<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Likhet etter skatteloven? Forslag om nye skatteregler for verdipapirfond

Av Ståle Wangen , 20. april 2015

eivind-falck-ytter-tax-awards

Våren er kommet og pengene du skal få igjen på skatten (dersom du er en av de heldige) skal plasseres – men hvor? Ny jakke, ny bil eller i verdipapirfond? Dersom du velger det siste er det lurt å lese videre om forslaget til nye regler om skattemessig behandling av verdipapirfond. Dette gjelder for øvrig alle (selskaper eller personer) som er forvalter av eller investerer i verdipapirfond i dag.

 

Kort om verdipapirfond og skatt

 

Et verdipapirfond defineres gjerne som «en kollektiv investering der mange sparere går sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet. Verdipapirfondet er en egen juridisk enhet som eies av andelseierne, og midlene i fondet forvaltes av et forvaltningsselskap med konsesjon fra myndighetene.»

Verdipapirfondene deles grovt sett gjerne opp i aksjefond (investerer i aksjer), obligasjonsfond (investerer i rentepapirer) og kombinasjonsfond (investerer i rentepapirer og aksjer). Etter dagens regler er den skattemessige behandlingen av et verdipapirfond avhengig av om fondet anses som et aksjefond/kombinasjonsfond eller et obligasjonsfond.

Aksjeinntekter i et norsk aksjefond/kombinasjonsfond vil normalt være så å si skattefrie. Det samme gjelder også for mange utenlandske fond. Videre vil utdeling til norske andelseiere normalt være så å si skattefrie for selskaper (under fritaksmetoden) og for personlige andelseiere vil normalt kun utbytte og gevinst utover skjermingsfradraget (årlig fastsatt skattefri avkastning) være skattepliktig (under aksjonærmodellen). Renteinntekter i et norsk obligasjonsfond vil på den annen side være skattepliktig på fondets hånd, men fondet får fradrag for utdeling til andelseierne. Renteinntekten er imidlertid skattepliktig for andelseieren, både for selskaper og personer.

Det er dermed av stor betydning skattemessig hvordan et verdipapirfond klassifiseres. Og her trår Finansdepartementet til.

Nye regler - likhet etter skatteloven?

Bakgrunnen for Finansdepartementets forslag til nye regler er å hindre uheldige skattemessig tilpasninger ved at investering i utenlandsk kombinasjonsfond, som hovedsakelig investerer i rentepapirer, fullt ut skal omfattes av fritaksmetoden og aksjonærmodellen. Videre skal endringene motvirke en viss økonomisk dobbeltbeskatning av renter for personlige andelseiere i verdipapirfond. Og ikke minst skal reglene forenkles.

I tråd med det siste punktet skal derfor alle verdipapirfond skattlegges etter samme regler og alle verdipapirfond blir subjekter under fritaksmetoden – med andre ord likhet etter skatteloven.

Selv om det skal være likhet på enkelte punkter vil imidlertid klassifisering av inntektstype og skatteplikt for andelseier avgjøres av andel aksjeinntekt og renteinntekt i fondet. Det vil si at selv om alle fond nå skal være subjekt under fritaksmetoden (som medfører skattefrie aksjeinntekter) så vil andelseierne også bli skattlagt for renteinntekt dersom ikke aksjeandelen i fondet er veldig høy.

Beskatning hos andelseierne vil dermed avhenge av inntektsklassifiseringen fra fondet hvor:

  • Utdeling fra verdipapirfond med mer enn 90 prosent aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte.
  • Utdeling fra verdipapirfond med mindre enn 10 prosent aksjeandel skattlegges som renteinntekt.
  • Utdeling fra verdipapirfond med mellom 10 og 90 prosent aksjeandel splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som rente, beregnet forholdsmessig ut i fra aksjeandelen.

Ved utdeling skal beregningen av aksjeandelen gjøres ved å se på forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse. Andeler i andre fond skal også inngå på nærmere vilkår. Ved salg eller innløsning av en andel beregnes gevinst og tap på andelen etter vanlige regler. For andelseiere i kombinasjonsfond begrenses skattefritaket etter fritaksmetoden forholdsmessig beregnet ut i fra aksjeandelen i salgsåret og i ervervsåret.

For å holde styr på aksjeandelen i fondet foreslår departementet en primær rapporteringsplikt for fondet med en sekundær plikt for andelseierne. Dersom verken fondet eller andelseierne rapporterer inn aksjeandelen vil alle utdelinger behandles som renteinntekt og skattlegges med 27 % på andelseierens hånd. En nokså finurlig og antakelig effektiv sanksjon for å sikre rett rapportering!

Hør, hør – og så kommer nye regler og nye utfordringer

Avslutningsvis skal det understrekes at dette er et forslag som er sendt på høring og reglene kan endre seg før de (mest sannsynlig) trer i kraft fra 2016 slik departementet antyder. I den sammenheng er det verdt å merke seg at foreslåtte endringer også vil gjelde utenlandske fond, men beskatningen av fondene vil i mange tilfeller være forskjellig fra norske fond i og med at forslaget innebærer særnorske skatteregler. Dette kan innebære ulike forskjeller og utfordringer og det blir interessant å følge utviklingen og hvilke muligheter dette gir. De nye reglene forenkler nok noe og skaper muligens noen likheter, men samtidig oppstår nye problemstillinger og spørsmål som må løses og besvares.

Dersom du ønsker å vite mer om høringsforslaget se vårt nyhetsbrev her eller ta gjerne kontakt.

                                                      ***

Dette innlegget er skrevet av Anders Torkildsen Nytrøen og Trine Agathe Lorentzen. 

Interesseområder: Forretningsjus

Dele artikkelen:

Ståle Wangen

Ståle Wangen

Jeg heter Ståle Wangen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg leder PwC Norges avdeling for internasjonal skatt og jobber til daglig med å bistå norske og utenlandske virksomheter med skatteplanlegging, strukturering av kjøp og salg av virksomheter, internprising og andre spørsmål knyttet til bedriftsbeskatning i Norge og utlandet. Jeg har mer enn 20 års erfaring med skatterådgivning.

Skatteverdenen blir stadig mer internasjonal og kompleks. Ved kjøp og salg av varer og tjenester utenfor Norges grenser må norske virksomheter håndtere skatteregler både i utlandet og i Norge. PwC har kontorer i de fleste land og vi har et unikt nettverk av skatterådgivere som kan bistå med spesialkompetanse på de fleste områder. Jeg håper mine innspill kan gi deg en alternativ innfallsvinkel til ulike temaer enn hva tradisjonelle nyhetsbrev gir.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

My name is Ståle Wangen and I work as a partner and lawyer in PwC Tax and Legal Services in Oslo. I am head of PwC Norway’s international taxation services, and I have more than 20 years of experience assisting Norwegian and foreign businesses with tax planning, cross border restructuring, mergers and acquisitions (M&A), transfer pricing and other issues related to corporate taxation.

Tax world is becoming more international and complex. Norwegian companies must increasingly handle tax rules abroad. PwC has offices almost all over the world and we have a unique network of tax advisors who can assist with expertise in most areas.

Please feel free to contact me if you have any questions, comments or input.


staale.wangen@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter