Ny prinsipputtalelse og Q&A - nye regler for personalrabatter og rapportering av tredjepartsytelser

Skattedirektoratet har i dag kommet med nye avklaringer i regelverket for personalrabatter og rapportering av tredjepartsytelser. 

6. mai kom Skattedirektoratet (SKD) med en ny prinsipputtalelse og en Q&A om reglene for personalrabatter og rapporteringsplikten for tredjepartsytelser som trådte i kraft 1.1.19. Her er det mye info, og mange like og ulike eksempler, så vi anbefaler å lese selve uttalelsen og at man går gjennom Q&A for en helhetlig oversikt.

Det er likevel noen temaer og problemstillinger mange lurer på som er berørt i uttalelsene, og som vi kort nevner her:

Tredjepartsrabatter

Jeg synes fortsatt dette med tredjepartsrabatter er vrient. Det er gitt en del konkrete eksempler, og det er også skrevet noe konkret om for eksempel nabolagsrabatter og hvordan disse skal vurderes. Jeg forsøker meg på en oppsummering av hvordan jeg mener dette må forstås:

For at en rabatt skal være skattepliktig må følgende vilkår være oppfylt:

Det må foreligge 1) en fordel, 2) denne fordelen må være vunnet ved arbeid, og 3) det må være tilstrekkelig tilknytning mellom fordelen og arbeidet.

Tilknytningskravet er vanskelig. SKD skriver at dersom man har en forretningspartnerrelasjon med rabattgiver så er kravet normalt oppfylt. Det samme gjelder dersom arbeidsgiver på noen måte har bidratt til avtalen; det har vært forhandlinger, arbeidsgiver har tatt initiativ til avtalen, bistår med oppfølging mv. Det virker som om terskelen for at man anser aktiviteten for å være kvalifiserende er relativt lav. Det er kun dersom arbeidsgiver har vært passiv, og ikke har gjort noe annet enn å formidle et ensidig markedsføringstilbud, at tilknytningskravet med sikkerhet ikke er oppfylt og rabatten er skattefri.

Det betyr antakelig at dersom man virkelig ikke har gjort noe annet enn å formidle et ensidig markedsføringsrabattilbud, så vil rabatten være skattefri selv om man har fått en bedre rabatt enn andre for eksempel på grunn av størrelse, antall ansatte mv.

Dersom tilknytingskravet er oppfylt, må man se nærmere på om det de ansatte oppnår gjennom avtalen faktisk er en fordel i skattelovens forstand.

Dette må vurderes konkret. For eksempel vil det her være relevant å vurdere om man har oppnådd noe mer enn hva som er allment tilgjengelig, for eksempel gjennom medlemskap i foreninger mv. som f eks OBOS eller Turistforeningen (medlemskap som er åpent for alle, med ingen eller lav kontingent, uavhengig av bosted, personlige og økonomiske forhold mv”)?

Dersom man ikke har mottatt en fordel i skattelovens forstand, kan ikke rabatten være skattepliktig.

Personalrabatter - varer som er bestilt i 2018 og leveres i 2019, eller der det går tid mellom bestilling og levering. 

Mange har lurt på hvilke regler som gjelder for varer som ble bestilt i 2018 men først leveres i 2019. Hovedregel er at avtaler om kjøp inngått i 2018 og hvor personalkjøpet var skattefritt på det tidspunktet etter da gjeldende regler, også vil være skattefrie ved levering i 2019. Det er altså innvinningstidspunktet som er avgjørende for hvilke skatteregler som gjelder selv om levering skjer på et tidspunkt hvor reglene er endret.(Q&A 3.12)

Det er også sagt at dersom en vare bestilles på ett tidspunkt, for eksempel i mai 2019, og leveres (og betales) på et senere tidspunkt, for eksempel i oktober 2019, er det på tidspunktet for levering (og betaling) fordelen skal verdsettes og skattlegges - altså i oktober 2019. Levering (og betaling) blir altså det avgjørende tidspunktet for tidfesting (beskatning) og verdsettelse. Ved forskuddsbetaling blir dette altså annerledes. (Q&A 2.1)

Det er også gitt et konkret svar på leasingtilfeller - løpende avtaler (Q&A 3.13).

Personalrabatter - venner, familie og pensjonister

Skattereglene om personalrabatter gjelder også når ansattes venner og familie tilbys kjøp med den ansattes personalrabatt. (Q&A 3.10)

Reglene om personalrabatter gjelder også rabatter ansatte beholder når de går av med pensjon. (Q&A 3.11)

Flybonuspoeng

I uttalelsen fra SKD i november 2018 ble det sagt at flybonuspoeng opptjent i jobb, og som blir benyttet til fast track og lounge på reisetidspunktet (ikke bestillingstidspunktet) er skattefrie. Dette ser det ut til at endres. Det er kun (inntil videre) fordeler som oppnås ved f eks “gullkort”, uten bruk av poeng, som kan behandles som skattefrie. “Ellers er alle fordeler som oppnås ved privat bruk av flybonuspoeng opptjent i arbeidsforhold skattepliktig”. (Q&A 2.8)

Det er også slik at privat bruk av flybonuspoeng skattlegges (tidfestes) når flyreisen kjøpes med poeng, ikke når reisen faktisk skjer. Det samme må gjelde ved kjøp av bonusovernatting på hotell.

Transportnæringen

Som tidligere kommunisert er iverksettelsen av nye skatteregler for fribilletter på persontransport i transportnæringen utsatt til 1.7.19. I uttalelsen kommer noen avklaringer blant annet på hvem som omfattes av personalrabattreglene og hvem som må behandle rabatter som tredjepartsytelser fremover. Det betyr at noen av de som tidligere har hatt skattefrie fribilletter kan benytte seg av personalrabattreglene og inntil 8000 kroner i skattefritak, mens andre blir skattepliktig fra første krone. Det avgjørende for hvilke regler som gjelder er virksomheten til arbeidsgiver/konsern. For eksempel vil de som faktisk driver med persontransport kunne bruke reglene om personalrabatter mens de som f eks driver med vedlikehold av busser/tog/skinner ikke nødvendigvis kan det. Det er også sagt noe om tilnærming til verdsettelse. (Q&A 1.22)

Fortsatt behov for rutiner!

De som har implementert rutiner for etterlevelse av reglene bør gå gjennom og se om de trenger oppdatering etter de justeringer som nå gjøres.

For de som ikke har laget rutiner ennå: Nå er det på tide! Dette går ikke over!

Arbeidsgivers plikt til å ha rutiner og ikke minst følge opp disse påpekes også i uttalelsen:  

Det forventes at arbeidsgiver har en aktiv oppfølgning for å sikre seg at de rutinene
som er utarbeidet blir etterlevd. Det forventes normalt mer enn bare innta arbeidstakers informasjonsplikt i en arbeidsavtale. Arbeidsgiver og tredjeparten må kunne forutsettes å ha felles interesser i å ha en god dialog om rabatter som blir gitt. Det bør etableres rutiner om god informasjonsflyt slik at arbeidsgiver lettere kan oppfylle sine rapporteringsplikter.