Momsfradrag for salgskostnader – staten saksøker Skatteklagenemnda

Skatteklagenemnda har nylig gitt selgere av næringseiendom medhold i momsfradrag for salgskostnader. Dette har skjedd i fem ulike saker siden mai i år. Forutsetningen har vært at eiendommene har vært benyttet i momspliktig virksomhet. Gleden over Skatteklagenemnds positive holdning kan dessverre bli kortvarig. Nå har staten saksøkt sin egen klagenemnd for ugyldige avgjørelser.

Fem positive avgjørelser om momsfradrag

De fem sakene gjelder salg av næringseiendom som har vært benyttet i momspliktig virksomhet. En av sakene gjaldt et bygg som var brukt i et industrikonserns egen avgiftspliktige virksomhet. De fire andre sakene gjaldt næringsbygg som hadde vært benyttet i frivillig momsregistrert utleievirksomhet.

Det er salgskostnadene de næringsdrivende i disse sakene har fått momsfradrag for. Dette har typisk vært kostnader til eiendomsmegler, eiendomsrådgivere og advokater.

Usikkerhet om momsfradrag de siste årene

Skatteetaten har tidligere hatt langvarig praksis for å gi momsfradrag ved salg av eiendom brukt i avgiftspliktig virksomhet. Tydelige uttalelser om dette har vært gjengitt i Merverdiavgiftshåndboken til Skattedirektoratet i år etter år siden 2002. I 2014 kom det også en tydelig uttalelse fra Skattedirektoratet om rett til momsfradrag ved salg av aksjene i eiendomsselskaper. Forutsetningen var at datterselskapene hadde vært fellesregistrert med mor, og at eiendommene hadde vært benyttet i avgiftspliktig virksomhet.

I 2016 gikk Skattedirektoratet ut og informerte om endring av tidligere praksis. Det skulle fra nå av som utgangspunkt ikke lenger gis momsfradrag ved salg av fast eiendom og salg av aksjer. Uttalelsen var noe uklar, og rekkevidden av den har vært omdiskutert blant aktørene i næringseiendom og blant avgiftsrådgiverne.

Det var derfor gledelig at Skatteklagenemnda fra mai 2018 begynte å gi de næringsdrivende medhold i rett til momsfradrag for salgskostnader til eiendom som hadde vært benyttet til momspliktig bruk.

Staten saksøker Skatteklagenemnda

Staten ved Finansdepartementet har nå valgt å saksøke Skatteklagenemnda i de fem sakene der momsfradrag for salgskostnader er innrømmet. Påstanden er at vedtakene er ugyldige, og at nemnda har lagt til grunn feil lovforståelse.

Det blir Oslo tingrett som i løpet av det nærmeste året må ta stilling til om vedtakene fra Skatteklagenemnda er gyldige. Situasjonen er unektelig noe merkelig. Staten møter staten i domstolen for å få avgjort hvordan merverdiavgiftsloven skal forstås.

Finansdepartementets hovedanførsel mot vedtakene er kort fortalt at det ikke skal gis momsfradrag på anskaffelser knyttet til en momsunntatt omsetning. I disse sakene betyr dette at det angivelig ikke skal gis momsfradrag for rådgiverkostnader til salg av eiendom, som er momsunntatt omsetning. Dette gjelder selv om eiendommen har vært benyttet som driftsmiddel i momspliktig virksomhet, det være seg egen momspliktig virksomhet eller frivillig momsregistrert utleievirksomhet.

Konsekvenser av Finansdepartementets syn

Dersom Finansdepartementet får medhold i sitt prinsipp om at anskaffelser knyttet til momsunntatt omsetning ikke gir fradrag, kan dette bety en ny oppsiktsvekkende momspraksis på flere områder. Jeg nevner noen eksempler:

• En dagligvarebutikk vil utvide og ønsker å kjøpe naboeiendommen. Kostnader pådras til en teknisk gjennomgang av nabobygget. Nektes momsfradrag for dette fordi kjøp av eiendom er en momsunntatt transaksjon?
• Et momspliktig konsern ønsker å ta opp et større banklån til ytterligere finansiering av virksomheten. Det påløper nødvendige kostnader til finansiell gjennomgang for å få lån. Nektes momsfradrag fordi utlån av penger er en momsunntatt transaksjon?
• Ved oppstart av et momspliktig aksjeselskap påløper en del kostnader knyttet til opprettelse av selskapet, f.eks. til advokat, revisor og rådgivere. Nektes momsfradrag fordi erverv av aksjer er en momsunntatt transaksjon?

Eksemplene viser at Finansdepartementets syn kan føre til tap av fradragsrett for en rekke kostnader der rett til momsfradrag tidligere har vært ansett som en selvfølge.

Likevel momsfradrag i unntakstilfeller

Finansdepartement har erkjent at det i «unntakstilfeller» kan gis momsfradrag ved kjøp eller salg av eiendom. Dette er begrunnet i den såkalte «Elkjøp-dommen» som var oppe for Høyesterett i 2012. I denne saken aksepterte Høyesterett at Elkjøp fikk momsfradrag for oppføring av en bolig. Boligen skulle byttes mot en nabotomt, som Elkjøp skulle benytte til å utvide sin virksomhet. Kostnaden knyttet til eiendomsbyttet (momsunntatt omsetning) ble derfor ansett fradragsberettiget.

Finansdepartementet synes å mene at momsfradrag derfor kan innrømmes om den momsunntatte omsetningen er «uten egenverdi» og likevel har tilstrekkelig tilknytning til momspliktig virksomhet. Dette gjelder likevel bare i «unntakstilfeller».

Hva som ligger i dette er svært uklart. Hva vil det egentlig si at en omsetning er «uten egenverdi». I en av de ovennevnte klagesakene solgte et industrikonsern sitt hovedkontor fordi det hadde behov for nye lokaler til sin industrivirksomhet. Man kan vel neppe si at salget av gammelt bygg hadde «egenverdi» for industrikonsernet?  

Hva skal aktørene gjøre med momsfradrag nå?

Det vil være usikkerhet om momsfradrag for salgskostnader knyttet til næringseiendom i en periode fremover. I alle fall frem til Oslo tingrett får sagt sitt i den omtalte rettssaken. Hva som skjer etter dette er usikkert, men anke til høyere rettsinstanser kan tenkes.

Krav om momsfradrag vil antakelig kunne bli møtt med nektelse fra skattekontorene. Nektelsen kan påklages, men klagen vil antakelig bli liggende til spørsmålet er avklart i rettssystemet. Aktørene i bransjen må imidlertid passe på at de ikke venter lengre enn tre år med å kreve momsfradrag, fordi fradragsretten da kan blir foreldet.

Er Skatteklagenemnda nyttig?

Det kan stilles spørsmål ved om adgangen til å påklage momsvedtak til Skatteklagenemnda er nyttig for de næringsdrivende. De siste årene har saksbehandlingstiden i nemnda vært svært lang. I enkelte tilfeller har det tatt hele to år å få en klage behandlet av nemnda.

Det er dessuten bare i et mindretall av sakene at den næringsdrivende får medhold i sin klage over Skatteetatens vedtak. Når Finansdepartementet i tillegg i flere tilfeller saksøker Skatteklagenemnda i saker der den næringsdrivende har fått medhold, kan man stille spørsmål om nytteverdien av å klage. Et alternativ kan være å ta ut søksmål mot Skatteetaten umiddelbart etter vedtak, i stedet for å gå veien om Skatteklagenemnda. Dette synes per i dag å være raskere, i tillegg til at sannsynligheten for å nå frem virker å være større.

Oppnår Skatteklagenemnda sitt mål om å styrke rettssikkerheten?

Dagens landsdekkende Skatteklagenemnd ble opprettet med virkning fra og med 1. januar 2016. Sentrale formål med nemnda var å styrke rettssikkerheten til skattyterne, og å sikre effektiv behandling av klagesaker. Dette ble poengtert slik på Regjeringens nettsider i 2014:

«Regjeringen vil styrke klagebehandlingen på skatteområdet og sender forslag om en ny klagenemndsordning på høring. – Den nye Skatteklagenemda skal styrke skattyters rettssikkerhet og sikre en effektiv behandling av klagesakene, sier finansminister Siv Jensen.»

Se nettsiden. 

Man kan vel neppe si at målet om effektiv klagebehandling er oppnådd med opp til to års saksbehandlingstid. Og er det virkelig slik at rettssikkerheten blir styrket når Finansdepartementet velger å saksøke klagenemnda for å overprøve avgjørelser som ikke faller i smak?

                                                               ***

Blogginnlegget er en noe bearbeidet versjon av en artikkel som sto på trykk i Estate Nyheter den 13.09.18.