<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Konserthus-sakene – hva med ikke-bruken?

GRA_Blogg_Banner_-_Generell.jpg ‹ Tilbake til artikler

PwC_PC_Portugal_MB_05.jpg

Skattedirektoratets vedtak av 5. juli 2016 medførte at tidligere vedtak om tilbakebetaling av momskompensasjon for Stavanger Konserthus og Kilden Teater- og Konserthus i det alt vesentligste ble opphevet. Direktoratet har imidlertid lagt til grunn at den såkalte ikke-bruken – det vil si tiden hvor de enkelte konsertsaler ikke brukes til et arrangement – skal begrense retten til momskompensasjon. For kommersielle arrangementer (økonomisk aktivitet) vil konserthuseier da ha et incentiv til å leie ut lokalene til en ekstern arrangør framfor å egenprodusere arrangementet. Dette er neppe i samsvar med kompensasjonslovens formål.

Noe forenklet kan man si at kompensasjonsretten er avskåret fra kommersielle arrangement, mens andre kulturelle arrangement gir rett til kompensasjon. Tenker man seg en tidsbasert fordelingsnøkkel, vil det naturlige være å trekke ut antall timer som medgår til å produsere det kommersielle arrangementet – som ikke kompensasjonsberettiget bruk.  

Skattedirektoratets vedtak innebærer imidlertid at den tiden lokalene ikke brukes til et konkret arrangement skal fordeles forholdsmessig på hhv kommersielle og ikke-kommersielle arrangement. Tenker man seg et døgn på 24 timer hvor det på samme dag avholdes et kommersielt arrangement som tar 8 timer å produsere, og et ikke-kommersielt arrangement som også produseres på 8 timer – så skal altså ikke-bruken på 8 timer fordeles forholdsmessig på de to arrangementene. Dette gir en forholdsmessig kompensasjonsrett på 12/24 timer for dette døgnet. 

Dersom man alternativt tenker seg at det kommersielle arrangement hadde blitt gjennomført ved at konserthusets eier hadde leid ut lokalene til en ekstern arrangør, så ville dette gitt en forholdsmessig kompensasjonsrett på 16/24 ettersom det kun er faktisk utleide timer som skal trekkes ut som ikke kompensasjonsberettiget.

Konserthusets eier vil således oppnå høyere momskompensasjon ved utleie til ekstern arrangør fremfor å produsere det samme arrangementet selv. En slik forskjellsbehandling er etter min mening ikke forenlig med formålet bak kompensasjonsloven.        

Ikke rettslig grunnlag for å si at ikke-bruken skal begrense kompensasjonsretten

Utgangspunktet er at offentlige kulturhus har en generell kompensasjonsrett for merverdiavgift på alle anskaffelser (investeringer og drift) så fremt anskaffelsen er til bruk i enhetens egen virksomhet, jf. kompl. § 4 første ledd. Følgelig er det kun reglene i kompl. 4 annet ledd om begrensninger som eventuelt kan diskvalifisere kulturhuset fra retten til kompensasjon. Dette er også lagt til grunn av skattekontoret i sakene om Konserthuset og Kilden.

Utleie av arealer gir ikke kompensasjonsrett, jf. kompl. § 4 annet ledd. Skatte- direktoratet har i fellesskriv av 24. mai 2013 lagt til grunn at dersom en kommune eier en kunstgressbane som leies ut 6 timer av et døgn, så utgjør 6/24 ikke-kompensasjonsberettiget bruk. Det er altså kun faktisk utleide timer som skal trekkes ut som ikke-kompensasjonsberettiget bruk. Dette er også presisert av direktoratet i et etterfølgende fellesskriv av 21. mai 2015:

«Vi anser at vi ikke har hjemmel til å henføre utleieaktivitet flere timer enn det anlegget faktisk leies ut, fordi det kun er de timene kommunene ikke har eksklusivitet over anlegget som følge av utleien.»

All den tid det må legges til grunn at de fleste kommunale idrettsanlegg også er stengt deler av døgnet, gir Skattedirektoratets uttalelse etter min oppfatning anvisning på at ikke-bruk av et anlegg skal tas med i nevneren når kompensasjons-brøken skal fastsettes. Ikke-bruken skal derfor ikke begrense kommunens kompensasjonsrett for idrettsanlegget. 

Det er derfor litt merkelig at Skattedirektoratet plutselig finner hjemmel til henføre en forholdsmessig andel av ikke-bruken til kommersielle arrangement som kulturhuset produserer i egen regi. Slike arrangement gir – i likhet med utleie – ikke kompensasjonsrett etter bestemmelsene i kompl. § 4 annet ledd. Man skulle da anta at ikke-bruken ikke skulle begrense kompensasjonsretten. Skattedirektoratet har ikke gitt noe begrunnelse på hvorfor ikke-bruken skal vurderes ulikt alt ettersom den ikke-kompensasjonsberettigede aktivitet gjelder utleie eller egenproduksjon av kommersielle arrangement.

Det foreligger heller ikke uttalelser i lovforarbeidene eller rettspraksis som gir støtte for å innfortolke en slik forskjellsbehandling. Tvert imot er det uttalelser i kompensasjonslovens forarbeider som kan tilsi likebehandling, jf. NOU 2003:3 Merverdiavgift og kommunene (Rattsø-utvalget) pkt. 6.2.3:

«Spesielt bør merverdiavgiftssystemet utformes slik at det ikke skaper konkurransevridninger mellom alternative løsninger. Det gjelder både i sammensetningen av tjenestetilbudet, i valget mellom alternative produsenter av tjenestene og i valg av innsatsfaktorer for produksjon av den enkelte tjeneste.»

Sterke reelle hensyn tilsier nøytralitet og likebehandling  

Reelle hensyn tilsier også at ikke-bruken ikke skal medføre begrensninger i kompensasjonsretten. For Stavanger Konserthus har Skattedirektoratets beregning medført en avkortning i kompensasjonsretten på ca 9 MNOK for 5 kommersielle egen-arrangementer med samlet produksjonstid på 48 timer. Tenker man seg i stedet at Konserthuset hadde leid ut konsertsalen til eksterne arrangører, ville dette medført en avkortning med ca. kr 300 000. Med andre ord ville dette gitt en forskjell i begrensning av kompensasjonsretten på 3 000 prosent avhengig av om Konserthuset velger å egenprodusere kommersielle arrangement, eller leier ut til selvstendige arrangører som produserer de samme arrangementene. Det har formodningen mot seg at lovgiver har ment at kompensasjonsloven skal ha slike drastiske utslag.

 

Oddgeir Wiig

Oddgeir Wiig

Jeg heter Oddgeir Wiig og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC sin avdeling i Stavanger. Jeg har jobbet med MVA i over 18 år, hovedsakelig innenfor alminnelig industri og energisektoren med rådgivning både overfor kunder i Norge og i utlandet. Jeg har lang erfaring med å yte MVA bistand i forbindelse med bokettersyn, og til utenlandske næringsdrivende i forbindelse med oppstart av virksomhet i Norge.

Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Store endringer i mva- justeringsreglene for utleie og leasing av personkjøretøy - forventet i kraft fra 1. juli 2024

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i merverdiavgiftsloven som har til uttalt hensikt å “gjøre reglene mer ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Utleie av fast eiendom til private og kommunale barnehager - Norge klaget inn til ESA

Norge er klaget inn til EFTAs overvåkningsorgan, ESA, da Klager mener at ulik mva-status for utleier av fast eiendom til kommunale og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Hva må du vite om SAF-T regnskap hvis du driver virksomhet i Norge fra utlandet (med eller uten mva-representant)?

Om du som utenlandsk næringsdrivende driver skatte- og/eller avgiftspliktig virksomhet i Norge, har du bokføringsplikt etter ...

Les artikkelen