<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Nok en spennende skattehøst!

‹ Tilbake til artikler

eivind-falck-ytter-tax-awards

Statsbudsjettet er rett rundt hjørnet og Stortingsmeldingen om oppfølgingen av Scheel-utvalget er varslet – hva kan vi vente oss?

Etter to års arbeid la Scheel-utvalget fram sin utredning NOU 2014: 13 «Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi» i desember i fjor. Etter en full høringsrunde av rapporten vinteren og våren 2015 venter norsk næringsliv og skattemiljøet i spenning på hva som venter oss når Finansdepartementet legger frem forslag til statsbudsjett for 2016 og stortingsmeldingen om oppfølgingen av Scheel-utvalget samtidig den 7. oktober!

Vi har ikke noen krystallkule som gir oss svarene, men i påvente av høstens store begivenhet er det nyttig å friske opp litt rundt noen av de mest konkrete forslagene Scheel-utvalget la frem på selskapsskatteområdet.

Utredninger om skatt – Scheel, Menon og BEPS

Det regjeringsoppnevnte skatteutvalget ble ledet av daværende administrerende direktør for Statistisk sentralbyrå og nåværende finansråd i Finansdepartementet, Hans Henrik Scheel. Utvalget leverte en bred utredning som gjennomgikk mange skattemessige problemstillinger og temaer. En bred utredning er selvfølgelig utfordrende og gjør at det er vanskelig å utrede alle problemstillinger i nødvendige dybde. Noe av kritikken mot utvalget har vært at det overlot for mange dybdeutredninger til Finansdepartementet og var for lite konkrete i sine endringsforslag. Utredningen inneholdt imidlertid noen relativt konkrete forslag, f.eks. reduksjon av skattesatsen fra 27% til 20% og innføring av en ny eierskatt på 41 %.

Utredningen har fått stor oppmerksomhet og mange høringsinstanser har avgitt uttalelse. En rask opptelling på departements hjemmeside viser at det er avgitt 123 uttalelser med merknad (dvs. med innehold av ymse slag), 8 uten merknad, samt at Norges Bank ikke ønsket å avgi svar. Det er grunn til å tro at departement dermed har hatt tilstrekkelig med lektyre i vår- og sommermånedene.

Og da sommerferien var over ventet mer lesestoff – den 17. august ble det lagt fram en ny rapport for Regjeringen med tittelen «Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv». Rapporten er utarbeidet av Menon Business Economics på oppdrag for Finansdepartement. Om mandatet til Menon uttales det at rapporten «[ikke] etterlyser[….] en direkte effektvurdering av Scheel-utvalgets forslag til skattereform på investeringer, men etterspør – slik vi ser det – en frittstående analyse av effekten av endringer i ulike skattereformer og investeringsaktivitet i norsk næringsliv». Basert på dette konkluderer blant annet rapporten med at «[E]t kutt i både selskapsskatten, utbytteskatten og formuesskatten gir i våre analyser en positiv effekt på investeringene i næringslivet».

Totalt sett synes det som at et kutt i selskapsskatten vil ha størst effekt på investeringsnivået i Norge.

Vi må heller ikke glemme OECD’s BEPS-prosjekt som et grunnlag og bakteppe for de norske skatteutredningene. BEPS står for Base Erosion and Profit Shifting. Målet er å tette huller på den internasjonale skattearenaen slik at inntekter i større grad skattlegges der den verdiskapende aktiviteten skjer. Dette prosjektet er omtalt som det mest omfattende skattearbeidet verden har sett og den omfattende BEPS-pakken med anbefalinger som dekker 15 ulike områder/rapporter skal leveres av OECD fra 5. oktober 2015. BEPS-prosjektet vil ha stor betydning for Norge, både ved at det er forventet at anbefalingen følges opp her til lands, samt ved endring i OECD’s retningslinjer og mønsteravtale. PwC har skrevet mer om BEPS her.

Basert på de uoffisielle lekkasjene knyttet til statsbudsjettet som har fremkommet så langt (kilden er VG), tyder det på at vi både kan vente oss et forslag om reduksjon av skattesatsen til 25 % (for selskaper og personer) samt en reduksjon av den omdiskuterte formuesskatten fra 0,85 % til 0,80 %. Balansering av provenyet ved skattekutt er også alltid spennende og basert på lekkasjene ser det ut til at en ny modell for progressiv beskatning av personinntekt skal sørge for tilstrekkelig skatteinntekter.

Finansministeren har også bekreftet at en stortingsmelding om ny skattereform skal legges fram samtidig med statsbudsjettet. Hvor omfattende denne reformen vil være blir spennende å se, samt hvordan BEPS-prosjektet vil bli omtalt i denne omgang. I mellomtiden kan vi ta en titt på sentrale selskapsskatteforslag, og et par på personskatteområdet, fra Scheel & co.

Oppfriskning - sentrale selskapsskatteforslag fra Scheel

Redusert skattesats fra 27% til 20 %

En satsreduksjon vil i stor grad være i tråd med trenden i mange andre land det er naturlig for Norge å sammenligne seg med. Dette er viktig for å sikre konkurransedyktige vilkår for norsk næringsvirksomhet, men samtidig kan provenymessige hensyn bli utfordrende å følge opp særlig hvis satsen reduseres tilsvarende for personer. Lekkasjer tyder på reduksjon ned til 25 %.

Kildeskatt på royalty og renter

Selv om det innføres en intern regel om kildeskatt på royalty og renter kan skatteavtaler mellom Norge og andre stater inneholde begrensning i adgangen til å ilegge kildeskatt på renter og royalty.

En generell regel om at det ikke ilegges kildeskatt på utbytte betalt til normalskatteland

Etter gjeldende rett kan kildeskatt på utbytte utenfor EØS kun reduseres etter den enkelte skatteavtale. Utbytte innenfor EØS vil kunne være unntatt kildeskatt under fritaksmetoden.

Fritaksmetodens anvendelsesområde utvides

Foreslås å omfatte aksjeinvestering i normalskattland utenfor EØS uavhengig av eierandel eller eiertid, dvs. at kravet om 2 års eiertid/10% eierandel kan forsvinne.

Anti- hybrid regler bør innføres

Et konkret forslag er at det innføres en regel som avskjærer anvendelse av fritaksmetoden for utbytter, dvs. ikke lenger skattefrihet i Norge der det utdelende utenlandske selskapet har fått skattemessig fradrag for utdelingen. Videre foreslås det at Finansdepartementet bør se på øvrige anti-hybridregler i tråd med BEPS-prosjektet forslag.

Rentefradragsbegrensingsregelen strammes inn

  • Grunnlaget for beregning av fradragsrammen reduseres fra dagens skattemessig EBITDA til skattemessig EBIT og fradragsrammen foreslås endret fra 30 % til 45 % (BEPS-prosjektet anbefaler bruk av EBITDA noe som vi antas hensyntas av departementet)
  • Terskelverdien senkes fra netto rentekostnader på 5 mill. kroner til 1 mill. kroner
  • Etter dagens regler er det kun interne rentekostnader (herunder eksterne renter som omklassifiseres grunnet sikkerhetsstillelse) som er gjenstand for avskjæring.Utvalget foreslår at også eksterne rentekostnader på generelt grunnlag skal kunne avskjæres

Endring av lavskattelanddefinisjonen knyttet til NOKUS-reglene og fritaksmetoden

Foreslått endret fra 2/3 av norsk skattenivå til ¾ av norsk skattenivå, dvs. at nivået bli 15% dersom skattesatsen reduseres til 20 %. Dagens terskel er 18 % (basert på en skattesats på 27 %). I tillegg foreslås det enkelte andre endringer knyttet til NOKUS-reglene.

Stramme inn hjemmehørendebegrepet i Norge

Norskregistrerte selskaper foreslås alltid å være skattemessig hjemmehørende i Norge etter internretten med mindre skatteavtale tilsier noe annet.

Reduserte avskrivningssatser

Foreslår innstramming i avskrivningssatsene for visse driftsmidler. Etter utvalgets syn er visse avskrivningssatser sannsynligvis satt for høyt i forhold til forventet økonomisk verdifall. Utvalget foreslår derfor at avskrivningssatsene i enkelte saldogrupper reduseres blant annet i saldogruppe e som omfatter skip, rigger mv. fra 14 % til 10 %.

Utvidet opplysnings og rapporteringsplikt for selskaper

Reglene for opplysningsplikt og informasjonsutveksling foreslås utviklet. Etter utvalgets syn bør skattemyndighetene gis rett til å kreve at skattyter også fremlegger relevant informasjon som foreligger i andre utenlandske selskaper i konsernet, samt at manglende oppfyllelse av plikten kan sanksjoneres med for eksempel tap av fradragsrett. For å lette skattemyndighetenes kontrollarbeid foreslås det også at pliktig innlevering av elektronisk selvangivelse innføres for selskaper.

Lovfestet omgåelsesnorm

For å unngå uønskede tilpasninger foreslås det også lovfestet en generell omgåelsesnorm der det blant annet stilles strengere krav til transaksjonenes forretningsmessige egenverdi.

Forslaget om eget skattegrunnlag for eierinntekter – 41 % skattesats

Med eierinntekter menes aksjeutbytte, utdelinger fra deltakerlignede selskaper og gevinst/tap ved realisasjon av aksjer eller andeler i deltakerlignende selskaper. Utvalgsflertallet foreslår at eierinntekter beskattes med 41 %. Det synes som at forslaget er, som mindretallet er inne på, lite treffsikkert og rammer langt flere og langt hardere enn de aksjonærene/eierne som er i posisjon til å kunne påvirke inntektsskifting.

Aksjonærmodellens område innskrenkes

Gjelder i dag aksjeinntekt både innenfor og utenfor EØS, men foreslås innskrenket til kun å gjelde aksjeinntekter fra selskaper som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS.

Når kan vi vente endringer?

Departementet legger frem skattereformen og statsbudsjettet samtidig den 7. oktober. Finansministeren har imidlertid uttalt at budsjettet vil bli behandlet først og at stortingsmeldingen om skattereformen vil gis fullt fokus over nyttår. Når det nå kommer en skattereform må det antas at ikke de store skatteendringen kommer i budsjettet. Men Regjeringen synes ivrig på å følge opp så noen endringer kan komme.

Av forslagene som kommer kan tenkes at enkelte gis virkning allerede fra fremleggelsen av statsbudsjettet og skattereformen for å unngå tilpasninger, dvs. med virkning fra 7. oktober 2015. Andre endringsforslag vil trolig gis virkning fra 2016 eller senere da det kan være behov for overgangsregler, endringer i skjemaer, implementering hos skattemyndighetene og ikke minst hos bedrifter og virksomhet i næringslivet generelt.

Nå er det bare å glede seg, grue seg eller gruglede seg til den 7. oktober og se hva Finansdepartementet og regjeringen legger fram av skatterettslige forbedringer og utfordringer.

Vi vil holde deg løpende oppdatert på Norges Skatteblogg og gjennom våre frokostseminarer.

Dette innlegget er skrevet av Anders Torkildsen Nytrøen og Trine Agathe Lorentzen.

Ståle Wangen

Ståle Wangen

Jeg heter Ståle Wangen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg leder PwC Norges avdeling for internasjonal skatt og jobber til daglig med å bistå norske og utenlandske virksomheter med skatteplanlegging, strukturering av kjøp og salg av virksomheter, internprising og andre spørsmål knyttet til bedriftsbeskatning i Norge og utlandet. Jeg har mer enn 20 års erfaring med skatterådgivning.

Skatteverdenen blir stadig mer internasjonal og kompleks. Ved kjøp og salg av varer og tjenester utenfor Norges grenser må norske virksomheter håndtere skatteregler både i utlandet og i Norge. PwC har kontorer i de fleste land og vi har et unikt nettverk av skatterådgivere som kan bistå med spesialkompetanse på de fleste områder. Jeg håper mine innspill kan gi deg en alternativ innfallsvinkel til ulike temaer enn hva tradisjonelle nyhetsbrev gir.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

My name is Ståle Wangen and I work as a partner and lawyer in PwC Tax and Legal Services in Oslo. I am head of PwC Norway’s international taxation services, and I have more than 20 years of experience assisting Norwegian and foreign businesses with tax planning, cross border restructuring, mergers and acquisitions (M&A), transfer pricing and other issues related to corporate taxation.

Tax world is becoming more international and complex. Norwegian companies must increasingly handle tax rules abroad. PwC has offices almost all over the world and we have a unique network of tax advisors who can assist with expertise in most areas.

Please feel free to contact me if you have any questions, comments or input.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Skattesmarte aksjer til ansatte

Vi blir ofte spurt om hva som er den mest skatteoptimale insentivordningen i arbeidsforhold. I mangel av en god opsjonsordning er svaret ...

Les artikkelen
Les artikkelen

«Lær litt mer»-podcast 15. juni

Lytt til vår podcast hvor våre fremste eksperter gir deg siste nytt på aktuelle temaer innen skatt, avgift, regnskap, forretningsjus og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Skatt i den digitale økonomien - Webcast

  Meld deg på vår neste webcast, Onsdag, 19 juni 2019, 15:00-16:00 Denne gang er det fokus på siste utvikling innenfor internasjonal ...

Les artikkelen