<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Norsk skatt motvirker investeringer i utviklingsland

banner - sjø ‹ Tilbake til artikler

Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål og burde således vise støtte til initiativ som bidrar til å øke vekst og redusere fattigdom. Skattesystemet vårt motvirker imidlertid norske investeringer i utviklingsland.

Tall fra FN viser at 10 prosent av verdens befolkning lever i ekstrem fattigdom. Å bekjempe fattigdom er derfor et av FNs bærekraftsmål. Økonomisk vekst er viktig for å redusere fattigdom. Slik vekst skapes av investeringer som bidrar til arbeidsplasser, overføring av teknologi, økt kompetanse samt positive lokale ringvirkninger. Skatteincentiver er hyppig brukt av utviklingsland for å tiltrekke utenlandsk kapital. Felles for disse incentivene er at de ofte er av midlertidig karakter, gjelder for spesifikke sektorer eller geografiske områder og er helt avgjørende for å tiltrekke seg utenlandske investorer. Ofte er slike incentiver gitt for å tiltrekke seg utenlandsk kapital i en oppstartsfase som gir økt skatteinngang for utviklingslandene på sikt.

De norske NOKUS-reglene innebærer imidlertid at norske deltakere i utenlandske selskaper blir skattlagt løpende i Norge for sin andel av overskuddet dersom selskapet er norskkontrollert og hjemmehørende i et lavskattland, dvs. om skattebelastningen er lavere enn to tredjedeler av hva den ville vært i Norge.

Konsekvensen av dette er at utviklingsland ikke kan benytte midlertidige skatteincentiver for å tiltrekke seg norske investeringer, fordi fordelen vil falle bort som følge av NOKUS-beskatning. De norske skattereglene undergraver derfor skatteincentivene i utviklingslandene.

I kommentarene til mønsteravtalen for utviklingsland har FN uttalt at hjemstaten ikke bør sikre seg beskatningsrett der utviklingsland velger å benytte skatteincentiver for å stimulere til investeringer. FN foreslår blant annet å unnta overskuddet fra beskatning i hjemlandet såfremt den alminnelige skattebelastningen tilsier at landet ikke er et lavskattland. Denne tankegangen bør også kunne overføres til NOKUS-lovgivningen og andre relevante regler, slik som fritaksmetoden.

Et av hovedformålene bak det internasjonale samarbeidet har vært å motvirke skattemotivert overskuddsflytting. På tross av dette har Norge valgt å innføre NOKUS-regler som ikke tar hensyn til motivet for investeringen. Det er likevel unntak. For det første unntas EØS stater når virksomheten kan vise til reell etablering og reell økonomisk aktivitet. Videre unntas skatteavtalestater såfremt det er hovedvekt av aktiv inntekt.

I praksis utgjør dette en forskjellsbehandling ved at selskaper i velutviklede stater med skatteavtaler unngår norsk beskatning dersom det kan vises til substans og aktive inntekter. Selskaper med skatteincentiver i utviklingsland uten skatteavtale blir derimot rammet av NOKUS-beskatning uten noen vurdering. Skattelovgivningen vår bidrar dermed til å svekke konkurransekraften til de landene som har minst og som trenger det mest.

Finansdepartementet har tidligere uttalt at man ikke ønsker å bidra til press fra utenlandske investorer til å lage skatteincentiver i utviklingsland. Det uttales at den form for skattekonkurranse er betenkelig. Videre pekes det på at skattekontrollen er utfordrende og at det legges til rette for unndragelse av skatt.

Det er vanskelig å bli overbevist av  Finansdepartementets argumenter. FN har uttalt at det bør være opp til hvert enkelt land å velge sitt næringspolitiske virkemiddel og Norge bør således ikke overprøve andre lands skattepolitikk. Norge møter også seg selv i døren når det hevdes at skatt ikke bør brukes som virkemiddel. De siste årene har Norge redusert selskapsskatteprosenten fra 28 prosent til 22 prosent, blant annet for å tiltrekke seg investeringer. Rederiskatteordningen, der skipsfartsinntekter fritas for skatt, er også et eksempel på norske skatteregler som skal sikre norsk konkurransekraft. Skattefunn og leterefusjonsordningen på norsk sokkel er andre eksempler.

Med den raske teknologiske utviklingen og økende grad av transparens på skatteområdet burde heller ikke skattekontrollen være et avgjørende argument. Det er her også tale om norskkontrollerte selskaper der det kan stilles krav til dokumentasjon.

Finansdepartementet har nylig uttalt at de vil ha en gjennomgang av NOKUS-reglene. Forhåpentligvis vil gjennomgangen også ha fokus på utviklingsland som tilbyr skatteincentiver og muligheten for unntak fra NOKUS-beskatning. Nå er det ikke slik at skattereglene løser fattigdomsproblemet, men et mer rettferdig skattesystem kan være et av flere bidrag til en mer bærekraftig utvikling.

                                                                           ***

Denne artikkelen ble publisert i Finansavisen lørdag 5. oktober 2019 og er skrevet av Marie Emilie Nerell og Ståle Wangen. 

Ståle Wangen

Ståle Wangen

Jeg heter Ståle Wangen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg leder PwC Norges avdeling for internasjonal skatt og jobber til daglig med å bistå norske og utenlandske virksomheter med skatteplanlegging, strukturering av kjøp og salg av virksomheter, internprising og andre spørsmål knyttet til bedriftsbeskatning i Norge og utlandet. Jeg har mer enn 20 års erfaring med skatterådgivning.

Skatteverdenen blir stadig mer internasjonal og kompleks. Ved kjøp og salg av varer og tjenester utenfor Norges grenser må norske virksomheter håndtere skatteregler både i utlandet og i Norge. PwC har kontorer i de fleste land og vi har et unikt nettverk av skatterådgivere som kan bistå med spesialkompetanse på de fleste områder. Jeg håper mine innspill kan gi deg en alternativ innfallsvinkel til ulike temaer enn hva tradisjonelle nyhetsbrev gir.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

My name is Ståle Wangen and I work as a partner and lawyer in PwC Tax and Legal Services in Oslo. I am head of PwC Norway’s international taxation services, and I have more than 20 years of experience assisting Norwegian and foreign businesses with tax planning, cross border restructuring, mergers and acquisitions (M&A), transfer pricing and other issues related to corporate taxation.

Tax world is becoming more international and complex. Norwegian companies must increasingly handle tax rules abroad. PwC has offices almost all over the world and we have a unique network of tax advisors who can assist with expertise in most areas.

Please feel free to contact me if you have any questions, comments or input.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Økonomiske substanskrav innført av «skatteparadiser»

I desember 2017, i forbindelse med OECDs arbeid med å motvirke skadelig skattepraksis under Base Erosion and Profit Shifting-programmet, ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Havbruksskatteutvalget foreslår 40 % grunnrenteskatt

Utvalget som har vurdert beskatning av oppdrettsnæringen har overlevert sin NOU til finansministeren, blant annet med forslag om innføring ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Finansdepartementets forslag til endring i konsernbidragsreglene

Det foreslås at konsernbidragsreglene utvides til å omfatte konsernbidrag til dekning av endelig tap i et utenlandsk datterselskap som er ...

Les artikkelen