<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Mva-fritak for e-bøker og elektroniske tidsskrifter på høring

Av Synne Hangeland , 4. januar 2019

synne

I Statsbudsjettet for 2019 fremgikk det at regjeringen tar sikte på å innføre mva-fritak for omsetning av elektroniske tidsskrifter og e-bøker. De konkrete forslagene til endringer i lov og forskrift er nå sendt på høring. Særlig verdt å merke seg er at fritaket for elektroniske tidsskrifter ikke vil gjelde tidsskrift som kun utgis elektronisk, samt at det foreslås en forenklet avgiftsbehandling for “samleabonnement” i den forstand at hele abonnementet skal faktureres med mva hvis det inneholder et avgiftspliktig element.

Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til endelig forslag til reglene i Revidert nasjonalbudsjett 2019 (legges frem 15. mai) og dersom EFTAs overvåkningsorgan (ESA) godkjenner fritakene kan de innføres fra 1. juli 2019. Fristen for å komme med høringsinnspill er 15. februar 2019 og Skattedirektoratet har på flere punkter i høringsnotatet bedt om innspill fra bransjen. Nedenfor følger en oversikt over hovedlinjene i forslagene.

Fritak for e-bøker

Skattedirektoratet foreslår at elektroniske bøker defineres som dokumentfiler med tekst og stillbilde. Dette for at fritaket i størst mulig grad skal samsvare med det allerede gjeldende fritaket for trykte bøker. Det settes imidlertid ikke som vilkår at det finnes en parallell trykt bok (slik det er vilkår om for lydbøker), da det ikke er uvanlig at bøker nå kun utgis i elektronisk versjon.

Ellers foreslås det at fritaket avgrenses på samme måte som trykte bøker, ved at en rekke publikasjoner med innhold som er ramset opp i merverdiavgiftsforskriften § 6-4-2 ikke omfattes av fritaket.  

Fritaket er foreslått å kun gjelde i siste omsetningsledd, på samme måte som det eksisterende fritaket for trykte bøker.  

Fritak for elektroniske utgaver av tidsskrift

Skattedirektoratet foreslår at det innføres fritak for elektroniske utgaver av trykte tidsskrifter, i tråd med omtalen i Statsbudsjettet. Fritaket for elektroniske tidsskrifter vil altså være avledet av fritaket for det trykte tidsskriftet, men likevel slik at den elektroniske utgaven ikke trenger å være identisk med den trykte utgaven så lenge det kan anses som det samme tidsskriftet.

Vilkårene som foreslås for at det elektroniske tidsskriftet skal anses som det samme som det trykte tidsskriftet er at den elektroniske utgaven omsettes under samme varemerke, med samme utgiver, ansvarlig redaktør og utgivelsesplan som den trykte versjonen.

Den elektroniske utgaven må også oppfylle de tradisjonelle vilkårene for å anses som tidsskrift, ved at det må utgis periodisk med minst to nummer i året etter en fast utgivelsesplan og at det er nummerert og ledd i en ikke tidsbegrenset rekke. Kravet om nummerering videreføres altså. Direktoratet er imidlertid usikre på om dette kan vanskeliggjøre bruken av aktuelle eller fremtidige plattformer og distribusjonsteknologi og ber derfor om innspill fra høringsinstansene på dette.

Også her vil fritaket kun gjelde dokumentfiler med tekst og stillbilde for at det i størst mulig grad skal samsvare med fritaket for trykte tidsskrifter. I den grad et elektronisk tidsskrift inneholder lyd eller film, vil det derfor ikke omfattes av fritaket. Også på dette punktet ber direktoratet særskilt om høringsinstansene sitt syn. Siden det er hyppigere bruk av film, anbefaler vi bransjen at de kommer med innspill dersom dette vil innebære en uhåndterlig og lite praktisk forskjellsbehandling.

Fritaket for trykte tidsskrift gjelder kun i siste omsetningsledd og det foreslås at det samme skal gjelde for elektroniske tidsskrifter. Det oppstår derfor en viktig grensedragning mot fritaket for elektroniske nyhetstjenester, da dette fritaket gjelder i alle omsetningsledd.

Samleabonnement med både pliktige og fritatte ytelser

Enkelte aktører tilbyr samleabonnementer, der en rekke elektroniske publikasjoner kan inngå. Disse publikasjonene kan ha ulik avgiftsstatus og må derfor splittes opp ved faktureringen. For eksempel kan det tenkes at det sammen med fritatte tidsskrifter, inngår publikasjoner som kun utgis en gang i året og som derfor ikke faller inn under definisjonen av tidsskrift.

Direktoratet antar at dette kan medføre betydelige administrative kostnader og foreslår derfor en forenklet avgiftsbehandling i slike tilfeller. Dersom et slikt abonnement inneholder et enkelt element som er avgiftspliktig, foreslår Direktoratet at hele abonnementet skal behandles som avgiftspliktig.

Dette innebærer at det også foreslås endringer i fritaksbestemmelsen for elektroniske nyhetstjenester, slik at forenklingen skal få anvendelse for all omsetning av elektroniske publikasjoner. Hvis det i et samleabonnement inngår en rekke elektroniske aviser, samt en avgiftspliktig publikasjon som kun utgis en gang i året, vil hele abonnementet skulle faktureres med merverdiavgift, selv om hoveddelen av abonnementet utgjør fritatte e-aviser.

Tilbyderne vil imidlertid ikke miste muligheten til å fakturere hvert abonnement separat slik som i dag, dersom de ønsker å unngå en økt kostnad for privatpersoner og næringsdrivende som ikke har fradragsrett. Jeg vil derfor tro at forslaget kan bety endring i sammensetningen av samleabonnementer, slik at en avgiftspliktig utgivelse ekskluderes for å unngå en prisøkning på hele abonnementet.

Høringsinnspill

Jeg anbefaler at aktørene som berøres av de foreslåtte reglene gir sine innspill i høringen. Som nevnt ber Skattedirektoratet på flere punkter eksplisitt om innspill, noe som tyder på at de er opptatt av å ta hensyn til hvordan reglene vil slå ut for aktørene i bransjen.

Det er veldig positivt at fritakene blir plattformnøytrale, slik at forskjellbehandlingen mellom trykte og elektroniske publikasjoner forsvinner. Etter mitt syn er det imidlertid viktig at vilkårene er praktikable og lett tilgjengelige for bransjen. Med de avgrensningene det legges opp til, kan det oppstå kompliserte grensedragninger. Det er derfor viktig at dere som skal forholde dere til disse reglene daglig gir innspill til hvordan de blir mest mulig praktiske å etterleve.  

Interesseområder: Merverdiavgift

Dele artikkelen:

Synne Hangeland

Synne Hangeland
Jeg heter Synne Hangeland og jeg jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Til daglig jobber jeg med å bistå næringsdrivende med rådgivning om merverdiavgift. Jeg har jobbet med merverdiavgift siden 2013, og bistår både nasjonale og internasjonale selskaper. Merverdiavgift er et område med stadige lovendringer og et komplisert regelverk. Målet mitt er derfor å spre kunnskap og gi gode og nyttige råd.

Ta gjerne kontakt med meg dersom det er noe du lurer på.

My name is Synne Hangeland and I work as a lawyer at PwC Tax and Legal Services. I assist clients with general VAT advice on Norwegian and international VAT matters, as well as in connection with national and cross border restructurings. I have worked at PwC Tax and Legal Services since 2013. If you have any questions, comments or input, feel free to contact me!


synne.hangeland@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter