<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Kontroll på minstelønnskravene?

damil-gettyimages-501160090-1600 ‹ Tilbake til artikler

Ja, det finnes lovbestemte minstelønnskrav i Norge. Brudd på reglene kan være en omdømmeknuser. Media tar ikke hensyn til at reglene om minstelønn er komplekse, eller om bruddet var med overlegg. Her er noen enkle oppklaringer innenfor minstelønnsområdet: 

Minstelønnskrav er fastsatt gjennom norsk lov

I USA gjelder lovbestemte minstelønnskrav som de fleste amerikanere er godt kjent med. I EU har også de fleste medlemslandene lovbestemt minstelønn. Hvordan stiller dette seg i Norge – finnes det egentlig lovbestemte krav om minstelønn? 

Svaret på dette er JA. I Norge er imidlertid lovbestemt minstelønn et langt mer komplekst tema enn det er i både en del EU-land og i USA. Kompleksiteten er sikkert også årsaken til at mange tror at minstelønn kun er bestemt i tariffavtaler som man kan "velge" å se hen til dersom virksomheten ikke er part i en tariffavtale.

Dette er altså ikke riktig. Innenfor byggebransjen, i skips- og verftsindustri, jordbruks- og gartnerinæringene, samt innenfor renholdsbransjen er tariffavtalenes bestemmelser om lønn "allmenngjorte". Allmenngjøring innebærer at minstelønnsbestemmelsene gjennom forskrifter er gjort gyldige som lov. Hovedformålet med å gjøre tariffene gyldige på linje med norsk lov er å forhindre sosial dumping. Dette aktualiseres særlig innenfor bransjer som generelt har hatt et frynsete rykte i forhold til å utnytte utenlandsk arbeidskraft.

Lovfastsatte minstelønnskrav kan imidlertid også oppstå utenfor de allmenngjorte tariffavtalenes område. Dersom for eksempel en virksomhet leier inn midlertidig personell fra et virkarbyrå (altså selskap som leier ut mer enn 50 % av staben som arbeider innenfor virksomhetens kjerneområder), har de innleide ansatte krav på å motta samme lønn som de ansatte i virksomheten mottar for tilsvarende arbeid.*  

Minstelønnskrav basert på andre grunnlag enn lov

Minstelønnskrav aktualiseres også utenfor de lovbestemte tilfellene. Dette gjelder naturlig nok der arbeidsgiver er forpliktet til å følge en tariff fordi virksomheten har bundet seg til en tariffavtale. Det kan imidlertid også gjelde minstelønnskrav der parter gjennom en kontrakt har forpliktet seg til å følge bestemte tariffer selv om partene ikke har bundet seg gjennom tariffavtale. Når det er fastslått at minstelønnsbestemmelser kommer til anvendelse kan det være en utfordrende øvelse å fastslå hva minstelønnen skal være. Dette gjelder spesielt i tilfeller der en norsk virksomhet benytter utenlandsk arbeidskraft. In the end blir det spørsmål om hvordan minstelønnen skal betales. Det er klart at vederlaget må være i penger, i den forstand at for eksempel dekning av kost og losji ikke kan benyttes for å kalkulere seg frem til minstelønn.

Brudd på minstelønnsbestemmelsene – en mulig omdømmekatastrofe?

Brudd på minstelønnsbestemmelsene kan ha alvorlige konsekvenser i form av fengsel og bøter. Den alvorligste konsekvensen for mange virksomheter vil imidlertid likevel være det omfattende omdømmetapet som brudd på minstelønnsbestemmelsene kan medføre. Omdømmetapet finner sted selv om bruddet på minstelønnsbestemmelsene ikke var med vilje. Har din virksomhet kontroll på minstelønnen?

*Om du ble mer nysgjerrig på reglene om midlertidige ansettelser og når man blir vikarbyrå kan du gjerne ta en titt på min kollega Heidi Daalands artikkel Fallgruver ved innleie av arbeidskraft som gir en nyttig og grei oversikt.

Lene Sakariassen

Lene Sakariassen

Jeg heter Lene Sakariassen og jeg jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Her leder jeg firmaets avdeling for forretningsjus i Oslo, et tradisjonelt fagområde som på mange måter også er beskrivende for min faglige kompetanse og bakgrunn.

Jeg har mange års erfaring som rådgiver innenfor ulike områder av forretningsjussen, men har opparbeidet meg særlig bred kompetanse innenfor arbeidsretten, selskapsretten og kontraktsretten. Nå kan man kanskje spørre seg om disse temaene er relevante på Norges Skatteblogg, men slik vi ser det er temaene nært tilknyttet hverandre, og dette skal jeg illustrere nærmere i mine kommende blogginnlegg.

My name is Lene Sakariassen and I work as a lawyer and partner in Advokatfirmaet PwC. I am currently heading PwC Legal services in Oslo, a department comprising business law in general, including corporate law, labor law, contract and commercial law, GDPR and IP.

I have more than 16 years of experience as a lawyer and legal advisor within a broad spectrum of business law, serving both national and international clients from both private and international sector.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Kontantstøtte for næringslivet - 6 ting du bør vite

Regjeringen har jobbet effektivt for å få på plass tiltak som kan hjelpe norsk næringsliv som er rammet av korona-epidemien. Arbeidet har ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Nytt rammeverk for støtte fra offentlige myndigheter og nye tiltakspakker

Kommisjonen har gitt nytt rammeverk for støttetiltak fra offentlige myndigheter til COVID-19 rammede bedrifter. Flere av de nye ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Statlig garantiordning og obligasjonsfond - hovedtrekkene

Stortinget har nylig vedtatt etableringen av den tidligere omtalte statlige garantiordningen for små og mellomstore bedrifter samt ...

Les artikkelen