<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Konsernbidragsreglene er i strid med etableringsretten for EØS-selskaper med tidligere norske underskuddsfilialer

‹ Tilbake til artikler

Innlegg Julie_ESG.jpg

EØS-selskaper som tidligere har hatt en norsk filial med skattemessig underskudd til fremføring har i mange år blitt nektet å utnytte det fremførbare underskuddet ved å motta konsernbidrag med skattemessig effekt fra andre konsernselskaper med norsk skatteplikt. Dette var også tilfelle for noen av PwC sine kunder, som med bistand fra PwC tok opp kampen mot skattekontorets praksis ved å ta ut søksmål mot skattekontorenes vedtak.

Konsernbidragsreglenes funksjon

I norsk skatterett gjelder et prinsipp om at hver skattyter (selskap eller person) lignes for seg. Konsernbidragsreglene representerer et unntak fra dette prinsippet ved at et selskap med skattemessig overskudd kan gis fradrag for konsernbidrag som ytes til et annet konsernselskap med skattemessig underskudd. Mottakerselskapet inntektsfører konsernbidraget ved avregning mot underskuddet. Skattebelastningen for konsernet blir på denne måten redusert eller utlignet sammenlignet med om selskapene fullt ut ble lignet for seg.

EØS-selskaper omfattet av konsernbidragsreglene siden 2005

Fra og med 2005 kunne norske filialer av EØS-selskaper gi og motta konsernbidrag med skattemessig virkning i Norge, forutsatt blant annet at de er skattepliktige til Norge etter norsk intern rett. Formålet med regelendringene var å likebehandle selskaper hjemmehørende innenfor EØS med norske selskaper, for å sikre at at konsernbidragsreglene var i samsvar med EØS-avtalens regler om etableringsfrihet.

Forskjellsbehandling mellom “tomme” filialer og “tomme” selskaper

Skattekontoret har tolket vilkåret om internrettslig skatteplikt slik at EØS-filialen må ha skattepliktig virksomhet i Norge i det aktuelle året filialen mottar konsernbidrag. Dette har skapt en forskjellsbehandling av EØS-selskaper som har norske filialer med skattemessig underskudd til fremføring, sammenlignet med norske selskaper i tilsvarende situasjon.

Det stilles ikke tilsvarende vilkår om at norske selskaper har skattepliktig aktivitet i Norge for at slike selskaper skal kunne motta konsernbidrag. Dette medfører at et norsk selskap med underskudd til fremføring kan motta konsernbidrag og utnytte underskuddsposisjonen uten å drive skattepliktig virksomhet i Norge, mens norske filialer av EØS-selskaper i samme situasjon har blitt nektet å motta konsernbidrag som følge av manglende skattepliktig virksomhet i Norge i konsernbidragsåret. 

Klage og stevning

En av PwC sine kunder var i en situasjon som beskrevet ovenfor, hvor noen av konsernselskapene hadde tidligere norske filialer med skattemessig underskudd til fremføring i Norge og andre konsernselskaper hadde skattemessig overskudd i Norge. På vegne av konsernet påklaget PwC skattekontorenes vedtak til skatteklagenemnda og ved stevning til tingretten. Det ble også sendt en klage til EFTAs overvåkningsorgan ESA, hvor det ble anført at de norske reglene for konsernbidrag er i strid med EØS-avtalen.

Under den rettslige behandlingen anførte staten at foreliggende situasjon måtte likestilles med Oslo tingrett sin dom i Yara-saken, hvor et norsk selskap ikke fikk fradrag for konsernbidrag ytet til datterselskap i Litauen, og EU-domstolens dom i Oy AA-saken, hvor et finsk selskap ble nektet fradrag for konsernbidrag til et konsernselskap i UK. Det ble vist til de allmenne hensynene som ble vektlagt i disse sakene. I Oy AA-saken konkluderte EU-domstolen med at det ikke var i strid med EU-retten å nekte fradrag for konsernbidrag i Finland, fordi restriksjonen kunne rettferdiggjøres av hensynet til å beskytte den enkelte stats skattefundament og hindre faren for skatteomgåelse dersom et konsern kan velge i hvilken stat et overskudd skal beskattes.

Etter vårt syn vil disse hensynene ikke gjøre seg gjeldende i tilfeller hvor både inntekts- og fradragsføring av konsernbidragene skjer i samme skattejurisdiksjon. Dersom konsernbidraget bare har skattemessig effekt i én stat, vil det ikke innebære noen forskyvning av beskatningskompetansen mellom stater. Av samme grunn vil det heller ikke være noen risiko for skatteomgåelse.

Staten kastet kortene før hovedforhandling

Kort tid før hovedforhandling i tingretten kastet staten kortene og gav skattyter medhold i sine krav. Vi tolker dette slik at skattemyndighetene er enig i at gjeldende bestemmelser om konsernbidrag er i strid med EØS-retten i tilfeller hvor EØS-selskaper med tidligere norske filialer har underskudd til fremføring i Norge og mottar konsernbidrag. Vi antar at Finansdepartementet snarlig vil følge opp dette med en lovendring som tar sikte på å rette opp i de EØS-stridige lovbestemmelsene.

Dette blogginnlegget er skrevet av Hilde Thorstad og Eystein A. Aarseth.

Hilde Thorstad

Hilde Thorstad

Jeg heter Hilde Thorstad, er partner i Advokatfirmaet PwC, og leder firmaets avdeling for shipping, offshore og oljeservice. Jeg har mer enn 18 års erfaring med skatterådgivning overfor norske og multinasjonale konsern. Mine spesialområder er norsk og internasjonal bedriftsbeskatning, herunder restrukturering over landegrensene, transfer pricing og EU/EØS-skatterett, samt rådgivning til aktører innenfor shipping, offshore og oljeservice.

My name is Hilde Thorstad and I am a partner in PwC Tax & Legal Services. I have more than 18 years of experience with advising Norwegian and multinational groups. I assist clients with general tax advice on Norwegian and international corporate tax law, including cross border restructurings, transfer pricing and EU/EEA tax law, and have a special focus on shipping, offshore and oil service industries.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Forslag til ny lov om global minimumsbeskatning

I proposisjon til Stortinget den 24. november 2023, kom Finansdepartementet med et forslag til lov om suppleringsskatt på underbeskattet ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Renteoppgang kan gi betydelig skattebesparelse på næringseiendom

Ved fastsettelse av formuesverdien for utleid næringseiendom benyttes en kalkulasjonsfaktor som er beregnet basert på renten for ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Ny skattemelding for selskap fra inntektsåret 2023: Dette MÅ du vite!

De siste årene har det vært endringer i vår personlige skattemelding. Vi får i større grad veiledning underveis, og flere opplysninger er ...

Les artikkelen