<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Merverdiavgift på forvaltning av fond – nye retningslinjer

bjornar-elverhoy.jpg ‹ Tilbake til artikler

bjornar-elverhoy.jpg

Forvaltning av investeringsselskaper er unntatt fra merverdiavgift. Det har likevel vært tvil om avgiftsspørsmålet for aktører som yter tjenester inn mot private equity- og såkornfond. Skatteetaten har nå kommet med nye retningslinjer om hvordan MVA-unntaket skal praktiseres. Endret praksis gjelder fra 1. januar 2017.

Forvaltningsunntaket

Utgangspunktet i merverdiavgiftsloven er at all omsetning av tjenester er merverdiavgiftspliktig. Et unntak fra denne hovedregelen gjelder for «forvaltning av investeringsselskaper». Alternative investeringsfond etter AIF-loven, f.eks. private equity- og såkornfond, vil normalt anses som «investeringsselskaper».

Det er uklart hva slags tjenester som faller inn under dette forvaltningsunntaket. Skatteetaten har tidligere lagt opp til svært uklare og skjønnsmessige kriterier for hva som omfattes. Investeringsrådgivning har f.eks. normalt blitt ansett som en merverdiavgiftspliktig tjeneste, isolert sett. Flere aktører har imidlertid fakturert sin samlede leveranse med eller uten merverdiavgift med grunnlag i det såkalte hovedytelsesprinsippet [1].

Flere får «delt virksomhet»

Hovedbudskapet i de nye retningslinjene fra Skatteetaten synes å være at flere av aktørene i fondsbransjen får såkalt «delt virksomhet». Det vil si virksomhet som består i å levere både avgiftspliktige og avgiftsunntatte tjenester.

«Delt virksomhet» er et problemområde innen merverdiavgift. Disse virksomhetene må passe på at det ikke tas fradrag for innkjøp til den avgiftsunntatte delen, og det må beregnes et forholdsmessig momsfradrag for fellesanskaffelser. Videre må det vurderes hvilke salg ut til kunder som avgiftsberegnes, og hvilke salg som er unntatt fra moms.

Skatteetaten hevder i sitt nye skriv at mange aktører som yter tjenester til investeringsselskaper/fond, yter både avgiftsunntatte og avgiftspliktige tjenester. Etaten mener derfor at aktørene nå møysommelig må skille mellom avgiftspliktige og avgiftsunntatte tjenester. Selv om det mottas et samlet honorar for hele tjenesteleveransen, vil dette etter Skatteetatens syn ikke være til hinder for at leveransen må deles opp i avgiftspliktige og avgiftsunntatte deler.

Timeregistrering

I sitt nye skriv understreker Skatteetaten at aktørene må dokumentere sin avgiftshåndtering. Etaten viser til at dette kan gjøres ved å føre oversikt over tidsbruk benyttet til forskjellige oppgaver, dvs. timeregistering.

Skrivet sier ikke at aktørene har noen ubetinget plikt til timeregistrering. Men det er denne dokumentasjonsformen Skatteetaten først og fremst peker på. I tillegg fremhever Skatteetaten sine ulike hjemler for å kontrollere etterlevelsen av regelverket fremover. Det poengteres at aktørene må kjenne til retningslinjene fra 1. januar 2017.

Noen selvkritiske refleksjoner omkring anbefalingen om timeregistrering av avgiftsmessige hensyn for en hel bransje, finnes det ikke spor av i Skatteetatens skriv.

Utvidet forvaltningsbegrep

I AIF-loven § 1-2 c) er «forvaltning» definert som "porteføljeforvaltning og risikostyring for alternative investeringsfond". Etter loven og forarbeidene er disse to elementene de sentrale oppgavene til forvalteren av slike fond. Videre vil det være én bestemt aktør som har forvaltningsansvaret i en fondsstruktur, og forvalteren må normalt ha konsesjon fra nasjonalt finanstilsyn.

Skatteetaten på sin side legger opp til at flere aktører i én og samme fondsstruktur kan yte forvaltningstjenester. Skatteetaten understreker at også tjenester fra aktører som ikke er formell forvalter etter AIF-loven, kan være avgiftsunntatt forvaltning.

Skatteetaten legger derved opp til at «forvaltning» i merverdiavgiftsmessig sammenheng er noe helt annet enn forvaltning etter AIF-loven. Dette harmonerer dårlig med tidligere praksis. Skatteetaten har gjennom årelang praksis har lagt til grunn at avgiftsunntaket for finansielle tjenester skal ses i sammenheng med annen regulatorisk lovgivning innen finansiell sektor. Skatteetatens vide tolkning av «forvaltning» er også svært uheldig fordi den skaper forvirring om hvem som egentlig har forvalteransvaret for et fond.

Gir ikke ønsket avklaring

Det framgår av Skatteetatens skriv at formålet har vært å gi avklaringer, og å gjøre etterlevelsen av regelverket enklere. Dette er et prisverdig formål som nok ønskes velkommen av bransjen.

Dessverre gir ikke de nye retningslinjene den ønskede avklaringen. Skrivet siterer i stor grad noen svært vage og skjønnsmessige retningslinjer som ble gitt i en uttalelse fra 2013. Disse kriteriene er svært vanskelige å forholde seg til. Her er noen eksempler:

  • Kriterium for MVA-unntak: «rådgivningen er knyttet til reell kapitalforvaltning der vesentlige deler av oppfølgingsarbeidet foretas av forvalter/rådgiver» og «forvaltningsselskapet eller underleverandøren må i tilfelle forestå arbeid både i forkant og etterkant av investerings- og salgsbeslutninger».
  • Kriterium for MVA-unntak: «et sentralt vurderingstema er om tjenesten som ytes kan sies å være spesifikke og vesentlige for forvaltning av investeringsselskap».
  • Kriterium for MVA-plikt: «investeringsrådgivning uten et løpende og helhetlig preg, uten å forestå arbeid både i forkant og etterkant av investerings- og salgsbeslutninger og enkeltstående rådgivning».

Det er ikke helt enkelt å benytte disse kriteriene i praksis. Det er derfor lite trolig at disse bidrar til å bedre etterlevelsen av regelverket.

Våre erfaringer viser at både bransjen og saksbehandlerne hos Skatteetaten har hatt svært vanskelig for å anvende disse kriteriene. Relativt like saker har tidligere blitt bedømt vidt forskjellig av Skatteetatens saksbehandlere. Det er lite trolig at de nye retningslinjene vil innebære noen endring på dette punktet.

Det vil som tidligere kunne være hensiktsmessig for aktører i bransjen å be om en bindende forhåndsuttalelse fra Skatteetaten. Dette kan bidra til avklaring, og fjerne risikoen for at Skatteetaten under en senere kontroll kommer til en uventet konklusjon, basert på egne uklare retningslinjer.

 

[1] Hovedytelsesprinsippet innebærer at avgiftsspørsmålet reguleres av hva som er hovedytelsen i leveransen. Dersom de avgiftspliktige elementene er hovedytelsen i leveransen, blir hele leveransen avgiftspliktig, og vice versa.

Bjørnar Elverhøy Michaelsen

Bjørnar Elverhøy Michaelsen

Jeg heter Bjørnar Elverhøy Michaelsen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg jobber til daglig med å bistå næringsdrivende med rådgivning om merverdiavgift. Dette er et område med et komplisert regelverk, stadige lovendringer og omfattende praksis. Det er fort gjort å gjøre feil som fører til betydelige kostnader.

Jeg har lang og bred erfaring innen merverdiavgift, og kan bidra med profesjonell bistand knyttet til merverdiavgiftsmessige utfordringer. Målet mitt er å gi råd som bidrar til å spare unødige kostnader, og til å skape verdier hos virksomhetene. De siste årene har jeg opparbeidet meg betydelig erfaring med momsutfordringer innen næringseiendom og finansiell sektor.

Ta gjerne kontakt med meg for en hyggelig og uforpliktende prat om moms!

Bjørnar is an experienced VAT specialist and he gives advice on national VAT issues.

Bjørnar has special expertise in tax issues related to real property, including rental operations, property development, construction, purchase and sale. Bjørnar assists with questions related to mapping of the business, review rental conditions, review of rental contracts, compliance with documentation requirements, deduction of input VAT, preparation of cost allocation rules, formal requirements for the issuance of invoices, accrual of VAT etc. Bjørnar can also help with information and advice on adjustment rules that apply to property.

Bjørnar has extended experience within the FS sector dealing with VAT aspects especially of insurance companies, banks and leasing companies. Items like pro-rata calculation, optimization of tax exemptions especially within outsourcing structures are included.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Store endringer i mva- justeringsreglene for utleie og leasing av personkjøretøy - forventet i kraft fra 1. juli 2024

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i merverdiavgiftsloven som har til uttalt hensikt å “gjøre reglene mer ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Utleie av fast eiendom til private og kommunale barnehager - Norge klaget inn til ESA

Norge er klaget inn til EFTAs overvåkningsorgan, ESA, da Klager mener at ulik mva-status for utleier av fast eiendom til kommunale og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Hva må du vite om SAF-T regnskap hvis du driver virksomhet i Norge fra utlandet (med eller uten mva-representant)?

Om du som utenlandsk næringsdrivende driver skatte- og/eller avgiftspliktig virksomhet i Norge, har du bokføringsplikt etter ...

Les artikkelen