<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Ny dom fra Høyesterett presiserer vilkårene for fradrag ved oppføring av nybygg

pwc-picture.jpg ‹ Tilbake til artikler

 

Høyesterett avsa 12. oktober en dom som presiserer kravet til leieavtale for å få fradrag for inngående mva ved oppføring av fast eiendom. Det må etter denne dommen være avklart hva lokalene skal brukes til. Dommen slår etter min oppfatning fast hva som har vært tidligere praksis fra avgiftsmyndighetene, men reiser samtidig noen nye spørsmål som ikke kan anses fullstendig avklart.

Oppføring av nytt næringsbygg

Selskapet dommen gjelder skulle oppføre et nytt næringsbygg. Det ble inngått leieavtale med entreprenøren for en vesentlig del av bygget. Slik jeg leser faktum i saken bærer leieavtale preg av å være inngått som et substitutt for en leiegaranti. Det fremstår som det aldri var meningen at entreprenøren selv skulle bruke lokalene.

For å kunne fradragsføre inngående merverdiavgift ved oppføring av lokaler for utleie er det et vilkår at det er inngått leieavtale med avgiftspliktig leietaker samt at  leietakeren skal bruke lokalene i avgiftspliktig virksomhet. I denne saken var det inngått leieavtale med avgiftspliktig leietaker, men hvordan lokalene skulle brukes var uklart.

Reell leieavtale

Frem til og med behandlingen i Lagmannsretten bestred staten at leieavtalen var reell, men for Høyestrett har staten sagt seg enig i at det forelå en reell og bindende leieavtale. Statens anførsel for Høyesterett var imidlertid at det er uavklart hvem som skal leie lokalene, og at det må foreligge en identifisert og avklart bruk før det kan innrømmes fradrag for inngående mva.

Leieavtale normalt tilstrekkelig

Høyesterett gjennomgår i saken leieavtalen som er inngått. Det presiseres at det normalt vil være tilstrekkelig for at utleier kan innrømmes fradrag at det er inngått en leieavtale med avgiftspliktig leietaker. Samt at det fremgår at leietaker skal bruke lokalene i sin avgiftspliktige virksomhet. Høyesterett finner imidlertid i denne saken at det foreligger andre omstendigheter som gir avgiftsmyndighetene grunnlag for å gjøre nærmere undersøkelser. Det var inngått en avtale med en rekke vilkår og betingelser som ikke er normale i utleieforhold. Høyesterett utelukker imidlertid ikke at fradraget for utleier kan være i behold selv om avtalens overordnede formål er å etablere sikkerhet for leieinntekter.

Bruken ikke tilstrekkelig avklart

Høyesterett finner etter en samlet vurdering at på det tidspunkt fradrag ble krevd, ikke forelåtilstrekkelig avklaring på hvem som skulle bruke lokalene og om brukeren skulle drive avgiftspliktig virksomhet. Her legges det vekt på blant annet at utleier ensidig kunne terminere leieavtalen i en periode, utleier kunne søke etter andre leietakere, og leietaker sto fritt til å drive fremleie.

Høyesterett opprettholder 20% tilleggsavgift, da de kommer til at utleier burde skjønt at konstruksjonen som ble valgt var vanskelig forenlig med merverdiavgiftsreglene.  

Nye spørsmål

Dommen gir en presisering av hva som ligger i det kjente begrepet at det må inngås leieavtale før fradrag innrømmes ved oppføring av nybygg. Etter denne dommen er det lite tvilsomt at der leietakers hensikt er å drive fremleie, vil fradragsrett ikke foreligge før fremleieavtale er signert. Vanskelige tolkningsspørsmål kan oppstå der leietaker i og for seg har tenkt til å bruke lokalene, men det er uklart hva de skal brukes til når leieavtalen signeres. Leietaker inngår f.eks avtale om mye større lokaler enn han tilsynelatende trenger. Vil skattekontoret ta denne dommen til inntekt for at de skal kunne gjøre en vurdering av leietakers behov? Etter min oppfatning er det ikke grunnlag for det. Næringsdrivende må imidlertid gjøre avgiftsmessige vurderinger dersom det inntas spesielle vilkår i leieavtalen som skaper usikkerhet om hvorvidt leietaker faktisk vil tiltre lokalene.

Når er bruken tilstrekkelig avklart?

Hvor grensen går for når bruken er tilstrekkelig avklart kan man ikke lese ut av dommen. Høyesterett sier ikke om det skal være en sannsynlighetsvurdering hvor det f.eks er tilstrekkelig at leietaker mest sannsynlig skal tiltre lokalene. At Høyesterett opprettholder tilleggsavgift i denne saken kan imidlertid tyde på at i denne konkrete saken var man et stykke unna å ha avklart bruken tilstrekkelig.

Mitt råd er at der det inngås leieavtale med særskilte vilkår legges dette frem for avgiftsmyndighetene før fradrag tas.

                                                                        ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Richard Haave Hanssen.

Marit Barth

Marit Barth

Jeg heter Marit Barth, og er partner/advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg har jobbet med mva for næringsdrivende og selskaper siden 2003 og har lyst til å blogge om mine erfaringer på dette området. Mitt mål er å gi deg informasjon, analyser og nyheter på en annen måte enn det du får gjennom nyhetsbrev og annen faginformasjon. Jeg håper også at jeg noen ganger klarer å inspirere deg, utfordre deg og kanskje provosere deg litt. Hvis du har synspunkter, innspill, kommentarer eller spørsmål til noe du leser eller ser her på bloggen blir jeg glad for å høre fra deg.

Velkommen til #norgesskatteblogg.

My name is Marit Barth and I am a lawyer and partner in PwC Tax & Legal Services. I have been working with VAT since 2003, and I would like to blog about my experiences in this area. My goal is to give you information, analyses and news in a different way than you get through newsletters. I also hope that I sometimes manage to inspire you. If you have input, comments or questions to something you read, I will be happy to hear from you.

Welcome to Norway’s Tax blog.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Store endringer i mva- justeringsreglene for utleie og leasing av personkjøretøy - forventet i kraft fra 1. juli 2024

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i merverdiavgiftsloven som har til uttalt hensikt å “gjøre reglene mer ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Utleie av fast eiendom til private og kommunale barnehager - Norge klaget inn til ESA

Norge er klaget inn til EFTAs overvåkningsorgan, ESA, da Klager mener at ulik mva-status for utleier av fast eiendom til kommunale og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Hva må du vite om SAF-T regnskap hvis du driver virksomhet i Norge fra utlandet (med eller uten mva-representant)?

Om du som utenlandsk næringsdrivende driver skatte- og/eller avgiftspliktig virksomhet i Norge, har du bokføringsplikt etter ...

Les artikkelen