Kompensasjonsretten for rus- og psykiatriboliger - viktige avklaringer i ny dom fra Gulating lagmannsrett

Skattedirektoratet har gjennom flere år hevdet at kommuner ikke har rett til momskompensasjon for såkalte rus- og psykiatriboliger. En fersk dom fra Gulating lagmannsrett viser at denne praksisen har vært altfor streng. Kommuner som tidligere har blitt nektet momskompensasjon, bør vurdere å ta opp igjen gamle saker.

Hvorfor har kommuner rett til momskompensasjon?

En kommune vil på samme måte som en næringsdrivende ha plikt til å beregne utgående merverdiavgift ved salg av avgiftspliktige varer og tjenester, samtidig som det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i slik virksomhet.

Men en kommune vil også ha mye virksomhet som ikke er merverdiavgiftspliktig - spesielt innenfor helse- og sosialsektoren. Når kommunen kjøper inn varer og tjenester til bruk i helse- og sosialvirksomheten, vil kommunen ikke ha fradragsrett etter inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven.

Man kan f.eks. tenke seg en byggmester som utfører vedlikehold på en kommunal helseinstitusjon og fakturerer kommunen med 100 med tillegg av merverdiavgift på 25. Kommunen vil da ikke ha fradragsrett for 25 fordi anskaffelsen fra byggmesteren er til bruk i avgiftsunntatt helse- og sosialvirksomhet. 

Tenker man seg et system uten kompensasjonsloven, så vil kommunen i et slikt tilfelle ha et incentiv til å bruke egne ansatte snekkere eller vaktmestere til å utføre vedlikeholdsarbeidet - fremfor å kjøpe inn de samme tjenestene fra eksterne tilbydere.

Poenget med kompensasjonsloven er at kommunen vil kunne få kompensert merverdiavgiften - og at kommunen derfor ikke trenger å hensynta momskostnaden ved valget mellom å produsere tjenesten selv med egne ansatte eller kjøpe den samme tjenesten fra eksterne tilbydere.

En kommune vil derfor i utgangspunktet ha rett til kompensasjon for merverdiavgift på alle anskaffelser til bruk i den kompensasjonsberettigede virksomheten, jf. kompensasjonsloven § 4 første ledd. 

Momskompensasjon for rus- og psykiatriboliger 

Det ytes ikke kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser til bygg, anlegg eller annen fast eiendom for salg eller utleie, jf. kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 3. Bakgrunnen for denne begrensningen er at kommuner ellers ville fått en konkurransefordel i forhold til private næringsdrivende - ettersom private næringsdrivende ikke har fradragsrett ved utleie til ikke-avgiftspliktige næringsdrivende eller private personer.     

Kompensasjon ytes likevel for anskaffelser til boliger med helseformål eller sosiale formål, jf. kompensasjonsloven § 4 tredje ledd. Med dette menes boliger særskilt tilrettelagt for helseformål eller sosiale formål, herunder boliger utformet etter Husbankens tilskuddsordning for omsorgsboliger, jf. kompensasjonsforskriften § 7.

Ut fra ordlyden i kompensasjonsloven og uttalelser i lovforarbeidene kan det utledes to vilkår som må være oppfylt for at kompensasjon skal gis: 

1. Boligene må være særskilt tilrettelagte for helseformål eller sosiale formål.
2. Boligene må leies ut til og benyttes av beboere som på grunn av en funksjonsnedsettelse har behov for en særskilt tilrettelagt bolig.

Finansdepartementet har presisert at med funksjonsnedsettelse menes både fysiske, psykiske og kognitive funksjonsnedsettelser. 

Kommunen må også dokumentere at vilkår nr. 1 og 2 er oppfylt, jf. kompensasjonsloven § 12. Skatteetaten har i den forbindelse krevd at kommunen fremlegger tildelingsvedtak hvor beslutningsgrunnlaget/konklusjonen av behovsprøvingen tydelig fremgår. Skatteetaten skal ikke måtte vurdere journaler o.l. for å kunne ta stilling til om kommunen har rett til kompensasjon. 

Skattedirektoratet har i en rekke klagesaker nektet kommunene kompensasjon på oppførings- og driftskostnader knyttet til såkalte rus- og psykiatriboliger. Gjennomgående er begrunnelsen for dette at den aktuelle beboer ikke har en tilstrekkelig funksjonsnedsettelse som nødvendiggjør tildeling av en særskilt tilrettelagt bolig (vilkår 2). Med andre ord så mener Skattedirektoratet at beboer kan få tilstrekkelig hjelp i en hvilken som helst bolig - herunder i en ordinær bolig uten særskilt tilrettelegginger. I tillegg vises det ofte til at innvilgelse av kompensasjon for slike boliger ville medført en konkurranseulempe i forhold til private utleiere som ikke har kompensasjonsrett.   

Skattedirektoratets praksis har lenge vært omstridt. En rekke kommuner har forgjeves anført at kompensasjonsrett foreligger når boliger tildeles beboere med utfordringer innen rus- og psykiatri. Skattedirektoratet har da gjennomgående vist til beboer kun mottar såkalte bo-oppfølgingstjenester som kan mottas fra hvilken som helst bolig. Dette til tross for at Finansdepartementet har presisert at særskilt tilrettelagte boliger for personer med funksjonsnedsettelser som følge av psykiske lidelser vil kunne være kompensasjonsberettiget. 

Nyttig avklaring i Gulating lagmannsretts dom 26. april 2023

Sandnes kommune har nylig vunnet fram i en sak som gjaldt spørsmålet om kommunen hadde rett til kompensasjon på oppføringskostnader knyttet til rus- og psykiatriboliger. Det fulgte av reguleringsplanen at formålet med et nytt hovedbygg var å oppføre et bygg til offentlig tjenesteyting/rusvern med tre tilhørende småhus. Nytt hovedbygg inneholdt bl.a. 17 behandlingsplasser (boligtype 2) hvor den enkelte beboer som følge av psykisk helse og/eller rusmisbruk, ble tildelt bolig med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven. Videre bestod bygningsmassen av tre småhus (boligtype 3) hvorav ett småhus ble oppført samtidig med nytt hovedbygg. Småhuset ble plassert på tunet i umiddelbar nærhet til nytt hovedbygg. Tildelingsvedtak for bolig, samt vedtak for tildeling av individuelle tjenester ble fattet etter at bygget ble ferdig oppført - i forbindelse med at de enkelte beboerne flyttet inn i boligene.   

Staten viste til kompensasjonsloven § 12 hvor det fremgår at den som fremmer kompensasjonskrav skal innrette bokføringen slik at det “til enhver tid” kan kontrolleres at kompensasjon for merverdiavgift ytes etter reglene i loven. Staten anførte prinsipalt at etterfølgende tildelingsvedtak ikke kan dokumentere tidligere terminers kompensasjonskrav. Subsidiært anførte staten at tildelingsvedtakene uansett ikke var konkrete nok til å dokumentere at kommunen var berettiget til kompensasjon. 

Gulating lagmannsrett var ikke enig i dette. Etter lagmannsrettens syn kan det ikke oppstilles like strenge krav til dokumentasjon for kompensasjon til et bygg som er under oppføring som til dekning av driftskostnader (etter at bygget er ferdig oppført). Det vises til at det i en oppføringsfase ikke vil være mulig å fremlegge tildelingsvedtak, og at det derfor må være tilstrekkelig at formålet med byggene blir dokumentert. I den forbindelse viste retten til lovforarbeidene hvor det fremgår at formålet med bygningene må være avgjørende, og at dette kan fremgå av kommunen sin reguleringsplan. Videre ble det vist til Skattedirektoratets fellesskriv 7. juni 2010 hvor det for private kompensasjonssubjekter er lagt til grunn at det i en prosjekterings- og byggefase er tilstrekkelig for utbetaling av kompensasjon at avtalen med kommunen foreligger. Dette talte for et lempeligere dokumentasjonskrav i oppføringsfasen enn i driftsfasen. 

Dokumentasjon i form av reguleringsplan, rådmannens utredning, saksframlegg fra Sandnes Eiendomsselskap, branntegninger, samt Husbankens tilsagn om investeringstilskudd til de 17 behandlingsplasser (boligtype 2) - som alle forelå på  tidspunktet da kommunen krevde kompensasjon, var etter lagmannsrettens vurdering tilstrekkelig til å dokumentere kommunens kompensasjonskrav. 

Retten var ikke enig i statens prinsipale anførsel om at dokumentasjon i form av etterfølgende tildelingsvedtak vil gjøre det vanskelig å føre nødvendig kontroll med at kompensasjonskrav er rett. I den forbindelse viste retten til at det i en oppføringsfase ikke er mulig å fremlegge tildelingsvedtak, samt at kommunen må fremme kompensasjonskrav løpende for å unngå foreldelse, jf. kompensasjonsloven § 10. Etterfølgende tildelingsvedtak må derfor kunne anvendes som dokumentasjon for at bygget blir brukt som forutsatt i reguleringsplan og andre plandokument, og at kommunen derfor har rett til kompensasjon. 

Lagmannsretten var heller ikke enig i statens subsidiære påstand om at tildelingsvedtakene uansett ikke var konkrete nok. Retten viste til at det fremgikk av vedtakene at søknadene er blitt vurderte etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a, jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 første ledd, jf. 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a og b. Retten la også vekt på at samtlige tildelingsvedtak gjelder personer som trenger hjelp for å kunne bo i eget hjem og som har behov for en særskilt tilrettelagt bolig, samt at det også var vurdert at den enkelte hadde behov for en bolig med tilbudet som ble gitt fra personalbasen som var plassert i det samme bygget som boligene.

Lagmannsretten kunne ut fra lovens forarbeider og Skattedirektoratets uttalelser ikke se at det var grunnlag for at vedtakene skulle være mer konkrete enn det som fremgikk av Sandnes kommune sine tildelingsvedtak.

Lagmannsrettens konklusjon ble derfor at etterfølgende tildelingsvedtak av boliger sett i sammenheng med vedtak om tildeling av individuelle tjenester, dokumenterte at formålet med oppføringen av nybygg var at dette skulle brukes av beboere med behov for særskilt tilrettelagt bolig som følge av funksjonsnedsettelse. Følgelig var Skattedirektoratets vedtak ugyldig. 

Undertegnede førte saken for Sandnes kommune i lagmannsretten. Dommen avklarer at dokumentasjonskravet er noe mer lempelig i en oppføringsfase, og at etterfølgende tildelingsvedtak kan dokumentere tidligere terminers kompensasjonskrav knyttet til oppføringskostnader. Videre at det er tilstrekkelig at det fremgår av tildelingsvedtaket at beboer har en funksjonsnedsettelse, og at det er på bakgrunn av denne funksjonsnedsettelsen at beboer tilbys en særskilt tilrettelagt bolig. 

Dommen fra lagmannsretten er ikke rettskraftig. Det gjenstår å se om staten vil anke dommen til Høyesterett. 

I mellomtiden bør kommuner som tidligere har blitt nektet kompensasjon for oppførings- og driftskostnader knyttet til rus- og psykiatriboliger, vurdere om det er grunnlag for å fremme krav om at gamle saker gjenopptas til ny vurdering. Vi bistår gjerne i den forbindelse. 

Innholdet i bloggen er ment som generell informasjon, og skal ikke anses som juridisk rådgivning. Innholdet er ofte forenklet og er ikke tilpasset mottakers konkrete situasjon. I tillegg kan det ha kommet endringer etter at bloggen ble publisert som ikke er reflektert. Vi anbefaler derfor at det søkes profesjonell bistand. Advokatfirmaet PwC AS tar ikke ansvar for eventuelle feil eller mangler i bloggen, herunder beslutninger som helt eller delvis er basert på innholdet.