<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Kontantstøtte for næringslivet - forskriften har kommet -10 viktige oppdateringer

‹ Tilbake til artikler

17. april kom forskrift til lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall. Forskriften ga flere avklaringer og vi behandler 10 av disse. Vi viser også til vår tidligere blogg om ordningen og tidligere webinar. Vi vil holde et nytt gratis webinar om ordningen på tirsdag 21. april kl 10. Meld deg på!

1. Frist

Det er innført en frist for å søke om tilskudd etter ordningen, siste frist for å sende inn søknad om tilskudd etter ordningen er 30. juni 2020.

Portalen åpnet på lørdag 18. april for søkere som er stengt ned av staten. På mandag 20. april åpner portalen for søkere som har hatt omsetningsfall, men som ikke er stengt ned av staten. Link til søknadsportal finner dere her. 

2. Krav om informasjon om reelle eier

Selskaper som skal søke om kompensasjon må dokumentere hvem som eier selskapet og gi informasjon om både direkte og indirekte reelle eiere.

3. Ajour med levering av årsregnskap og skattemelding

Det er også et krav at Skattemelding for formues- og inntektsskatt og årsregnskap for 2018 må være levert.

4. Insolvens og konkurskanrantene

Selskaper i økonomiske vanskeligheter vil ikke ha rett på støtte, dette omfatter blant annet foretak som var insolvent før koronautbruddet og selskaper som på grunn av tvangsgrunnlag eller avtale har kreditorer som ville hatt rett til andel av tilskuddet.

Det er også et krav at personer med ledende roller knyttet til foretaket ikke er ilagt konkurskarantene. Det er en omfattende liste om hva som omfattes som ledende roller. 

Kravet til økonomiske vanskeligheter og konkurskarantene er laget for å sikre at støtten går til selskaper som var levedyktige før koronakrisen, og for å hindre misbruk.

5. Beregning av kompensasjonen og vekstindikator 

Det er gitt detaljerte regler om hvilke kostnader som gir grunnlag for kompensasjon. Hvert selskap må ta en nærmere gjennomgang og kontroll å vurdere hvilke kostnader som omfattes. Det må også utarbeides månedsregnskap for mars 2019 og 2020 hvor både inntekter og kostnader periodiseres. 

Skatteetaten har utarbeidet en egen kalkulator som kan benyttes for å beregne rett til kompensasjon og link til denne finner du her.

Kompensasjonen skal baseres på omsetningsfall i 2020 sammenlignet med samme periode i 2019. I tillegg skal vekst eller fall i omsetningen forut for korona-epedemien henyntas.  Kompensasjonen vil derfor justeres i forhold til endring i omsetning i månedene januar og februar i 2020 i forhold til 2019. Dette innebærer at vekstselskaper får mer støtte. Tilsvarende vil selskap som har hatt et fall i omsetning få mindre støtte.

Det er også regler som kan begrense kompensasjon basert på ved underskudd tidligere år.

6. Maksimalgrensen er økt til NOK 80m per måned og inneholder en begrensing på beløp over NOK 30m

I forskriften er maksimal grense for utbetaling økt  til NOK 80m per måned. 

Kompensasjon inntil til NOK 30m vil bli utbetalt fullt ut. Kompensasjon ut over 30m vil bli avkortet med 50%. Maksimalt tilskudd pr måned er 80m til et foretak. Følgelig vil et selskap som har rett på 30m i kompensasjon vil få utbetalt 30m. Imidlertid vil et selskap som har rett på 70m få utbetalt 50m, da det kun har rett til 50% på de 40m som overstiger 30m.

7. Konsern må konsolidere før søknad kan sendes

Et foretak med flere virksomheter må levere en samlet søknad for de selskapene i konsernet som ønsker å søke om tilskudd, dersom samlet søknad overstiger NOK 30m. Dersom beregnet samlet beløp for konsernet er mindre enn 30m, kan hvert enkelt selskap søke hver for seg. 

Et konsern kan søke om tilskudd samlet som om konsernet var ett foretak. Ved slik søknad skal omsetning og kostnader ta utgangspunkt i konsolidert regnskap for den norske delen av konsernet. Beløpsgrenser og avkortning etter § 3-3 gjelder tilsvarende som om konsernet var ett foretak.

For konsern innebærer bestemmelsen derfor at man ikke får sendt inn søknad før alle selskapene i konsernet har ferdigstilt sine respektive søknader.

Det er ikke krav til formelt konsolidert regnskap. Konserndefinisjonen avviker litt fra aksjeloven.

8. Utleie av fast eiendom

Lovproposisjonen la opp til at utleiere av fast eiendom ikke skulle omfattes. Etter forskriften er nå leieinntekt fra eiendom omfattet slik at selskaper som opplever fall i omsetning i leieinntekter fra eiendom omfattes.

9. Ansvar og dokumentasjon

Det er presisert av regjeringen og skatteetaten at det er viktig at søkerne gjør seg kjent med ordningen. Ved søknad må også søkeren erklære at:

  • søkeren har satt seg inn i regelverket. 
  • foretaket faller inn under ordningen
  • opplysningene i søknaden er riktige
  • opplysningene kan dokumenteres 
  • det kan legges frem bekreftelse fra revisor eller autorisert regnskapsfører
  • At søkeren er kjent med at det er straffbart å gi uriktig eller ufullstendig opplysning.

Søkeren står selv ansvarlig for at opplysningene de gir i søknaden er korrekte. Det er presisert at det vil bli gjennomført kontroller både under saksbehandlingen og særlig i form av etterkontroller. 

Den som søker om kompensasjon må utarbeide en oppstilling som underbygger de tallene og beregningene som ligger til grunn for søknaden. Det skal i denne oppstillingen inntas henvisning til relevant regnskapsmateriale.

10. Bekreftelser og offentliggjøring

Søker må på forespørsel kunne fremlegge bekreftelse på innholdet i søknaden fra revisor eller autorisert regnskapsfører. 

Søker skal uansett legge frem slik bekreftelse ved fastsetting av årsregnskapet for 2020. Søker som ikke er regnskapspliktig, skal legge frem slik bekreftelse ved levering av skattemeldingen for formues- og inntektsskatt for 2020.

Opplysninger om hvem som har fått innvilget støtte og med hvor mye vil være tilgjengelig for alle og i søkbar form.

                                                                   ***

Denne bloggen er skrevet av Marit Barth og Jan Egill Wendelboe Aarø.  

Jan Egill Wendelboe Aarø

Jan Egill Wendelboe Aarø

Jeg heter Jan Egill Wendelboe Aarø, er advokat og partner i Advokatfirmaet PwC. Jeg leder forretningsjuridisk avdeling i PwC i Bergen og jobber med alminnelig forretningsjuss, med et særlig fokus på arbeidsrett, kontraktsrett og selskapsrett.

My name is Jan Egill Wendelboe Aarø and I work as a lawyer and partner in PwC Tax and Legal Services. I manage the business law department at PwC in Bergen and work with ordinary business law, with a particular focus on labor law, contract law and company law.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Kontantstøtte for næringslivet - oppdateringer

Regjeringen har foretatt enkelte oppdateringer i regelverket om kompensasjon for næringslivet som følge av omsetningsfall. Basert på ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Skatte- og avgiftsnyheter i Revidert nasjonalbudsjett for 2020

Revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble lagt frem kl 10.45 i dag. Hovedinntrykket er at det ikke er noen vesentlige endringer på skatte- og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

MVA: Lengre tidsfrist for justeringsavtaler?

I en ny dom har lagmannsretten godtatt en justeringsavtale som ble inngått 18 måneder etter overdragelse av et byggetiltak. Dette er mye ...

Les artikkelen