Midlertidige ansettelser

Regjeringen foreslår å gi arbeidsgivere adgang til å ansette midlertidig i 9 eller 12 måneder "uten vilkår". Meningene har ikke latt vente på seg, men jeg spør meg selv… Hvor stor utvidelse fra dagens ordning innebærer egentlig forslaget? 

Kjernen i endringene

Og hva er kjernen i de foreslåtte endringene? Jo, i forhold til de nåværende reglene foreslår regjeringen å sette adgangen til midlertidig ansettelse på ganske vidt gap i den forstand at det skal være opp til arbeidsgiver å ansette midlertidig for 9 eller 12 måneder. I forslaget er dette benevnt slik at det skal være adgang til å ansette midlertidig i 9 eller 12 måneder "uten vilkår".

Vilkårene det siktes til er dagens regelverks vilkår for midlertidige ansettelser, altså at det foreligger et midlertidig og klart avgrenset behov for arbeidskraft. Det midlertidige ansettelsesforholdet kan maksimalt vare i fire år etter dagens regler. Etter dette kan arbeidstakeren kreve fast ansettelse.

Arbeids- og inkluderingsminister Robert Eriksson har uttalt at bakgrunnen for forslaget er å få flere i arbeid og øke sysselsettingen. Tanken er altså at reglene skal gi lavere terskel for å ansette noen, slik at vi enkelt kan få flere inn i arbeidslivet. Den enkle overordnede analysen av dette forslaget tilsier på den ene siden utvidet fleksibilitet for arbeidsgiver, men på det andre siden også usikkerhet for arbeidstakere og muligens en svekkelse av arbeidstakervernet. Debatten så langt har båret preg av synspunkter fra både den ene og den annen side, men spørsmålet jeg stiller meg er:

Hvor stor utvidelse fra dagens ordning innebærer egentlig forslaget?

Selv om det åpnes for adgang til å ansette midlertidig uten vilkår er det  forslått noen begrensninger som går på at det etter perioden for midlertidig ansettelse uten vilkår ikke skal være adgang til å ansette arbeidstakeren flere ganger midlertidig for å utføre samme typen arbeid. Det skal heller ikke være adgang til å erstatte en midlertidig ansatt med en annen. Disse begrensningene vil sette grenser for arbeidsgivers mulighet til å bruke midlertidig ansettelse som substitutt for faste ansettelser. Dersom arbeidsgivere velger å ansette noen midlertidig uten vilkår er det mer eller mindre en "one time opportunity".

I tillegg foreslås det å korte ned den maksimale perioden for midlertidige ansettelser. Det sier seg selv at dette er en innskrenkning og det er kanskje bedre å få avgrenset den totale tidsperioden for midlertidige ansettelser enn å være så "formelle" i forhold til grunnlaget for bruk av midlertidige ansettelser?

Resultatet er usikkert!  Utvidelse.. eller innskrenking?

Vel, jeg vet ikke om forslaget faktisk kommer til å øke sysselsettingen og få flere ut i arbeid, det gjenstår å se. Men jeg tror ikke forslaget egentlig utvider dagens ordning i særlig grad, kanskje heller det stikk motsatte dersom den totale perioden for midlertidighet innskrenkes. Og når det er sagt, jeg er uansett ikke så skeptisk til reglene for jeg tror det er viktigere å få arbeidsledige ut i arbeidslivet enn å tenke på hvorvidt man faktisk oppfyller noen vilkår for midlertidighet. Jeg er nemlig ikke så sikker på om det er selve begrunnelsen for midlertidigheten som gjør at midlertidighet skaper usikkerhet og svekket vern for arbeidstakere. Jeg mener at dette gjelder for midlertidige ansettelser generelt, uavhengig av begrunnelsen.

Tips til videre lesning..

Vel, det var det jeg hadde på hjertet i dag og da gjenstår det bare å takke for gjestfriheten til Norges Skatteblogg. Og om du har en særlig interesse for midlertidige ansettelser og andre former for ansettelser har jeg skrevet en artikkel om arbeidsinnleie, nærmere titulert "Fallgruver ved innleie av arbeidskraft", som kanskje kan være av interesse. Du finner den her.

                                                                          ***
Dette blogginnlegget er skrevet av Heidi Beate Daaland.