<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Løper tiden ut for frivillig retting uten tilleggsskatt?

577A7493_banner.jpg ‹ Tilbake til artikler

 

Skatteetaten har i det siste informert i “alle medier” om en ny ordning for informasjonsutveksling mellom internasjonale myndigheter som startet opp 30. september i år. Ordningen innebærer en automatisk utveksling av opplysninger mellom 50 land, og antall land er ment å øke. Skattedirektør Hans Christian Holte sender med dette en advarsel til nordmenn som har uoppgitte penger i utlandet: Fristen for å foreta frivillig retting uten å få ilagt tilleggsskatt kan dermed være ute.

Utgangspunktet: globalskatteplikt

Alle som er skattemessig bosatt i Norge er globalskattepliktige. Det betyr at du er skattepliktige til Norge for alle inntekt og all formue uansett hvor i verden inntekten har sin kilde eller hvor formuen befinner seg. Opplysningsplikten oppfylles ved å oppgi all global inntekt og formue -  i Norge og utlandet – i skattemeldingen.

“Skatteamnestiet”

Skatteetaten har i lang tid reklamert for et såkalt skatteamnesti ved frivillig retting dersom skattyter oppgir inntekter eller formue som tidligere ikke har kommet med på skattemeldingen. Det betyr på ingen måte at du slipper å betale unndratt skatt, men at du slipper tilleggsskatt når initiativet til å ordne opp i dine skatteforpliktelser kommer fra deg selv.

Skatteetaten kan nok mistenkes for å ha fremstilt dette som et “unikt tilbud”, men sannheten er at fritak fra tilleggsskatt ved frivillig retting følger av skatteforvaltningsloven, og dermed er noe du har krav på.  Så kan det kanskje sies at målet helliger middelet, for vi er på ingen måte uenige i at det skal betales riktig skatt, og at skatteunndragelse er noe man ikke bør drive med.

Risiko for tilleggsskatt ved (ikke så) frivillig retting

Unntaket for tilleggsskatt ved frivillig retting finnes i skatteforvaltningsloven § 14-4 d. Til nå har konsekvensen av frivillig retting vært at opprinnelig skatt med renter blir beregnet - opp til 10 år tilbake i tid. Etter at den nye skatteforvaltningsloven trådte i kraft gjelder i alminnelighet en 5 års endringsadgang, men endringsadgangen er 10 år både hvis det er grunnlag for skjerpet tilleggsskatt - eller dersom vilkårene for frivillig retting er oppfylt. Det betyr at skattemyndighetene vil kunne endre fastsettingen 10 år tilbake i disse tilfellene.  

Videre gjelder unntaket om at tilleggsskatt ikke fastsettes ved frivillig retting likevel ikke hvis rettingen kan anses “fremkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som skattemyndighetene har fått fra andre”. Kun dersom det er på det rene at skattyter ikke kjente til kontrollen eller myndighetenes kunnskap om opplysningssvikten, så vil en frivillig retting kunne skje uten tilleggsskatt.

I løsningen av skatteetatens oppdrag er bruk av media for å gi informasjon med sikte på ytterligere å styrke skattemoralen i Norge et naturlig virkemiddel.  Ved at skatteetaten nå sprer “det glade budskap” om informasjonsutveksling i stor stil, vil en ønsket effekt være at skatteetaten  legger til rette for å kunne bruke tilleggsskatt. Et eksempel er Skattedirektoratets pressemelding 7. september i år med overskriften “Det blir vanskeligere å få innvilget frivillig retting: Nå får Skatteetaten opplysninger om penger i utlandet”. Budskapet i pressemeldingen er at den enkelte må melde fra innen 30. september for å unngå tilleggsskatt.

Finnes opplysningene om deg i den informasjonen som skatteetaten nå etterhvert vil motta, og det i tillegg er allment kjent at skatteetaten har satt i gang eller vil sette i gang med kontroller, så vil det  være vanskeligere å unngå tilleggsskatt. Det kan nok diskuteres om dette i alle tilfeller vil være riktig, men jeg tror  kampen for å unngå tilleggsskatt går i motbakke fremover.

Hvor dyrt blir det?

Dermed  kan den dårlige samvittigheten faktisk bli enda dyrere. Satsen er i utgangspunktet 20 % av “unndratt skatt”, men det kan ilegges skjerpet tilleggsskatt med ytterligere 20 eller 40 %, dersom det er handlet med forsett eller grovt uaktsomt.

                                                                   ***
Dette blogginnlegget er skrevet av Kristine Veiteberg Braaten. 

Torbjørn Sven Stokke

Torbjørn Sven Stokke

Jeg heter Torbjørn Stokke og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg jobber med de fleste spørsmål som dukker opp i forbindelse med internasjonal mobilitet av arbeidskraft. Det er likevel ikke til å komme bort fra at jeg engasjerer meg aller mest i internasjonal personbeskatning. Jeg har også en god del erfaring innenfor nasjonal personbeskatning og kan være en god diskusjonspartner også her.

Jeg startet min arbeidskarriere med personbeskatning i Skattedirektoratet. Senere har jeg fått erfaring fra to andre revisjons- og rådgivningsfirmaer samt som intern skatterådgiver i Aibel, før jeg fant veien til PwC.

Enkelte ganger så dukker det opp spørsmål, nye lovregler, endret praktisering, rettssaker eller enkeltvedtak som virkelig engasjerer. Når jeg blir engasjert så har jeg et formidlingsbehov. Du kan være trygg på at kommer det et blogginnlegg fra meg, så står det en engasjert skatteadvokat bak!

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Kontantstøtte for næringslivet - oppdateringer

Regjeringen har foretatt enkelte oppdateringer i regelverket om kompensasjon for næringslivet som følge av omsetningsfall. Basert på ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Skatte- og avgiftsnyheter i Revidert nasjonalbudsjett for 2020

Revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble lagt frem kl 10.45 i dag. Hovedinntrykket er at det ikke er noen vesentlige endringer på skatte- og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Kontantstøtte for næringslivet - forskriften har kommet -10 viktige oppdateringer

17. april kom forskrift til lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall. Forskriften ga flere avklaringer og ...

Les artikkelen