<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Kraftverksbeskatning i forslag til Statsbudsjettet 2021

‹ Tilbake til artikler

De siste årene har fokuset på investeringer i fornybar energi stadig økt.
Regjeringen forsøker å komme kravene fra både vannkraftnæringen, kraftkommuner og
befolkningen i møte med sitt forslag til endring av kraftverksbeskatningen i
statsbudsjettet. Forslaget innebærer store likviditetsfordeler for bransjen, men det er ikke
dermed sagt at diskusjonen om kraftverksbeskatning med dette er lagt død. I dette
blogginnlegget vil vi gi en oversikt over den foreslåtte endringen, samt en gjennomgang
av noen utvalgte problemstillinger.

Beskatning av vannkraft har den siste tiden være et mye diskutert tema, og både bransjen og
kraftkommuner har argumentert for at den nåværende skattemodellen hindrer nyinvesteringer
som er ønskelige fra et miljø- og samfunnsperspektiv. Politisk har det også vært et ønske om å
reformere kraftbeskatningen. I statsbudsjettet foreslår regjeringen på denne bakgrunn å innføre
en kontantstrømbasert grunnrenteskatt hvor kraftforetakene skal kunne utgiftsføre sine
investeringskostnader umiddelbart ved fastsettelse av grunnrenteinntekten.

Forslaget om å innføre en kontantstrømskatt som regjeringen nå legger frem ble også kort
omtalt i Kraftskatteutvalget sin utredning(NOU 2019:16) som ble fremlagt 30. september 2019.
Innføring av en kontantstrømskatt ble imidlertid ikke tatt inn som en del av anbefalingen til
endringer i regelverket. Utvalgets rapport har vært på høring. Om lag 350 høringsinnspill kom
inn før fristen og forslaget skapte betydelig politisk debatt. Utvalget ble blant annet kritisert for å
vise liten forståelse for effektene lav friinntektsrente og lange avskrivningstider har på
nyinvesteringer. Regjeringen har på bakgrunn av denne debatten tidligere varslet (i februar
2020), og gjentatt nå i forslaget til Statsbudsjettet, at de ikke vil gå videre med forslagene fra
Kraftskatteutvalget. Fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett ser dermed ut til å
være den endelige spikeren i kista for forslaget fra Kraftskatteutvalget.

Forslaget er på sikt angitt å være provenynøytralt, og at det kun innebærer en likviditetsfordel
for bransjen. Nøytraliteten bygger på en forutsetning om at det såkalte friinntektsfradraget
kompenserer for lang avskrivningstid på driftsmidlene som benyttes i vannkraftverk. Den
positive mottakelsen fra bransjen tilsier at forslaget oppfattes som å gi noe mer enn dette.
Sentralt her er forskjellen i oppfatning mellom staten og næringen av hva som er riktig
avkastningskrav ved fastsettelse av friinntektsfradraget. Dette er forøvrig en diskusjon som
forslaget eliminerer for nye investeringer og som omtales nærmere nedenfor.

Nærmere om forslaget

Regjeringen foreslår at kraftforetakene skal kunne utgiftsføre sine investeringskostnader
umiddelbart ved fastsettelse av grunnrenteinntekten, og ikke over tid som etter dagens regler
hvor investeringskostnader kommer til fradrag over en periode på inntil 67 år gjennom
avskrivninger og friinntektsfradrag. Kraftskattenes inntektsside påvirkes ikke av forslaget.

Med investeringskostnader siktes det til kostnader både til nye kraftverk, reinvesteringer,
opprustninger og utvidelser, men omfatter ikke oppkjøp av kraftverk eller erverv av
fallrettigheter. Forslaget gjelder videre kun investeringskostnader som er knyttet til
vannkraftproduksjon og som er aktiveringspliktige i grunnlaget for alminnelig inntekt fra og med
1. januar 2021. For investeringskostnader som er aktiveringspliktige før 1. januar 2021 beholdes
dagens modell med avskrivninger og friinntekt. Den mye omdiskuterte friinntektsrenten
beholdes på samme lave nivå, og foreslås dermed også fremover fastsatt basert på et
årsgjennomsnitt av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid.

Forslaget medfører ingen endring i grunnrenteskattens innslagspunkt. Grunnrenteskatten vil
fortsatt beregnes for kraftverk med "samlet påstemplet merkeytelse" på 10 000 kVA eller mer.
Isolert sett åpner forslaget derfor for tilpasninger der investeringskostnader fradras mens
kraftverket er del av grunnrenteskatteordningen, før "samlet påstemplet merkeytelse" reduseres
til under 10 000 kVA og kraftverket dermed går ut av grunnrenteskatten. For å motvirke slike
tilpasninger foreslår regjeringen regler om tilbakeføring av gjenstående skattemessig verdi av
driftsmidlene (i henhold til alminnelig skatt) som er direkte fradragsført i grunnrenteinntekten det
året kraftverket nedskaleres til under 10 000 kVA.

Det foreslås ikke endringer i de alminnelige skattereglene for kraftforetak eller i reglene om
naturressursskatt, konsesjonskraft eller konsesjonsavgift. Endringen i grunnrenteskatten vil
påvirke beregningen av eiendomsskatt, da fastsatt grunnrenteskatt inngår som et fradrag i
eiendomsskatteverdien. Denne effekten omtales nærmere nedenfor.

Fradrag det året kostnaden blir aktiveringspliktig - hva med anlegg i arbeid?

Investeringer i vannkraftanlegg, enten det er nyinvesteringer eller rehabilitering av eksisterende
kraftverk, er ofte prosjekter som går over flere år. Med skjæringspunktet som er foreslått for
lovendringen, altså at det gis fullt fradrag for investeringer etter 1. januar 2021, vil tidfestingen
av fradraget bli sentralt.

Spørsmålet er kort drøftet i budsjettforslaget, hvor det er lagt til grunn at fradraget skal gis
«parallelt med den skattemessige aktiveringen av investeringer», og at fradraget dermed gis
«det året kostnaden blir aktiveringspliktig».

I utgangspunktet tolker vi forslaget slik at det for prosjekter som går over flere år blir snakk om løpende fradrag etter hvert som kostnadene pådras. Aktiveringsplikten for prosjekter
inntrer generelt sett fra det tidspunktet det er sannsynlig at driftsmiddelet blir en realitet, og man
vil dermed kunne få fradrag etter hvert som kostnadene påløper i henhold til dette
utgangspunktet.

Dette vil dermed medføre at for prosjekter som allerede er påstartet og gått inn i den
aktiveringspliktige «fasen», så vil disse måtte avskrives i henhold til dagens regelverk, mens
kostnader til det samme prosjektet påløpt etter utgangen av 2020 dermed vil kunne komme til
direkte fradrag. Regjeringen fremstår å ha vært klar over denne effekten, og uttaler at
«Tidspunktet for aktivering av den enkelte investeringen vil [..] være det som er relevant, og ikke
hvilket prosjekt anskaffelsen knytter seg til.»

Det spiller altså ingen rolle når investeringen er besluttet og på hvilket grunnlag. Det er
tidspunktet for aktiveringsplikt som er avgjørende for den skattemessige behandlingen. Slik sett
drar tidligere prosjekter nytte av de nye reglene, selv om investeringsbeslutningen allerede er
tatt (og ikke er foranlediget av de nye og gunstigere reglene).

Skatteloven § 14-30 fastsetter tidspunktet for erverv av driftsmiddel til leveringstidspunktet.
Driftsmiddel tilvirket av skattyteren selv anses som ervervet når det er ferdig. I henhold til
forslaget er det tidspunktet for aktivering som er avgjørende. Dette er ikke det samme som
ervervstidspunktet. Det må antas å kunne oppstå spørsmål om hva som er den avgjørende
begivenhet, med incitament for skattyterne til å forsøke å skyve aktiveringstidspunktet til over
årsskiftet.

Aktiveringsplikt oppstår som hovedregel fra tidspunktet det er sannsynlig at det vil bli et
driftsmiddel. Utsettelse av investeringsbeslutninger og prosjekteringsarbeid til over nyttår kan
dermed gi direkte fradragsrett.

Diskusjonen om friinntektsrenten - er den avsluttet?

Som tidligere beskrevet, har mye av debatten om kraftverksbeskatning dreid seg rundt
fastsettelse av friinntektsrenten.

Friinntekten beregnes på bakgrunn av et gjennomsnitt av de skattemessige verdiene av
driftsmidlene ved inngangen og utgangen av året, multiplisert med en normrente
(friinntektsrenten). Dersom forslaget blir vedtatt vil det for fremtidige investeringer i
utgangspunktet ikke beregnes friinntekt, med mindre kraftverket velger å aktivere kostnadene
fremfor å ta direktefradrag. Imidlertid vil friinntekt likevel beregnes for eksisterende
investeringer, og det er derfor grunn til å tro at debatten likevel vil fortsette hva gjelder disse.

Ved innføringen av grunnrenteskatt i 1997 ble det uttalt at friinntektsrenten skulle «tilsvare
eiernes normalavkastningskrav» og at det dermed skulle benyttes en risikojustert rente for å
beregne friinntekten, og at det på den måten var kun verk som gav en «ekstraordinær høy
avkastning», som ville bli belastet med skatt på grunnrente.

I 2007 ble samordning av grunnrenteinntekt innført - altså at negativ grunnrenteskatt i et
kraftverk samordnes med positiv grunnrenteskatt i andre kraftverk i samme skattekonsern, og at
eventuell gjenstående negativ grunnrenteskatt etter samordning utbetales til aktøren. I
forbindelse med dette ble risikotillegget i friinntekten fjernet med den begrunnelse at skattyter nå
ville ha full sikkerhet for anvendelse av negative posisjoner, og dermed ville ha en fullstendig
risikofri fordring på staten. Denne endringen er i senere tid blitt svært omdiskutert og kritisert av
bransjen.

En del av kritikken mot rentens lave nivå har gått på at selv om myndighetenes tilnærming til
spørsmålet kanskje er teoretisk riktig, så reflekterer den ikke virkeligheten, og særlig i da i
relasjon til investeringsbeslutninger. Fastsettelsen av renten tar utgangspunkt i at man vurderer
avkastningskrav på forskjellige deler av kontantstrømmen i et vannkraftprosjekt for seg, og at
“fordringer” på staten i form av fremtidige fradrag for avskrivninger er risikofrie, og således skal
verdsettes i tråd med dette. Bransjen derimot har innvendt at i realiteten verdsettes
kontantstrømmen i vannkraftprosjekter under ett, og at det brukes et felles risikojustert
avkastningskrav på prosjektet for å vurdere lønnsomhet, og at dette dermed kan medføre at i
utgangspunktet lønnsomme investeringer ikke blir gjennomført på grunn av skattehensyn. Mye
av kritikken på dette punktet kan nok sies å være løst dersom forslaget fra regjeringen blir
vedtatt, ved at investeringer etter 2020 vil gi umiddelbart fradrag.

Imidlertid påvirker ikke forslaget eksisterende investeringer, og på grunn av lange
avskrivningstider for driftsmidler knyttet til vannkraft vil friinntekten likevel være sentral i lang tid
fremover. Særlig diskusjonen om hvorvidt de fremtidige fradragene virkelig er risikofrie slik som
staten baserer seg på må antas å fortsette, herunder særlig med tanke på politisk risiko
(endringer i skattemodellen etc.) og at mye av fradragene ligger langt fremover i tid og renten
ikke gjenspeiler at det er snakk om langsiktige fordringer.

Innvendinger mot nivået på friinntektsrenten må nok dermed forventes også i tiden fremover så
lenge reglene for eksisterende investeringer blir stående uendret. Regjeringens uttalelse om at
debatten om friinntektsrenten kan avsluttes er dermed ikke helt presis.

Forholdet til og samordningen med alminnelig inntektsskatt

Forslaget som er fremlagt gjelder kun grunnrenteskatt. Investeringskostnadene skal derfor på
vanlig måte aktiveres og avskrives over driftsmidlenes levetid ved beregningen.

Energi Norge har påpekt at for at en kontantstrømskatt ikke skal påvirke
investeringsbeslutninger, vil staten måtte skyte inn et bidrag tilsvarende sin andel av
investeringskostnaden. Regjeringen har i budsjettforslaget lagt til grunn at statens bidrag
må korrigeres for selskapsskatt ettersom overskuddsskatten ikke er fradragsberettiget i
grunnrenteinntekten. De uttaler videre at samvirkningen mellom selskapsskatt og
grunnrenteskatten i dag er hensyntatt ved at friinntektsrenten er en rentestørrelse før skatt. Når
friinntekten faller bort i kontantstrømskatten, faller denne tilpasningen også bort.

Regjeringen har varslet at det vil komme et høringsnotat om hvordan de tenker å håndtere dette
innen kort tid.

Påvirkning på eiendomsskatt

Formuesverdien for vannkraftverk med påstemplet merkeytelse på over 10 000 kVA beregnes
basert på et rullerende gjennomsnitt av salgsinntekter over fem år fratrukket gjennomsnitt av
kostnader over fem år. Fastsatt grunnrenteskatt er fradragsberettiget i grunnlaget, og fradrag
tilsvarer da gjennomsnittet av summen av grunnrenteskatt for kraftverket for de siste fem årene.

Virkningene av lovforslaget på eiendomsskatt er kun kort omtalt i forslaget, men generelt sett vil
forslaget bety at eiendomsskatten samlet sett vil øke på kort sikt på grunn av høyere fradrag i
grunnrenteinntekt, men at dette jevnes ut på lang sikt som følge av fravær av friinntekt på nye
investeringer og mindre avskrivninger og derav høyere grunnrenteskatt.

Om påvirkning av samordning av grunnrenteinntekt uttaler regjeringen at “Økt negativ
grunnrenteskatt i år med høye investeringer kan også føre til at eiendomsskatten i en kommune
i noe større grad blir påvirket av grunnrenteskatten for et kraftverk med samme eier i en annen
kommune. Dette skyldes at grunnrenteskatten samordnes på tvers av kraftverk som den
skattepliktige eier, og at det er grunnrenteskatten etter samordning som kommer til fradrag i
eiendomsskattegrunnlaget.”

Forutsatt at kraftverk har et nogenlunde likt vedlikeholdsbehov sett opp i mot produksjon/inntekt
er dette også en effekt som trolig vil utjevnes noe over tid. Imidlertid er det klart at kommuner
med kraftverk som er oppgradert før lovendringen eventuelt trer i kraft og som er i skattekonsern
med eldre uoppgraderte kraftverk i andre kommuner trolig i en periode vil måtte tåle lavere
inntekter fra eiendomsskatt på bekostning av andre kommuner. Imidlertid må det også
fremheves at maksimums og minimumsverdier per KwH for fastleggelse av formuesverdien vil
utjevne disse effektene, slik at det er usikkert hvor stor effekten i realiteten vil bli.

Med sterkt reduserte kraftpriser den siste tiden forventes allerede en betydelig reduksjon i
eiendomsskatten i årene fremover, og det vil derfor ikke være overraskende dersom det
kommer innspill fra kommunene hva gjelder denne forskyvningen selv om effekten kanskje i
realiteten ikke blir så stor.

Veien videre

Forslaget om innføring av en kontantstrømsbasert grunnrenteskatt er ment å tre i kraft fra 1.
januar 2021. Den generelle mottakelsen av forslaget er positiv og det er grunn til at tro at
lovendringen blir vedtatt

Hva gjelder den videre utviklingen av grunnrentebeskatningen er det gitt noen signaler om dette
i budsjettet. Regjeringen erkjenner at for at en kontantstrømbasert grunnrenteskatt skal virke
nøytralt er det essensielt at grunnrenteskattesatsen holdes stabil i tiden fremover. Dette kan
tolkes som et signal til bransjen om at det ikke er påtenkt noen større satsøkninger i nærmeste
fremtid.
                                                                       ***
Dette blogginnlegget er skrevet av Linn Katrin Hansen og Lars Walby. 

Lars Hallvard Walby

Lars Hallvard Walby

Jeg heter Lars Walby og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC.

Jeg jobber med bedriftsbeskatning nasjonalt og internasjonalt, og har jobbet med skatt siden 1999.

I hovedsak bistår jeg norske og internasjonale industrielle aktører med løpende skatterådgivning, i forbindelse med reorganiseringer, grenseoverskridende transaksjoner og etableringer, samt oppkjøps- og salgsstrukturering, herunder tax due diligence. Jeg har spesialkompetanse på særskatteregimet for vannkraftprodusenter og generasjonsskifter i aksjeselskaper.

Det er mye som skjer på skatteområdet for tiden, ikke minst internasjonalt. Vi jobber hardt for å holde oss oppdatert og deler gjerne erfaringene. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill til innleggene.

My name is Lars Walby and I work as a lawyer in PwC law firm.

My main areas of expertise is national and international corporate taxation and reorganisations. I also have special expertise in the tax regime for hydropower production.

There is a lot going on at the tax area especially within the field of international taxation. We work hard to keep updated and we would like to share some of our experiences with you. Please feel free to contact me if you have any questions,comments or input to some of the articles.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Forslag til ny lov om global minimumsbeskatning

I proposisjon til Stortinget den 24. november 2023, kom Finansdepartementet med et forslag til lov om suppleringsskatt på underbeskattet ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Renteoppgang kan gi betydelig skattebesparelse på næringseiendom

Ved fastsettelse av formuesverdien for utleid næringseiendom benyttes en kalkulasjonsfaktor som er beregnet basert på renten for ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Ny skattemelding for selskap fra inntektsåret 2023: Dette MÅ du vite!

De siste årene har det vært endringer i vår personlige skattemelding. Vi får i større grad veiledning underveis, og flere opplysninger er ...

Les artikkelen