MVA og næringseiendom: Fradrag for offentlig infrastruktur?

Utbyggere blir ofte pålagt å bygge og bekoste offentlig infrastruktur. Kan utbygger få mva-fradrag for oppføringen av slik infrastruktur? Og kan mva-fradraget beholdes når infrastrukturen overføres til det offentlige? Disse spørsmålene måtte lagmannsretten nylig ta stilling til.

Ble nektet fradrag for infrastrukturtiltak

Saken gjaldt Avinor som hadde krevd mva-fradrag for oppføring og anskaffelse av offentlig vei. Avinor ble pålagt å bygge slik infrastruktur i forbindelse med oppføring og oppgraderinger av flere flyplasser. Infrastrukturen skulle ved ferdigstillelse overføres til stat, kommune og fylkeskommune.

Avinor hadde ikke krevd fradrag under selve oppføringen av infrastrukturen. Veianleggene ble overført til det offentlige i 2009-10, og det var først et par år etter dette at Avinor krevde flere millioner kroner i mva-fradrag knyttet til infrastrukturen.

Skatteetaten nektet fradrag. Dette ble begrunnet med justeringsreglene. Skatteetaten mente at Avinor kunne ha fradragsført moms løpende når infrastrukturen ble oppført. Men overføringen av infrastrukturarbeidene til det offentlige var imidlertid en justeringshendelse, som førte til at mva-fradraget skulle vært tilbakebetalt til staten. Derved ble Avinor ble sittende igjen med null i fradrag.

Tingretten: MVA-fradraget i behold

Da saken ble behandlet i tingretten ble konklusjonen at Avinor kunne beholde mva-fradraget på infrastrukturarbeidene. Begrunnelsen for dette var at infrastruktur som hele tiden var ment å skulle overføres til det offentlige, ikke kunne anses som en «kapitalvare». Derved gjaldt heller ikke justeringsreglene, og Skatteetaten hadde ikke grunnlag for å kreve tilbakebetaling av mva-fradraget.

En konsekvens av tingrettens syn, som ikke ble eksplisitt uttalt i dommen, er at heller ikke kommuner vil kunne hente inn mva-fradrag på lignende infrastruktur med en tidel pr år i ti år fremover. Dette ville være en konsekvens av at justeringsreglene ikke gjelder. Dette ville f.eks. føre til at utbyggere av boliger ikke ville kunne hente inn mva-fradrag for infrastruktur via den såkalte «justeringsmodellen», dvs. via å benytte kommunens rett til å hente inn mva-fradraget.

Er infrastrukturtiltak en «kapitalvare»?

Spørsmålet for lagmannsretten i Avinor-saken var om infrastruktur som hele tiden er ment overført til det offentlige, kan anses som en «kapitalvare» etter justeringsreglene. Avinor anførte at siden infrastrukturen aldri blir et driftsmiddel i Avinors avgiftspliktige virksomhet, kunne anskaffelsen ikke anses som en kapitalvare. Mva-fradraget skulle derfor kunne beholdes også etter overføringen til det offentlige.

Lagmannsretten konkluderte imidlertid med at slik infrastruktur er en «kapitalvare». Justeringsreglene gjelder, og overføringen til det offentlige var en «justeringshendelse», som medførte plikt til å tilbakebetale mva-fradraget til staten. Avinor tapte derved mva-fradraget på flere millioner knyttet til infrastrukturarbeidene.

Kunne justeringsavtaler ha berget mva-fradrag?

Det fremgår av dommen at Avinor ikke hadde tatt mva-fradrag på infrastrukturen før denne ble overført til det offentlige i 2009-10. Kravet om mva-fradrag ble først fremmet overfor Skatteetaten i februar 2013.

For den del av infrastrukturen som ble overdratt til kommune og fylkeskommune, kunne det vært inngått avtale om overføring av justeringsforpliktelse. Fristen for å inngå slik avtale er samsvarende med leveringsfristen for mva-melding (omsetningsoppgave) for den termin overføringen skjer. Etter dette er det for sent. Ved slik justeringsavtale kunne mva-fradraget på denne del av infrastrukturen vært berget.

For den del av infrastrukturen som ble overdratt til staten, ville det ikke være mulig å inngå justeringsavtale. Dette fordi staten ikke bruker tiltakene i mva-pliktig eller kompensasjonsberettiget virksomhet. Denne delen av mva-fradraget ville Avinor derfor ikke kunne beholde, uansett hva som hadde blitt gjort.

Anke til Høyesterett?

Vi vet ennå ikke om lagmannsrettens dom blir anket til Høyesterett. Så lenge saken verserer i domstolene vil det være usikkerhet knyttet til spørsmålet om hvorvidt slike infrastrukturtiltak er omfattet av justeringsreglene.

Godtar Skatteetaten infrastruktur som kapitalvare?

Vi kjenner til at Skatteetaten mens Avinor-saken har versert for domstolene, i enkelte tilfeller har lagt til grunn at lignende infrastrukturtiltak anses som kapitalvare. Dette har vist seg ved at utbyggere av boliger har bedt om en BFU (bindende forhåndsuttalelse) for at «justeringsmodellen» kan benyttes ved overføring av infrastruktur til kommunene. En forutsetning for dette er at infrastrukturen anses som kapitalvare, og at justeringsreglene gjelder. Dette har Skatteetaten akseptert i enkelte nylige avgitte BFU’er.

Hva kan utbyggerne gjøre?

Dersom resultatet i lagmannsretten blir stående, vil utbyggere som oppfører næringslokaler ha mulighet til løpende å fradragsføre mva på infrastrukturtiltak, forutsatt at de alminnelige vilkår er oppfylt. Mva-fradraget kan beholdes hvis infrastrukturen overføres til kommuner eller fylkeskommuner, og det inngås justeringsavtale innen fristen.

Utbyggere som oppfører boliger vil kunne få igjen noe av mva-fradraget på infrastrukturen over en tiårsperiode fremover. Dette kan gjøres ved å inngå en avtale med kommunen som både regulerer justeringsrett for kommunen og utbetaling av «justeringsmoms» til utbygger. Sistnevnte modell kalles gjerne «justeringsmodellen», og er et alternativ til den såkalte anleggsbidragsmodellen.

Usikkerheten knyttet til mva-fradrag på infrastruktur er tydeliggjort ved den omtalte Avionor-saken. Ulike typetilfeller og ulike fakta i den enkelte sak gjør også at utbyggere kan gå i ulike «momsfeller» som fører til tap av fradrag. Slik usikkerhet er mulig å eliminere ved å sikre seg en BFU fra Skatteetaten før prosjektet igangsettes.