Ny dom - merverdiavgift på transaksjonskostnader fra utenlandsk leverandør?

Et norsk selskap engasjerte en finansiell rådgiver i utlandet, og endte med å gjennomføre et betydelig aksjekjøp. Da regningen kom, mente Skatteetaten at det norske selskapet måtte betale 12 MNOK i importmoms på disse tjenestene. Nå har Oslo tingrett gitt selskapet medhold i at tjenestene var mva-unntatte finansielle tjenester, og det skal derfor ikke betales mva likevel. Dommen viser at mva-kostnader på transaksjonskostnader fra utlandet i en del tilfeller kan unngås. 

Transaksjonskostnader fra utenlandsk tjenesteyter

Hovedregelen er at norske næringsdrivende må betale importmoms på kjøp av tjenester fra utenlandske leverandører. Dersom disse tjenestene gjelder kjøp eller salg av aksjer, vil selskapet normalt ikke få fradragsført denne importmomsen, siden det som utgangspunkt ikke gis mva-fradrag for transaksjonskostnader. Momsen blir da en endelig kostnad for den norske oppdragsgiveren. 

Det finnes noen viktige unntak fra plikten til å betale importmoms på tjenester fra utlandet. Dersom tjenestene kan anses som mva-unntatte finansielle tjenester, skal det ikke beregnes importmoms. Dette gjelder bl.a. for tjenester som gjelder megling av aksjer (mval. § 3-6 bokstav e). 

Selskapet ble avkrevd 12 MNOK i importmoms 

En ny dom fra Oslo tingrett (14. oktober 2022) kaster lys over hva som skal til for at transaksjonskostnader fra utlandet blir ansett som mva-unntatt megling av aksjer. 

Et norsk selskap hadde engasjert en finansiell rådgiver i utlandet, og endte med å gjennomføre et betydelig aksjekjøp. Det ble deretter et spørsmål om selskapet måtte beregne importmoms på disse tjenestene. Skatteetaten mente at det måtte betales 12 MNOK i importmoms på tjenestene fra utlandet. Oslo tingrett var uenige i dette, og ga selskapet medhold i at det ikke skulle betales importmoms i dette tilfellet. Tingretten avgjorde saken hovedsakelig ved å ta stilling til to spørsmål: 

• Var det levert en meglertjeneste? 
• Var i så fall meglertjenesten hovedytelsen i leveransen? 

Spørsmålet om meglingstjeneste går ut på om tjenesten oppfyller de kravene som rettspraksis har stilt til “formidling” av aksjer. Dette går bl.a. på momenter knyttet til tjenesteyterens oppgaver med å bringe partene sammen, å opptre selvstendig, og å utføre typiske meglerfunksjoner. 

Det var også på det rene at elementer av tjenestene besto dels av momspliktig rådgivning, og dels av momsunntatt megling, noe som er vanlig for denne type “corporate finance-tjenester”. Retten måtte da vurdere hva som var hovedytelsen i leveransen for å ta stilling til momsspørsmålet. Viktige momenter her var hva som var oppdragsgivers hovedsiktemål, og om rådgivning eller megling var det dominerende elementet ved tjenesten.  

Retten konkluderte med at det var levert en meglertjeneste, og at denne var hovedytelsen. Tjenesten var derfor en mva-unntatt finansiell tjeneste, og det norske selskapet hadde ikke plikt til å beregne importmoms. 

Plikten til å betale importmoms på transaksjonskostnader kan utfordres! 

Dommen viser at det ofte kan være tvil om hvorvidt det skal beregnes importmoms på tjenester fra utlandet som gjelder kjøp eller salg av aksjer. Vurderingen er konkret og skjønnsmessig. 

I saken for Oslo tingrett hadde Skatteetaten lagt seg på en strengere linje enn det domstolen mente var riktig. Dette viser at Skatteetatens syn på mva-unntaket for megling av aksjer i noen tilfeller kan være for strengt, og at Skatteetaten kan utfordres på dette. 

Man kan spørre seg om andre norske næringsdrivende i lignende tilfeller uriktig har betalt importmoms til staten. I så fall kan disse ha krav på å få tilbakebetalt disse momsbeløpene. Vi anbefaler at det foretas en nærmere gjennomgang av slike tilfeller, både der importmoms allerede er betalt, og der selskaper er i gang med transaksjoner som vil føre til transaksjonskostnader fra utenlandske leverandører. 

Dokumentasjon knyttet til tjenestekjøpet er avgjørende 

Den saken vi omtaler her viser at det kan være helt avgjørende å ha god og tilstrekkelig dokumentasjon knyttet til kjøp av transaksjonstjenester. 

Dommen viser at det er helt avgjørende for mva-unntak at det er levert en meglingstjeneste, slik dette skal forstås i relasjon til merverdiavgiftsloven. Det vil da være viktig å dokumentere hva tjenesteyter har foretatt seg, og hva som var oppdragsgivers formål med tjenestekjøpet. 

Dommen viser også at såkalte “begivenhetsnære bevis” er viktige. Dette er dokumentasjon som foreligger på den tiden da tjenestene ble utført, og da lenge før Skatteetaten har begynt å se på saken. Eksempler er avtaledokumenter, møtereferater, dokumentasjon og underlag fra styremøter, e-poster mellom partene, mm. Det er med andre ord ikke nok at tjenesteyteren vitner i retten om at det var en meglingstjeneste som ble levert, dersom dette ikke kan støttes av dokumentasjon fra tiden da tjenesten ble levert. 

På grunn av dette anbefaler vi at det utarbeides og samles dokumentasjon om hva transaksjonskostnadene gjelder, allerede på det tidspunkt tjenesteyteren engasjeres. Det kan være nyttig allerede på dette tidspunktet å begynne å tenke på om transaksjonen kan føre til store og unødige momskostander i Norge. 

Er spørsmålet om importmoms endelig avgjort? 

Dommen fra Oslo tingrett kan ankes innen én måned. Siden ankefristen ennå ikke er utløpt, er dommen foreløpig ikke rettskraftig. Det innebærer at konklusjonen i saken kan bli annerledes dersom saken behandles i lagmannsretten senere, og eventuelt i Høyesterett til slutt. En slik prosess gjennom ankeinstansene kan ta noen år, og det er derfor ikke sikkert at grensene for “meglerunntaket” blir nærmere klarlagt på flere år. 

I mellomtiden vil det være nyttig at aktørene gjør grundige vurderinger av spørsmålet om importmoms på transaksjonskostnader. Der det er grunnlag for det, kan Skatteetaten utfordres, og på denne måten kan man unngå at unødige kostnader påløper ved kjøp av transaksjonstjenester i utlandet.  

Innholdet i bloggen er ment som generell informasjon, og skal ikke anses som juridisk rådgivning. Innholdet er ofte forenklet og er ikke tilpasset mottakers konkrete situasjon. I tillegg kan det ha kommet endringer etter at bloggen ble publisert som ikke er reflektert. Vi anbefaler derfor at det søkes profesjonell bistand. Advokatfirmaet PwC AS tar ikke ansvar for eventuelle feil eller mangler i bloggen, herunder beslutninger som helt eller delvis er basert på innholdet.