MVA og fast eiendom: Skattekontorets saksbehandlingstid kan påføre selger et massivt avgiftstap

Ved overføring av kapitalvarer inngår overdrager og overtaker normalt en justeringsavtale som hindrer at overdrageren blir forpliktet til å betale tilbake fradragsført MVA til staten. Dette kalles “overføring av justeringsplikt”. Et vilkår for å overføre denne justeringsplikten er at mottaker blir registrert i MVA-registeret i samme termin som transaksjonen skjer. 

Skattedirektoratet har i en helt ny prinsipputtalelse uttalt at saksbehandler i Skatteetaten må ha punchet inn registreringen senest ved innberetningstidspunktet for terminen - dvs én måned og ti dager etter utløp av MVA-terminen. Det er dermed ikke nok at mottaker har en lovfestet rett på å bli registrert med virkning fra samme termin. 

Saksbehandlingstidspunktet blir med dette avgjørende for hvorvidt selger kan beholde sitt fradrag, eller må betale inn (potensielt) flere titalls millioner kroner til Skatteetaten. 

Etter mitt syn er denne uttalelsen mangelfull, samtidig som resultatet legger for mye makt til den enkelte saksbehandler. Det legges også opp til at Skatteetaten løper en unødvendig risiko for å bli erstatningspliktig dersom saksbehandlingen ikke har god nok fremdrift og selger av den grunn lider et økonomisk tap.

Et salg, en fusjon, eller en fisjon, er hendelser som vil utløse plikt til å justere fradraget for kapitalvarer ned til kr 0 for hele den resterende del av justeringsperioden. Dette kan unngås dersom overdrager og overtaker inngår en justeringsavtale som overfører selgers justeringsplikt til mottaker. 

Ett av vilkårene for å inngå en justeringsavtale er at mottakeren er eller blir et registrert avgiftssubjekt senest innen utløpet av terminen. 

Dette vilkåret har tidligere blitt forstått slik at det er virkningstidspunktet for registreringen, dvs tidspunktet for når virksomheten skal anses for å operere som en avgiftspliktig virksomhet, som er avgjørende.

Skattedirektoratets uttalelse

Skattedirektoratet har nå uttalt at mottaker både må være registrert med virkning fra overdragelsesterminen, men også at skattekontoret må ha punchet inn registreringen i sine systemer før innberetningsfristen for terminen som er 1 måned og 10 dager etter utløpet av terminen. 

Dersom overdragelse av en kapitalvare skjer i desember 2020, må skattekontoret effektuere/punche inn registreringen innen 10. februar 2021 - med virkning fra 6. termin 2020. 

At fristen for saksbehandlingen er innberetningsdato og ikke overdragelsesterminen, kommer SKD til ved å vise til at fristen for selger til å foreta en samlet justering er den samme som fristen for å levere skattemeldingen - dvs 1 måned og 10 dager etter skattleggingsperioden. 

Uttalelsen innebærer at det ligger utenfor overtakers kontroll hvorvidt denne kan overta justeringsforpliktelsen. 

Min forståelse - fristavbrudd reguleres av skatteforvaltningsloven

Etter mitt syn er uttalelsen noe vanskelig å forene med at merverdiavgiftssystemet er basert på et selvdeklareringsprinsipp hvor avgiftssubjektet har ulike frister for selv å innberette sine MVA-transaksjoner og sin rett/plikt til å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Disse fristene avbrytes av avgiftssubjektet selv, og er (blant annet) regulert i skatteforvaltningsloven med tilhørende forskrift.

Reglene for skatteforvaltning tar utgangspunkt i at fristen avbrytes når meldingen om registrering er sendt, og gjelder som en alminnelig saksbehandlingsregel.

Etter mitt syn fremstår det som nærliggende å forstå reglene slik at fristen for å “bli registrert i samme termin som overdragelsen skjer” blir avbrutt når utleier av fast eiendom sender inn melding om registrering. På dette tidspunktet har virksomheten deklarert sine avgiftsposisjoner, og det vil rime dårlig med prinsippet om selvdeklarering om ikke fristavbrytende innsendelse av registreringsmelding for frivillig registrering skulle være nok også i denne sammenheng.

Det er, etter mitt syn, problematisk at Skattedirektoratet ikke en gang har drøftet hvilke virkninger fristavbrudd skal ha etter reglene som gjelder for skatteforvaltningen. Dette synes å være oversett av SKD. 

For mye makt, og unødvendig risiko for erstatningsansvar

Etter mitt syn legger uttalelsen for mye makt til den enkelte saksbehandler som gjennom egen saksbehandling kan avgjøre hvorvidt selger må tilbakebetale (potensielt) mange millioner til staten.

Samtidig legges det unødig risiko for erstatningsansvar til Skatteetaten som kan tenkes å bli erstatningspliktig for unødig lang saksbehandlingstid, når dette leder til et økonomisk tap for selger. 

Hva nå?

For i størst mulig grad unngå at saksbehandlingen tar unødig tid, bør søknad om registrering sendes inn via Skatteetatens nye elektroniske portal som er tilgjengelig på www.skatteetaten.no. Her vil saksbehandlingen i større grad enn tidligere være automatisert og dermed redusere risikoen som SKDs nye uttalelse utgjør for den som overdrar en kapitalvare.

For å sikre seg mot lang saksbehandlingstid, bør selger ta med en passus i avtalen med kjøper om at kjøper må bære den økonomiske risikoen for at denne ikke blir registrert i tide. 

Skulle denne risikoen materialisere seg, må man huske på at kjøper/mottaker kan fradragsføre den samme avgiften som selger må tilbakebetale til staten. Ulempen er at mottaker ikke kan ta hele fradraget med en gang, men må begrense sitt fradrag til 1/10 (fast eiendom) eller 1/5 (driftsmidler) for hvert år som gjenstår av justeringsperioden.

Overtaker/kjøper får derfor hentet inn fradraget som selger taper, men da altså over flere år. Dette innebærer i så fall en likviditetsmessig ulempe.

                                                                         ***
Dette blogginnlegget er skrevet av Henrik Smeby.