Moms på viderefakturering av kostnader?

Det oppstår ofte spørsmål om det skal beregnes utgående mva på viderefakturering av kostnader til andre. Samtidig oppstår også spørsmålet om den som viderefakturerer kan ta fradrag for inngående mva. Svarene vi får fra Skatteetaten er uklare.

Når oppstår spørsmålet om viderefakturering?

Spørsmål om viderefakturering og moms oppstår svært ofte i praksis. Her er noen eksempler på vanlige typetilfeller:

• Morselskapet gjør innkjøp for hele konsernet, og som ønsker å viderebelaste en andel av kostnadene til døtrene.
• En gårdeier bekoster tilpasning av lokaler for en leietaker, og skal viderebelaste kostnaden til leietakeren.
• En sameier i et eierseksjonssameie gjør felles innkjøp for de andre sameierne, og skal viderebelaste en andel av kostnadene til disse.
• Konsulenten kjøper flyreise og hotellopphold i forbindelse med et kundemøte, og skal viderebelaste kostnaden til kunden.
• To selskaper deler på en ansatt, der det ene selskapet har arbeidsgiveransvaret, og dette skal viderebelaste halve lønnskostnaden til det andre selskapet.

Skal det viderefaktureres med mva.?

Skal det beregnes utgående mva ved viderefakturering? Og kan den som viderefakturerer kan ta fradrag for inngående mva.?

Disse spørsmålene kommer stadig opp. Grunnen er dels at svarene varierer etter hvordan de konkrete omstendighetene ligger an i det enkelte tilfellet, og dels at Skatteetatens praksis er varierende.

Hva er risikoen?

Mange vil kanskje tenke at det ikke er noen risiko forbundet med disse tilfellene, fordi resultatet både for den næringsdrivende og staten blir null. Det samme beløpet som fradragsføres som inngående mva, innberettes som utgående mva. Hvorfor skulle Skatteetaten bry seg med dette, når ingen taper eller tjener på den uriktige mva-håndteringen?

Vi ser likevel i praksis at feil håndtering av disse tilfellene kan lede til økonomisk tap for den næringsdrivende.

Skatteetaten kan gå 5 år tilbake i tid for å korrigere momsfradrag. Den utgående avgiften kan normalt bare endres 3 år tilbake i tid. Den næringsdrivende kan da risikere at kun momsfradragene blir korrigert for eldre terminer, og dette blir et direkte tap.

Skatteetaten kan også velge kun å korrigere momsfradraget. Den utgående avgiften blir det opp til den næringsdrivende å korrigere selv, og oppkrevd moms må ta tilbakebetales til den enkelte kjøper. Dersom Skatteetaten har ilagt tilleggsavgift på den uriktige fradragsføringen av moms, blir dette et ytterligere økonomisk tap.

Dersom et morselskap har fakturert utenlandsk døtre (momsfri eksport), vil en korrigering av momsfradraget bli et tap i sin helhet. Resultatet vil kunne bli dobbel momsbelastning på én og samme tjeneste, med null momsfradrag i Norge, og vanligvis lokal importmoms i landet der datterselskapet hører hjemme.

Hva mener Skatteetaten?

Vi ser at Skatteetaten har varierende syn på håndteringen av disse tilfellene. Spørsmålet om momsfradrag blir et spørsmål om den innkjøpte leveranse er til bruk i kjøperselskapets momspliktige virksomhet, eller om den egentlig er til bruk i et annet selskaps virksomhet. I sistnevnte tilfelle blir det fradragsnekt.

Ved spørsmålet om utgående mva på viderebelastningen av kostnaden blir det spørsmål om det har funnet sted en «momspliktig omsetning». Her er praksis svært varierende. Har selskapet som har viderebelastet en andel av lønnskostnadene for sin ansatte, egentlig «omsatt» en tjeneste? Har gårdeieren som viderebelaster leietakertilpasningen egentlig «omsatt» en entreprisetjeneste? Eller var det bare et utlegg, eller eventuelt en del av husleien?

Hvem har leveringsansvaret?

Skatteetatens svar i ulike saker går ofte ut på at det må foretas en «konkret vurdering», både ved spørsmålet om momsfradrag, og ved spørsmålet om utgående avgift.

I nyere praksis har Skatteetaten lagt en viss vekt på hvem som har «leveringsansvaret» for den leveransen som blir viderebelastet. Dersom den som viderefakturerer ikke kan anses som «selger» av tjenesten, har Skatteetaten gitt uttrykk for at det bare er en «gjennomfakturering». Dette er et nytt begrep med et uklart innhold. Skatteetaten later til å anse en «gjennomfakturering» som noen annet enn en «momspliktig omsetning». Det skal derfor ikke beregnes utgående mva i førstnevnte tilfellet.

Hvordan sikre seg mot mva.-risiko?

Forvirrende? Du er ikke alene. Erfarne avgiftsrådgivere er også forvirret etter å ha dykket ned i Skatteetatens praksis.

I tilfeller der det er tale om betydelige økonomiske beløp, bør man søke en avklaring med Skatteetaten. Avklaringen kan skje på forskjellige måter; veiledende uttalelse fra Skatteetaten for pågående eller fremtidige transaksjoner, eller en bindende forhåndsuttalelse («BFU») for fremtidige transaksjoner.