<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

MVA kompensasjon for kommunale svømmeanlegg - positiv uttalelse fra Finansdepartementet

‹ Tilbake til artikler

Det er få områder innenfor merverdiavgiftsregelverket hvor rettstilstanden er så uavklart som etter kompensasjonsloven for kommuner og fylkeskommuner mv. Behovet for tydeligere retningslinjer på området er stort. Uklare grensedragninger og til tider svingende og sprikende praksis hos avgiftsmyndighetene har ført til lav forutberegnelighet og vanskelig økonomistyring for de kompensasjonsberettigede. Når kompensasjonsberettigede kostnader relaterer seg til fast eiendom, som et svømmeanlegg, vil mva-kostnaden på 25 % av oppføring- og driftskostnadene raskt bli betydelig, og behovet for forutberegnelighet tilsvarende større. 

Finansdepartementet har i en tolkningsuttalelse i desember 2020 gitt en klargjøring rundt hvordan kommunale svømmeanlegg skal behandles kompensasjonsmessig. Etter vår oppfatning åpner uttalelsen i mye større grad for kompensasjon enn det som har vært praktisert hos avgiftsmyndighetene. Uttalelsen er derfor en positiv klargjøring for kommunene.

1. I utgangspunktet er det ikke rett til kompensasjon når kommunen leverer tjenester i konkurranse med private aktører 

Utgangspunktet for kompensasjonsloven er at offentlige kompensasjonssubjekter (kommune, fylkeskommune, etc.) har rett til mva kompensasjon for sine anskaffelser. En kommune har derfor som hovedregel rett til kompensasjon for merverdiavgift ved oppføring og drift av bygg/anlegg til bruk i kommunens virksomhet. Dette vil som utgangspunkt også gjelde ved oppføring av en svømmehall.

ESA har tidligere slått fast at kompensasjonsordningen er i strid med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen, dersom offentlige aktører mottar kompensasjon når de mot vederlag tilbyr tjenester i konkurranse med ikke-avgiftspliktige private aktører som ikke har kompensasjonsrett. Etter denne uttalelsen fra ESA, ble “konkurransebegrensningsregelen” regulert i kompensasjonsloven.

Det foreligger ikke rett til kompensasjon når det er:  

  • økonomisk aktivitet og 
  • denne kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget

For kommunale svømmeanlegg har billettinntekter fra publikumsbading i svømmehall medført  at denne bruken anses å være omfattet av konkurransebegrensningsregelen og derfor ikke kompensasjonsberettiget. Dette uavhengig av om billettinntektene kun dekker en liten andel av kommunale kostnader. Det er omfattende eksempler i praksis og uttalelser fra Skattedirektoratet som fastsetter at når en kommune tar betalt for adgang til svømmeanlegget rammes bruken av konkurransebestemmelsen i merverdiavgiftskompensasjonsloven.

For kulturområdet (kulturhus) har Finansdepartementet derimot lagt til grunn at brukerbetaling i seg selv ikke avskjærer retten til kompensasjon. Departementet har lagt vesentlig vekt på på størrelsen på brukerbetalingen, og hvordan aktiviteten er finansiert.

Kompensasjon for kommunale svømmehaller har derfor vært praktisert strengere enn på kulturområdet. Dette har medført at kommuner som tilbyr publikumsbading mot betaling kun har fått en forholdsmessig kompensasjon for merverdiavgift ved oppføring- og driften av svømmehallen.

2. Finansdepartementet åpner i stor grad opp for at kommunale svømmeanlegg har kompensasjonsrett selv om det er publikumsbetaling

Vilkåret om økonomisk aktivitet

Finansdepartementet legger i sin tolkningsuttalelse til grunn at en i vurderingen av om drift av kommunale svømmeanlegg utgjør «økonomisk aktivitet» må vektlegge både: 

  • formålet med og 
  • finansieringen av tilbudet. 

Departementet går i den forbindelse konkret inn på den faktiske situasjonen for svømmeanlegg i Norge og at de kommunale svømmeanleggene er spillemiddelfinansiert. 

Det vises til at spillemiddelregelverket tilsier at anleggseier plikter å holde idrettsanlegg åpent for allmenn idrettslig virksomhet i 30 år fra ferdigstillelsen. Videre vises det til at svømmeanleggene har til formål å tilby allmennheten svømming som aktivitet. Departementet legger også vekt på at de spillemiddelfinansierte anleggene har som grunnprinsipp at fortjenesten skal komme anlegget til gode. Dette prinsippet legger begrensninger på anleggseier når det gjelder adgangen til å bruke det spillemiddelfinansierte anlegget. 

Departementet legger derfor til grunn at kommunale svømmeanlegg som i hovedsak benyttes til å utføre lovpålagte oppgaver innenfor svømme-, stupe- og livredning ikke får sin mva kompensasjon avskåret selv om publikumsbading mot betaling tilbys for å utnytte anleggets restkapasitet. En slik utnyttelse av restkapasitet, ved å tilby kommunens øvrige innbyggere muligheter til å benytte anlegget, kan etter departementets syn vanskelig anses for å være økonomisk aktivitet.

Det vil etter departementets uttalelse også være relevant å se hen til hvor mye tid og ressurser ved svømmeanlegget som brukes til henholdsvis publikumsbading og definerte offentlige oppgaver som f.eks. skolesvømming. Departementet mener likevel ikke at det er riktig å oppstille en fast brøk for denne vurderingen. Hvor det kommunale svømmeanlegget representerer et tilbud til kommunens innbyggere for å utnytte en restkapasitet mot et begrenset vederlag, antar departementet at det som et utgangspunkt ikke vil foreligge økonomisk aktivitet.

I de tilfellene hvor inntektene fra publikumsbading verken dekker byggekostnader eller drift, og svømmeanlegget også er finansiert med spillemidler, har det etter departementets syn derfor formodningen mot seg at det er tale om økonomisk aktivitet. 

Oppsummert synes Finansdepartementet i stor grad å ha åpnet opp for at kommunale svømmeanlegg har kompensasjonsrett også for den andelen av kostnadene som knytter seg til adgang til anlegget mot publikumsbetaling. Særlig momenter av betydning i vurderingen fremhevet av departementet er: 

  • Om svømmeanlegget er spillemiddelfinansiert. 
  • Om formålet med publikumsbading mot vederlag er å dekke en restkapasitet, 
    • hvor mye tid og ressurser som benyttes på hhv publikumsbading og definerte offentlige oppgaver (settes ikke opp en fiksert brøk)
  • Begrenset vederlag - inntektene fra publikumsbading må verken dekke byggekostnader eller drift.

Vilkåret om konkurranse med ikke-kompensasjonsberettigede virksomheter

Når det gjelder konkurransevilkåret viser Finansdepartementet i sin tolkningsuttalelse til at terskelen er lav for at vilkåret skal være oppfylt. Dersom drift av et kommunalt svømmeanlegg utgjør økonomisk aktivitet antar departementet at det i de fleste tilfeller vil være grunnlag for å kreve tilbakeføring av merverdiavgiftskompensasjon dersom denne er mottatt.

3. Vi anbefaler å undersøke muligheten for å oppnå kompensasjon for deler av kostnadene

At Finansdepartementet endelig kommer med en tolkningsuttalelse, som i mye større grad enn tidligere års praksis fra avgiftsmyndighetene, samsvarer med forarbeidene til kompensasjonsloven er utelukkende positivt. Vi skulle gjerne sett at denne avklaringen hadde kommet tidligere. Frem til nå har avgiftsmyndighetene nektet kompensasjon for den andelen av et kommunalt svømmeanlegg som har vært ansett brukt til publikumsbading mot vederlag. Kommuner som i denne perioden har forholdt seg lojalt til det som har blitt kommunisert fra Skatteetaten har derfor ikke inkludert denne andelen av oppføring- og driftskostnadene i sine kompensasjonsoppgaver. Ettersom foreldelsesfristen for kommuner er sammenfallende med fristen for å sende inn kompensasjonsoppgaven for neste periode vil kompensasjonskravet som Finansdepartementet nå åpner for være delvis foreldet. Heldigvis er svømmeanlegg ansett som kapitalvarer og det bør  derfor etter vår oppfatning være mulig å få kompensert deler av mva på oppføringskostnadene via justeringsretten som tillater at 1/10 del av oppføringskostnadene “hentes igjen årlig”. Disse reglene er litt tekniske og jeg vil derfor illustrere med et eksempel.

Kommunen fører opp en svømmehall som tas i bruk i 2018. Byggekostnaden er på NOK 100m samt mva på NOK 25m. I dette eksempelet fikk kommunen kompensert 80 % av byggekostnaden, da 20 % av tiden ble henført til publikumsbading mot vederlag. I dette tilfellet ble NOK 5m avskåret ved anskaffelsen. Etter justeringsreglene henføres de til en 10 års periode:

Tabell-Feb-25-2021-08-24-55-84-AM
I dette tilfellet mener vi at kommunen har rett til å oppnå kompensasjon for NOK 3.5m, men de vil motta kompensasjon med NOK 0.5m i året og dermed innebære en likviditetsmessig ulempe mot å oppnå kompensasjonen med en gang.

I utgangspunktet er det svært strenge regler om foreldelse for kompensasjonskrav for kommuner. Justeringsretten som vi har illustrert over, kommer til anvendelse ved endret bruk av lokalene. Det er ikke sikkert at skatteetaten deler vårt syn om at justeringsretten kommer til anvendelse, da bruken er lik, men Finansdepartementet har presisert at skatteetatens praktisering ikke har vært riktig. Vi anbefaler derfor kommuner å gå i dialog med skatteetaten om dette. 

Videre anbefaler vi alle kommuner som i en eventuell kontroll har blitt nektet full mva kompensasjon på svømmeanlegget grunnet publikumsadgang mot vederlag å be avgiftsmyndighetene om å endre sin tidligere uriktige beslutning basert på Skatteforvaltningsloven § 12-1 (dette vil gjelde krav som i utgangspunktet er foreldet). Vi bistår gjerne i denne prosessen ved behov. 

Uttalelsen er også høyst aktuell for alle kommuner som planlegger å bygge et nytt svømmeanlegg eller allerede er i gang med byggeprosessen.

4. Hvor går grensen for “restkapasitet”? 

Jeg håper at Finansdepartementet vil komme med tydeligere avklaring om grensedragningen mellom når publikumsadgangen slutter å være en “restkapasitet”. At departementet ikke ønsker å sette opp en veiledende brøk må kunne sies å skape en viss grad av usikkerhet. Det samme gjør departementet sin manglende referanse til hvor langt tidsperspektiv en skal ha for å kunne si at billettinntektene ikke dekker drift- og oppføringskostnadene. Og hva slags kostnader skal egentlig inkluderes i oppføringskostnadene i denne vurderingen? 

Siste ord - og “siste kamp” er derfor garantert ikke sagt eller tatt i forhold til kommunale svømmeanlegg sin kompensasjonsadgang, men at vi nå er ett skritt nærmere en rettferdig og mer riktig praktisering av konkurransebegrensningen er i hvertfall noe å glede seg over.

Martine Karlsen Brustad

Martine Karlsen Brustad

Jeg heter Martine Karlsen Brustad, og jobber som advokat/ senior manager i Advokatfirmaet PwC. Jeg har jobbet med avgiftsmessige problemstillinger for nasjonal og internasjonal selskaper i over 10 år, både i offentlig forvaltning og i privat sektor. Jeg har særlig fokus på klienter innen offentlig sektor, samt fagområdene mva kompensasjon og M&A. Jeg ønsker igjennom mine blogginnlegg å bidra med gode og nyttige tips knyttet til avgiftsrettslige problemstillinger.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Økt mva-fradrag ved kjøp av utstyr til hjemmekontoret grunnet covid-19

I vårt blogginnlegg av 31. august 2020 oppfordret vi Skatteetaten til å innføre et midlertidig unntak fra den ordinære forholdsmessige ...

Les artikkelen
Les artikkelen

SAF-T et år senere - er du klar for fortsettelsen?

I 2020 ble SAF-T obligatorisk for alle bokføringspliktige selskaper, i 2021 ble ny online mva-registreringsløsning lansert og fra 2022 har ...

Les artikkelen
Les artikkelen

MVA og fast eiendom: Disse utleierne får økt fradragsrett fra 2021

Frem til 1. januar 2021 var næringsmessig omsetning av tjenester med alternativ behandling, samt kosmetisk behandling og kirurgi, unntatt ...

Les artikkelen