<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Ny dom fra Høyesterett presiserer vilkårene for fradrag ved oppføring av nybygg

Av Richard Haave Hanssen , 23. oktober 2017

pwc-picture.jpg

Høyesterett avsa 12. oktober en dom som presiserer kravet til leieavtale for å få fradrag for inngående mva ved oppføring av fast eiendom. Det må etter denne dommen være avklart hva lokalene skal brukes til. Dommen slår etter min oppfatning fast hva som har vært tidligere praksis fra avgiftsmyndighetene, men reiser samtidig noen nye spørsmål som ikke kan anses fullstendig avklart.

Oppføring av nytt næringsbygg

Selskapet dommen gjelder skulle oppføre et nytt næringsbygg. Det ble inngått leieavtale med entreprenøren for en vesentlig del av bygget. Slik jeg leser faktum i saken bærer leieavtale preg av å være inngått som et substitutt for en leiegaranti. Det fremstår som det aldri var meningen at entreprenøren selv skulle bruke lokalene.

For å kunne fradragsføre inngående merverdiavgift ved oppføring av lokaler for utleie er det et vilkår at det er inngått leieavtale med avgiftspliktig leietaker samt at  leietakeren skal bruke lokalene i avgiftspliktig virksomhet. I denne saken var det inngått leieavtale med avgiftspliktig leietaker, men hvordan lokalene skulle brukes var uklart.

Reell leieavtale

Frem til og med behandlingen i Lagmannsretten bestred staten at leieavtalen var reell, men for Høyestrett har staten sagt seg enig i at det forelå en reell og bindende leieavtale. Statens anførsel for Høyesterett var imidlertid at det er uavklart hvem som skal leie lokalene, og at det må foreligge en identifisert og avklart bruk før det kan innrømmes fradrag for inngående mva.

Leieavtale normalt tilstrekkelig

Høyesterett gjennomgår i saken leieavtalen som er inngått. Det presiseres at det normalt vil være tilstrekkelig for at utleier kan innrømmes fradrag at det er inngått en leieavtale med avgiftspliktig leietaker. Samt at det fremgår at leietaker skal bruke lokalene i sin avgiftspliktige virksomhet. Høyesterett finner imidlertid i denne saken at det foreligger andre omstendigheter som gir avgiftsmyndighetene grunnlag for å gjøre nærmere undersøkelser. Det var inngått en avtale med en rekke vilkår og betingelser som ikke er normale i utleieforhold. Høyesterett utelukker imidlertid ikke at fradraget for utleier kan være i behold selv om avtalens overordnede formål er å etablere sikkerhet for leieinntekter.

Bruken ikke tilstrekkelig avklart

Høyesterett finner etter en samlet vurdering at på det tidspunkt fradrag ble krevd, ikke forelåtilstrekkelig avklaring på hvem som skulle bruke lokalene og om brukeren skulle drive avgiftspliktig virksomhet. Her legges det vekt på blant annet at utleier ensidig kunne terminere leieavtalen i en periode, utleier kunne søke etter andre leietakere, og leietaker sto fritt til å drive fremleie.

Høyesterett opprettholder 20% tilleggsavgift, da de kommer til at utleier burde skjønt at konstruksjonen som ble valgt var vanskelig forenlig med merverdiavgiftsreglene.  

Nye spørsmål

Dommen gir en presisering av hva som ligger i det kjente begrepet at det må inngås leieavtale før fradrag innrømmes ved oppføring av nybygg. Etter denne dommen er det lite tvilsomt at der leietakers hensikt er å drive fremleie, vil fradragsrett ikke foreligge før fremleieavtale er signert. Vanskelige tolkningsspørsmål kan oppstå der leietaker i og for seg har tenkt til å bruke lokalene, men det er uklart hva de skal brukes til når leieavtalen signeres. Leietaker inngår f.eks avtale om mye større lokaler enn han tilsynelatende trenger. Vil skattekontoret ta denne dommen til inntekt for at de skal kunne gjøre en vurdering av leietakers behov? Etter min oppfatning er det ikke grunnlag for det. Næringsdrivende må imidlertid gjøre avgiftsmessige vurderinger dersom det inntas spesielle vilkår i leieavtalen som skaper usikkerhet om hvorvidt leietaker faktisk vil tiltre lokalene.

Når er bruken tilstrekkelig avklart?

Hvor grensen går for når bruken er tilstrekkelig avklart kan man ikke lese ut av dommen. Høyesterett sier ikke om det skal være en sannsynlighetsvurdering hvor det f.eks er tilstrekkelig at leietaker mest sannsynlig skal tiltre lokalene. At Høyesterett opprettholder tilleggsavgift i denne saken kan imidlertid tyde på at i denne konkrete saken var man et stykke unna å ha avklart bruken tilstrekkelig.

Mitt råd er at der det inngås leieavtale med særskilte vilkår legges dette frem for avgiftsmyndighetene før fradrag tas.

Interesseområder: Merverdiavgift

Dele artikkelen:

Richard Haave Hanssen

Richard Haave Hanssen

Mitt navn er Richard Haave Hanssen og jeg jobber som advokat i PwC. Jeg har jobbet med merverdiavgift siden 2007, først hos skatteetaten med kontroller, og siden høsten 2010 som advokat i PwC.

Jeg har særlig fokus på fast eiendom, transaksjoner/omorganiseringer og avgiftskontroller. Jeg har prosedert rettssaker mot avgiftsmyndighetene for tingrett og lagmannsrett og trives godt med å utfordre avgiftsmyndigehetenes syn. Dersom du har en sak hvor du mener avgiftsmyndighetene tar feil hører jeg gjerne fra deg.


richard.hanssen@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter