Mulige mva-konsekvenser knyttet til foreslåtte endringer i forsikringsregelverket

Det har nylig kommet forslag til lovendringer knyttet til implementering av EUs Forsikringsdistribusjonsdirektiv (IDD). I dette blogginnlegget tar vi for oss de viktigste endringene og hvilke konsekvenser de foreslåtte endringene kan få for mva-behandlingen for de aktørene som distribuerer forsikring i tillegg til annen yrkesmessig hovedvirksomhet.  

Noen av de viktigste endringsforslagene

Nye informasjons- og rådgivningskrav

Ved implementeringen av direktivet i Norge, vil det blant annet innføres regler om:

- god forretningsskikk
- håndtering av interessekonflikter
- informasjonskrav om blant annet produktet, omkostninger og gebyrer
- regler om egnethetsvurdering av kunder, og
- krav til dokumentasjon av rådgivning.

Produktgodkjenning

Forsikringsselskaper plikter å etablere prosedyrer for vurdering og godkjenning av nye forsikringsprodukter. Det samme gjelder ved vesentlige endringer av eksisterende produkter. 

Underagenter

Det foreslås innført registreringsplikt for underagenter i Finanstilsynets register. I tillegg foreslås det innført en begrensning for hvor mange underagenter et forsikringsagentforetak kan inngå avtale med. Det er ingen slik begrensning etter gjeldende regler. Forslaget innebærer at forsikringsagentforetaket ikke kan inngå underagentavtaler som omfatter flere agenter enn 50 prosent av antall ansatte forsikringsagenter i forsikringsagentforetaket.

Aksessorisk forsikringsagentvirksomhet

Etter dagens regler er banker, kredittforetak og verdipapirforetak som distribuerer forsikringer aksessoriske forsikringsagenter. Etter forslaget vil disse foretakene måtte registreres som forsikringsagenter. Konsekvensene av dette vil være at ledere/ansatte vil måtte gjennomføre årlig etterutdanning, og at foretakene blir underlagt løpende tilsyn med agentvirksomheten.

Registering i Finanstilsynets register

Finanstilsynet foreslår at agenter, underagenter og aksessoriske agenter av norske forsikringsselskaper skal registreres i et samlet register hos Finanstilsynet, da dagens registreringsordning - hvor agentene registreres i forsikringsselskapenes registre - ikke gir god nok oversikt. Norske forsikringsselskap skal imidlertid fortsatt være ansvarlig for å kontrollere at vilkårene for agentvirksomhet er oppfylt, også for underagenter som har avtale med forsikringsselskapets agenter. Hvis vilkårene er oppfylt skal forsikringsselskapet sende melding til Finanstilsynet om registrering.

Dersom du ønsker en mer detaljert oversikt over forslagene til lovendringer knyttet til implementeringen, har være kollegaer skrevet om dette her.

Mva og forsikring

I utgangspunktet er salg av varer og tjenester avgiftspliktig, med mindre det foreligger et unntak eller fritak. For forsikring finnes det et unntak i merverdiavgiftsloven § 3-6 som sier at omsetning og formidling av forsikring er unntatt fra mva. 

Spørsmålet er så hva som blir riktig avgiftsbehandling når varer eller tjenester med ulik avgiftsstatus selges samlet, for eksempel ved at et selskap som driver med utleie av varer, også selger forsikring til kunden. Vil avgiftsbehandlingen på de andre varene eller tjenestene “smitte over” på avgiftsbehandlingen på forsikringstjenesten?

Det er ikke et enkelt svar på dette, men ulike mulige utfall:

• “Hovedytelseslæren” kan komme til anvendelse ved at man sier at avgiftsbehandlingen på hovedytelsen “smitter over” på forsikringstjenesten, det vil si at det som faktureres til kunden skal faktureres med mva i sin helhet. 
• “Innsatsfaktorlæren” hvor man sier at kostnaden på forsikring må anses som en innsatsfaktor i levering av hovedtjenesten og forsikringen skal derfor med i beregningsgrunnlaget og avgiftsberegnes
• Anse det som to separate ytelser, der varen/tjenesten som omsettes skal faktureres med mva og forsikringen skilles ut på en egen linje på fakturaen og faktureres uten mva. 

Normalt er det ønskelig at man kan avgiftsberegne forsikringselementet i henhold til det tredje alternativet. Dersom forsikringen må faktureres med mva, ender dette opp som en endelig kostnad hos forbrukeren og varen eller tjenesten blir derfor totalt sett dyrere. 

Hvis utleier fakturerer kunden på vegne av forsikringsselskapet, må man stille seg følgende spørsmål for å kunne vurdere om det skal være mva på forsikringen: 

• Hva er realiteten i forsikringsforholdet?
• Hvem er forsikringstakeren?
• Leveres forsikringen til utleier eller leietaker (hvem har f.eks. instruksjonsmyndighet ved et inntruffet skadetilfelle)?

I henhold til Skatteetatens praksis er følgende momenter viktige i vurderingen av om det foreligger mva-unntatt forsikringsformidling:

• Om leietakeren (sluttkunde) er registrert som forsikringstaker eller sikrede
• Om forsikringen er spesifisert på faktura til sluttkunde
• Om det er opplyst hvem som er forsikringsgiver
• Om det er klar informasjon på nett, brosjyrer o.l.
• Om den som distribuerer forsikringen er registrert som såkalt aksessorisk forsikringsformidler 
• Om forsikringstaker kan innhente forsikringsbevis
• Om det er opplyst om mulighet for å bytte forsikringsleverandør
• Om det er sporbarhet mellom forsikringsfaktura og utleiefaktura

Hvis det kan dokumenteres at selve forsikringstjenesten leveres direkte fra et forsikringsselskap til en forsikringstaker, hvor den som selger varer/tjenester kun opptrer som et mellomledd, vil i utgangspunktet hovedregelen om at forsikring er unntatt fra mva gjelde. 

Mulige mva-konsekvenser av de foreslåtte endringene

Som utgangspunkt vil alltid mva-regelverket gjelde uavhengig av annen lovgivning. Det er imidlertid i mange tilfeller hensiktsmessig å se hen til spesiallovgivning for å få veiledning på hvor grensene skal trekkes fra et mva-perspektiv. Spørsmålet er om regelendringene som skal ivareta implementeringen av IDD, vil føre til at det blir ulike grenser for hvem som anses som en distributør av forsikring etter forsikringsregelverket og mva-regelverket.

Dette er det foreløpig vanskelig å gi et klart svar på. Det er imidlertid sannsynlig at det er selskaper som i dag er registrert som aksessoriske forsikringsformidlere, som ikke lenger skal være det etter de nye reglene og omvendt. Videre kan det hende at de som i dag formidler forsikring som en liten del av sin samlede virksomhet, vil måtte bruke helt andre ressurser på forsikringssalget enn de gjør i dag ved at de må sørge for tilstrekkelig opplæring, oppfølging overfor kundene og løpende etterutdanning. 

Dersom en forsikringsditributør etter de nye reglene ikke skal registreres som forsikringsagent, er det et spørsmål om man klarer å sikre forsikringens integritet og notoritet i tilstrekkelig grad, slik at vilkårene for mva-unntatt formidling likevel kan anses oppfylt. Vi tenker det ville vært nyttig med noen generelle avklaringer fra Skattedirektoratet når de nye forsikringsregulatoriske reglene er vedtatt. 

Vår anbefaling

Vi anbefaler at alle som distribuerer forsikring knyttet til salg/utleie av varer eller tjenester bør undersøke om de vil bli ansett som forsikringsformidlere når de foreslåtte endringene blir vedtatt og dermed også få en oversikt over hvilke mva-forpliktelser selskapet har. 

Skatteetaten vil ved et bokettersyn forvente at selskapet håndterer mva riktig, uavhengig av om dette innebærer mva eller ikke på produktet. Videre vil det kunne være en fordel å kunne anse forsikring som unntatt for å kunne bruke en lavere pris ut til sluttkunde. På den annen side kan unntatt omsetning få betydning for selskapets fradragsrett. Det er altså flere forhold som gjør det viktig å kartlegge sin mva-posisjon.