<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Kulturmoms - er tiden inne for en ny vurdering av regelverket?

‹ Tilbake til artikler

I forbindelse med musikkbransjefestivalen by:Larm offentliggjorde organisasjonene Norske Konsertarrangører (NKA) og GramArt en betenkning utarbeidet av oss hvor vi har sett nærmere på mulige konsekvenser for musikkbransjen ved innføring av såkalt “kulturmoms”. I denne sammenheng betyr det moms på konsertbilletter og/eller artisters honorar for kunstnerisk fremføring av åndsverk.

Våre beregninger viser at det er både fordeler og ulemper ved innføring av merverdiavgift for denne næringen og at dette bør utredes nærmere i samråd med de involverte bransjeorganisasjoner.

"Giske 50-lappen"

Debatten om innføring av kulturmoms er ikke ny. Kulturmomsutvalget la i 2008 frem sin rapport hvor de gikk inn for en breddemodell hvor det skulle momses av blant annet konsertbilletter. Artisters honorarer burde i følge utvalget fortsatt unntas merverdiavgift.

Etter et massivt bransjepress besluttet lovgiver dengang at det kun skulle innføres merverdiavgift på adgangsbilletter til museer og gallerier, samt fornøyelsesparker og enkelte idrettsarrangementer. Musikkbransjen mente den gang at prisen på billetter ville øke og brukte “Giske 50-lappen” i sin argumentasjon mot innføringen. Musikkbransjen ble ikke omfattet av merverdiavgiftsloven den gang, og beholdt sine unntak.

En bransje i endring

Musikkbransjen er en bransje som de siste 10-12 årene har gjennomgått en fullstendig omveltning. Ny teknologi har tvunget gjennom nytenking både på plateselskapssiden, distribusjonssiden, innspillingssiden og arrangørsiden. Artistene vil ofte ha flere inntektskilder enn de «historiske» inntektskildene som har vært salg av plater, konsertopptredener og royalty-inntekter.

Konsertarrangører må ta hensyn til at musikk konsumeres på en annen måte enn tidligere, og at publikum kanskje forventer noe mer enn kun konsertopplevelsen. Eksempelvis står økologisk mat og drikke høyt på Øyafestivalens prioriteringsliste, mens andre festivaler som eksempelvis Trænafestivalen og Vinjerock i stor grad også legger til rette for naturopplevelser sammen med musikken. Artister står i mye større grad enn tidligere selv for egne utgivelser, og fungerer i tillegg til å være artister ofte både som eget plateselskap, studio, PR-byrå, og managementbyrå. Flere yter også disse tjenestene til andre artister i tillegg til seg selv.

Kombinasjonen av dette gjør at aktørene i stor grad har omsetning som ikke bare knytter seg til salg av konsertbilletter eller artisthonorarer, men at det også omsettes andre – ordinært avgiftspliktige -  tjenester og varer. Kombinasjonen av avgiftspliktig og unntatt omsetning gjør at mange aktører opplever å bruke uforholdsmessig mye tid på vurderinger knyttet til om det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på en anskaffelse, ressurskrevende vurderinger av fordelingsnøkler m.v.

Mye administrasjon å være delvis momsregistrert

Det er mange arrangører og artister som i dag er momsregistrert. Som beskrevet over, kan fordeling av moms på kostnader være utfordrende og tidkrevende. I debatten under by:Larm kom det også frem at dagens regelverk fører til forskjeller avhengig av hvilket skattekontor du sogner til. Eksempelvis tar noen festivaler fullt fradrag for toaletter, andre ikke og noen tar forholdsmessig fradrag.

Avgiftssats

Hvis en felles bransje ønsker å blir momsregistrert er det selvsagt et spørsmål om med hvilken avgiftssats. På by:Larm var ikke Trine Skei Grande avvisende til å kunne gi et “løft” til bransjen gjennom innføring av 0 % mva. Det vil selvsagt være en svært gunstig løsning. Hvor det ikke oppkreves mva på honorarer og billetter, men det oppnås fullt fradrag.

En mer realistisk løsning, er innføring av mva med lav stats. Tilsvarende som inngangsbilletter til eksempelvis kino og museer. Den lave satsen er i dag på 10 %, men det vil alltid kunne være en risiko for at denne øker.

Når det gjelder arrangørleddet så viser våre beregninger at større private arrangører, med lite eller ingen offentlig støtte, sannsynligvis vil måtte øke prisen på konsertbillettene for å ikke redusere bunnlinjen. Dette som følge av at de allerede har delvis fradrag for inngående merverdiavgift, samt har lønnskostnader mv. som ikke er avgiftsbelagt.

Mindre aktører, samt aktører med mye offentlig støtte, vil imidlertid i større grad kunne beholde billettprisen uendret, dvs. at de sitter igjen med lavere billettinntekter etter moms, men likevel forbedre resultatet gjennom fradragsføring av inngående merverdiavgift.

Når det gjelder artistleddet så synes det som Kulturmomsutvalgets konklusjon om at det er relativt lav avgiftskumulasjon hos artister er korrekt. Vi har sett nærmere på tre artister/band og simulert momsfradrag i regnskapet og kommet frem til at disse får en kostnadsreduksjon på i snitt rundt 2 %.

Veien videre

Spørsmålet bransjen må stille seg er om det er ønskelig med en endring av regelverket.

Store arrangører får som sagt over ikke nødvendigvis noen positiv effekt resultatmessig uten å måtte øke prisene. De fleste av aktørene dette gjelder har imidlertid i dag allerede annen avgiftspliktig virksomhet, slik at effekten av å innføre moms også på konsertbilletter vil kunne gi mer effektiv drift i form av mindre ressursbruk knyttet til momsvurderinger.

Innføring av merverdiavgift på kultur gir også ringvirkninger i form av reduserte kostnader på anskaffelser for arrangøren. Et konkret eksempel er eksempelvis at utleiere av lyd/lysutstyr i  dag ofte fakturerer arrangør uten tillegg for moms da det også leies ut lyd/lystekniker sammen med utstyret. Dette unntaket er begrunnet i at tjenesten som lyd/lysteknikeren yter anses som en “nødvendig og integrert del av den kunsteriske fremføringen på scenen” og dermed er unntatt avgiftsplikt. Utleier av utstyret får dermed ikke fullt fradrag for inngående MVA på anskaffelsene av lyd/lysutstyret, og må følgelig belaste konsertarrangøren et høyere beløp for å tjene inn igjen dette. Slike ringvirkninger er det vanskelig å beregne effekten av, men må likevel tas med i vurderingen.

Mange av de mindre arrangørene vil sannsynligvis kunne forbedre resultatet uten å måtte øke billettprisen. Her er det imidlertid noen som ikke er avgiftspliktige i dag, og dermed får en ekstra administrativ byrde å forholde seg til. Effekten av resultatforbedringen må følgelig veies opp mot økte kostnader til regnskapsføring og rapportering.

Når det gjelder artister så vil det være mest å hente for artister som turnerer hovedsakelig i Norge. Disse belastes i dag med inngående merverdiavgift knyttet til transport og overnatting, og vil kunne forbedre resultatet som følge av reduserte kostnader. Basert på våre beregninger antar vi imidlertid at det kun vil være de aller største artistene som vil ha resultatforbedring av betydning her. Et viktig moment for artistene vil være den likviditetsmessige belastningen som vil foreligge ved eksempelvis sen eller manglende betaling fra kunde (typisk fra arrangør eller andre musikere) - utfakturert moms må likevel betales til staten og tilbakebetales ikke før artisten kan konstatere fordringen som tapt.

Etter vårt syn bør bransjen fortsette arbeidet med å kartlegge effektene av å innføre mva. Oppsummert er vår vurdering at det må gjøres flere beregninger hvor regnskaper gjennomgås og man tar for seg effekten av innføring av merverdiavgift på kultur. Videre må det vurderes om det er ønskelig med en modell hvor alle aktører blir omfattet, om det er ønskelig med en modell hvor kun de største aktørene blir omfattet, eller om det skal være en kombinasjon med en slags frivillig registreringsordning.

Mulighetene er mange, og musikkbransjen har en gylden mulighet til å være med på å forme regelverket dersom de ønsker.

                                                    ***

Dette innlegget er skrevet av Marit Barth og Henning Tomren.

Marit Barth

Marit Barth

Jeg heter Marit Barth, og er partner/advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg har jobbet med mva for næringsdrivende og selskaper siden 2003 og har lyst til å blogge om mine erfaringer på dette området. Mitt mål er å gi deg informasjon, analyser og nyheter på en annen måte enn det du får gjennom nyhetsbrev og annen faginformasjon.Jeg håper også at jeg noen ganger klarer å inspirere deg, utfordre deg og kanskje provosere deg litt. Hvis du har synspunkter, innspill, kommentarer eller spørsmål til noe du leser eller ser her på bloggen blir jeg glad for å høre fra deg.

Velkommen til #norgesskatteblogg.

My name is Marit Barth and I am a lawyer and partner in PwC Tax & Legal Services. I have been working with VAT since 2003, and I would like to blog about my experiences in this area. My goal is to give you information, analyses and news in a different way than you get through newsletters. I also hope that I sometimes manage to inspire you. If you have input, comments or questions to something you read, I will be happy to hear from you.

Welcome to Norway’s Tax blog.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Statsbudsjettet 2020 - avgifter, toll og særavgifter

Statsbudsjettet for 2020 ble lagt frem kl 10.00 i dag. Som forventet blir 350 kroners grensen ved import av varer til forbrukere fjernet. ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Statsbudsjettet 2020 - livestream starter kl 12

I dag kl 10 legger regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2020. Vi vil kl 12 kommentere live hva endringene på skatte- og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Statsbudsjettet 2020 - hva venter vi på?

Mandag 7. oktober kl 10 legger Regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2020. Da kommer også forslag til endringer på skatte- og ...

Les artikkelen