Nå blir det trolig krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk i norske farvann

Norges nye fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, har nylig uttalt at det skal innføres norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk i norske farvann, uavhengig av flaggstat. Dette står høyt på prioriteringslisten til den nye ministeren og arbeidet med et lovutkast er derfor allerede igangsatt. Om alt går etter planen, skal forslaget legges frem for Stortinget allerede høsten 2022.

Dette har vært på den politiske agenaden i flere år, og høsten 2020 nedsatte daværende regjering et partssammensatt utvalg - Holmefjordutvalget - som blant annet skulle se nærmere på om dette burde innføres. I mars 2021 overleverte utvalget sin rapport til nærings- og fiskeridepartementet, og det er denne rapporten som nå danner bakteppet for det lovarbeidet Skjæran har igangsatt (Holmefjordutvalgets rapport). 

Situasjonen i norske farvann i dag og bakgrunn for forslaget 

Holmefjordutvalget har avdekket at det er en høy andel utenlandske skip i fraktefart langs kysten og på sokkelen, i tillegg til at cruisetrafikken i Norge domineres av utenlandske skip. Når det gjelder skip for passasjertransport og skip som betjener havbruksnæringen, er det imidlertid nesten utelukkende NOR-registrerte fartøy som benyttes. Det samme gjelder i all hovedsak for fartøy som benyttes til forsyning og ankerhåndtering på den norske kontinentalsokkelen, mens det for konstruksjonsskip på sokkelen i stor grad er NIS-registrerte skip som benyttes.

Bakgrunnen for lønnsreformen er et ønske om å gjøre norske sjøfolk mer konkurransedyktige i arbeidsmarkedet og generelt styrke Norges posisjon som sjøfartsnasjon. En slik reform skal gjøre det mer attraktivt å søke seg til norsk sjøfart, ved at norske rederier ikke lenger skal ha et insentiv til å velge billig utenlandsk arbeidskraft. Innføringen av reformen har i tillegg til hensikt å forhindre sosial dumping, ved at utenlandske arbeidere blir underbetalt mens de arbeider i norske farvann.

Dagens krav til lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk i norske farvann

Som hovedregel er det i dag flaggstatsprinsippet som er styrende for hvilke lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for skip som ferdes i norske farvann og på norsk kontinentalsokkel. Det betyr i korte trekk at et utenlandskregistrert fartøy ikke vil være underlagt norske lønns- og arbeidsvilkår, men i stedet vil være underlagt de krav som gjelder i flaggstaten skipet seiler under.

Som en konsekvens av hovedregelen, har det vært en økning i utenlandskregistrerte fartøy i nyere tid, og på den måten omgås de norske lønns- og arbeidsvilkårene. Dette kan medføre at det blir billigere for rederier å velge utenlandske sjøfolk, og norske sjøfolk blir dermed mindre konkurransedyktige, som igjen fører til færre norske sjøfolk i norske farvann. For å bøte på en slik utvikling, og for å sikre norske sjøfolks konkurransedyktighet generelt, har vi i dag en nettolønnsordning. Dette er en tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk på NOR- og NIS-fartøy, og innebærer grovt sett en refusjonsordning, hvor rederier kan søke om tilskudd på grunnlag av det de har innbetalt i forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift.

Dette foreslår Holmefjordutvalget å endre  

Fiskeri- og havminister Skjæran har til VG gitt uttrykk for at det er “norske lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde i norske farvann og på norsk sokkel, inkludert offshoreflåten”. Videre er det uttalt at “enkeltanløp til Norge ikke skal omfattes, men trafikk mellom norske havner og skip som kommer til norske farvann som har Norge som hoveddestinasjon, ved anløp i flere norske havner”. 

Det er enda for tidlig å si med sikkerhet i hvilken grad de ulike aktørene som driver med skipsfart i norske farvann vil bli berørt av lønnsreformen. Her vil det trolig bli noen grensedragninger som det ikke er mulig å trekke før regjeringen har kommet lenger i sitt arbeid.

Det er imidlertid grunn til å tro at lovutkastet i stor grad vil basere seg på rapporten fra Holmefjordutvalget. I tillegg til at utvalget mener at nettolønnsordningen bør styrkes, så anbefaler utvalget i sin rapport at: 

• det innføres norske lønns- og arbeidsvilkår for transport av gods eller passasjerer mellom norske havner (såkalt kabotasjefart). Dette skal imidlertid ikke gjelde for skip i internasjonal fart som utelukkende frakter import- og eksportprodukter til og fra Norge. Utvalget mener også at det bør gjelde et unntak for skip i internasjonal fart, som unntaksvis frakter gods mellom norske havner, men som ledd i et internasjonalt transportoppdrag. 
• det innføres krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for passasjerskip i norske farvann som er i direkte konkurranse med kystruten. Dette skal også gjelde for cruiseskip i norske farvann hvor Norge er hovedreisemålet. Skip i internasjonal cruisevirksomhet som anløper norsk havn, skal derimot ikke omfattes. Den nærmere grensedragningen forbundet med dette, overlater utvalget til myndighetene og partene å trekke. 
• det innføres krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for skip som utfører stasjonær virksomhet i norsk farvann. Etter utvalgets oppfatning skal dette gjelde både skip som ligger oppankret eller til kai, og skip som tilbyr maritime tjenester i territorialfarvannet uten at det har karakter av transport. Kravet til norske lønns- og arbeidsvilkår skal for eksempel gjelde for hotellskip mv. som er i konkurranse med landbasert hotellvirksomhet. 
• det innføres krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for skip som betjener nye havnæringer i norsk farvann, enten det er næringer som for øyeblikket er under utvikling eller om det er næringer som enda ikke er kjent. 

Om kravene vil lyde på samme måte i selve lovforslaget, gjenstår imidlertid å se etter høringsrunden som trolig vil finne sted til våren.

Særlig om skipsfart på norsk kontinentalsokkel og havbruksnæringen

For skip som opererer på den norske sokkelen (offshore-flåten), finnes det i dag allerede en refusjonsordning for NOR- og NIS-fartøyer som sysselsetter norske sjøfolk. Holmefjordutvalget konkluderer med at denne bør videreføres og opprettholdes med minst samme nivå som i dag. Spesielt for konstruksjonsskip, som gjerne opererer internasjonalt og tar oppdrag på ulike lands kontinentalsokler, er det viktig at internasjonal konkurransekraft sikres. Et generelt lovkrav om norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk ombord offshore-fartøy, foreslås derfor ikke. 

For skip som driver støtteaktivitet på norsk sokkel, typisk i form av ankerhåndtering, forsyning og beredskap, foreslås det konkret at operatører og andre som benytter seg av slike skip som leverandør/underleverandør, må sørge for at sjøfolk ombord disse skipene har norske lønns- og arbeidsvilkår. 

Når det gjelder konstruksjonsskip registrert i NIS-registeret som opererer internasjonalt, legges det til grunn at dagens refusjonsordning sikrer rekruttering av norske sjøfolk. I alle tilfeller skal operatører og andre som inngår kontrakter med slike konstruksjonsskip - uavhengig av flagg - legge til grunn at skipet innehar de posisjoner og det lønnsnivå som gjelder for å innfri kravene i refusjonsordningen. For offshore-flåten legges det dermed opp til et kommersielt/avtalebasert krav om norske lønns- og arbeidsvilkår, heller enn et lovfestet krav.

Anbefalinger knyttet til havbruksnæringen er ikke omtalt spesifikt i rapporten, men innholdet kan leses slik at lasteskip som betjener havbruksnæringen, som for eksempel brønnbåter, fôrbåter og multi-/servicefartøy, omfattes av kravet til norske lønns- og arbeidsvilkår. Fiskebåter og trålere er ikke omtalt. Forhåpentligvis vil regjeringens videre arbeid med forslaget oppklare hvordan lønnsreformen treffer havbruksnæringen.

Kritisk til reformen 

Den nye lønnsreformen er blitt godt tatt imot av mange, mens andre er skeptiske. Administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Harald Solberg, sier til VG at han ikke er like trygg på at en lønnsreform vil være riktig medisin for å gjøre norske sjøfolk mer konkurransedyktig, og peker heller på at en styrking av nettolønnsordningen vil være det viktigste tiltaket man raskt kan iverksette. Mange vil også trolig stille spørsmål ved om en slik lønnsreform faktisk virker ødeleggende på cruisenæringen, ved at cruiseskipene velger andre destinasjoner enn Norge grunnet høye lønnskrav. I så tilfelle er det nok mange aktører i turistnæringen som vil bli misfornøyd med en slik lovendring.

En annen utfordringen som kan oppstå er hvordan lønnsreformen skal håndheves, både med hensyn til ressursbruk og likebehandling. Som det fremgår av Holmefjordutvalgets rapport, vil en innføring av norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann medføre en del kostnader og administrative konsekvenser for sjøfartsmyndighetene. Hvordan regjeringen velger å løse disse utfordringene, blir spennende å se. 

Avsluttende bemerkninger 

Den nye lønnsreformen som er til behandling, vil potensielt kunne berøre svært mange maritime aktører. Det er i denne forbindelse flere grensedragninger som må redegjøres for og avklares nærmere. Med støtte fra Rødt og SV er det imidlertid all grunn til å tro at nåværende regjering vil få gjennomslag for denne lønnsreformen på Stortinget, og det blir spennende å se om regjeringen får på plass et nytt lovverk så raskt som de ønsker.