et annet betydningsinnhold for idrettsområdet enn for kulturområdet. Dette er ikke i samsvar med det overordnede grunnprinsippet om nøytralitet og likebehandling i avgiftsretten.

Sosialt formål

Det at formålet er sosialt og at brukerbetalingen er begrenset, tilsier at det ikke foreligger økonomisk aktivitet. Dette fremgår av lovforarbeidene hvor det heter:

Dersom formålet er sosialt, kulturelt eller utdannelsesmessig vil dette tale mot at det dreier seg om økonomisk aktivitet. Hvordan tjenesten finansieres er også av betydning. Dersom brukeren kun betaler en begrenset del av kostnadene relatert til tjenesten, vil dette bidra til tjenesten til å understreke formålet med tjenesten. En begrenset egenandel for brukerne viser at tjenesten finansieres solidarisk av samfunnet, noe som er et typisk kjennetegn som det offentlige påtar seg overfor sine borgere.

Et kommunalt tilbud om publikumsbading ivaretar et sosialt formål i form av å fremme folkehelsen for kommunens innbyggere. For de fleste kommuner vil brukerbetalingen ikke var tilstrekkelig til å dekke kostnadene som påløper ved etablering og drift, og det er ikke uvanlig at kommunene går med millionunderskudd. Skattemyndighetene har i flere av «bassengsakene» uttalt følgende:

Slik skattekontoret ser det, så er det i flere paralleller mellom et svømmeanlegg og et kulturhus; begge deler må anses å ha et klart sosialt formål, og i begge tilfeller er det tale om en begrenset brukerfinansiering sett i forhold til de totale kostnader som påløper både ved etablering og drift

Man skulle da forvente at kommunale svømmeanlegg hadde ble behandlet på samme måte som kulturhus. Svømmehaller oppfyller klart et sosialt formål, og brukerbetalingen finansierer kun en begrenset del av kostnadene bak tilbudet – altså ikke økonomisk aktivitet.

Vi er kjent med at skatteetaten også har lagt til grunn at gratis adgang til svømmeanlegget ikke er til hinder for at det foreligger økonomisk aktivitet. Dette harmonerer svært dårlig med det som både departementet og direktoratet ellers har lagt til grunn for kommunale idrettsanlegg. I MVA-håndboken heter det at:

Skattedirektoratet anser på bakgrunn av denne omtalen [Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 2. mars 2004] at for eksempel idrettsanlegg som kommunen eier, og som vederlagsfritt stilles til disposisjon for allmennheten, kan anses som en del av kommunens kompensasjonsberettigede virksomhet forutsatt at kommunen står for driften.

At gratis utlån av kommunale idrettsanlegg til allmennheten skal gi full MVA kompensasjon, men altså ikke gratis adgang for allmennheten til å bruke den kommunale svømmehallen, er vanskelig å forstå. Hva er i så fall lovhjemmelen for at svømmehaller skal behandles annerledes enn andre kommunale idrettsanlegg?  

Skatteetaten bør endre sin praksis

For kulturhusene vil brukerbetaling som kun dekker en andel av kostnadene, ikke anses som økonomisk aktivitet. Skatteetaten har ikke gitt noen god begrunnelse på hvorfor kommunale svømmehaller skal behandles annerledes enn kommunale kulturhus. Etter mitt syn er det derfor ikke nødvendig å foreta en regelendring, men en fortolkning av eksisterende regelverk som er mer på linje med kulturhusene. ESA har i saken om Templarheimen (Tromsø kommune) godkjent offentlig støtte til kommunale basseng, herunder støtte i form av MVA kompensasjon, som forenlig med EØS-avtalen. Når skatteetaten likevel nekter MVA-kompensasjon medfører dette at bestemmelsen i kompensasjonsloven § 4 gis en videre rekkevidde enn det som er nødvendig for at Norges forpliktelser etter EØS-regelverket skal anses ivaretatt. Norske skattemyndigheters praksis knyttet til svømmehaller innebærer at det ikke ytes MVA kompensasjon for et tiltak som er forenlig med EØS avtalens regler om statsstøtte.  

Norske skattemyndigheter skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å bringe norsk rett i samsvar med EØS-avtalen. Skatteetaten bør derfor endre sin praksis vedrørende MVA kompensasjon for kommunale svømmehaller.

 

**I veilederens avsnitt 34 og 35 heter det:

Taking into account their particular nature, certain activities related to culture, heritage and nature conservation may be organised in a non-commercial way and thus be non-economic in nature. Public funding thereof may therefore not constitute State aid. The Commission considers that public funding of a cultural or heritage conservation activity accessible to the general public free of charge fulfils a purely social and cultural purpose which is non-economic in nature. In the same vein, the fact that visitors of a cultural institution or participants in a cultural or heritage conservation activity, including nature conservation, open to the general public are required to pay a monetary contribution that only covers a fraction of the true costs does not alter the non-economic nature of that activity, as it cannot be considered genuine remuneration for the service provided. [vår utheving]

In contrast, cultural or heritage conservation activities (including nature conservation) predominantly financed by visitor or user fees or by other commercial means (for example, commercial exhibitions, cinemas, commercial music performances and festivals and arts schools predominantly financed from tuition fees) should be qualified as economic in nature. (…)

Oddgeir Wiig

Oddgeir Wiig

Jeg heter Oddgeir Wiig og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC sin avdeling i Stavanger. Jeg har jobbet med MVA i over 10 år, hovedsakelig innenfor alminnelig industri og energisektoren med rådgivning både overfor kunder i Norge og i utlandet. Jeg har lang erfaring med å yte MVA bistand i forbindelse med bokettersyn, og til utenlandske næringsdrivende i forbindelse med oppstart av virksomhet i Norge.

Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

SAF-T - Hvem omfattes?

1. januar 2020 innføres SAF-T i Norge. Norges skatteblogg vil holde deg oppdatert gjennom en serie blogger om SAF-T. Det er også mer ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Statsbudsjettet 2020 - avgifter, toll og særavgifter

Statsbudsjettet for 2020 ble lagt frem kl 10.00 i dag. Som forventet blir 350 kroners grensen ved import av varer til forbrukere fjernet. ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Statsbudsjettet 2020 - livestream starter kl 12

I dag kl 10 legger regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2020. Vi vil kl 12 kommentere live hva endringene på skatte- og ...

Les artikkelen