<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Nye muligheter for selskaper med utestasjonerte nordmenn på nettolønn!

Av Torbjørn Sven Stokke , 25. mai 2016

pwc.jpg

Som skatterådgiver er det noen dager man kommer til å huske bedre enn andre. For oss som jobber med internasjonal personbeskatning vil 11. mai 2016 og Biller-dommen føye seg inn på listen sammen med avgjørelsene i Sølvik og Stolt-Nilsen sakene

Hvilke muligheter snakker vi om?

Høyesterett har akkurat avsagt en dom som vil få avgjørende betydning for hvordan selskaper skal foreta såkalt oppgrossing av nettolønn for nordmenn på utenlandsoppdrag. Kanskje ikke akkurat noe å trekke frem i festlige lag hvor de fleste ikke har skatterådgiver som tittel, men som vi skal se vil "skattenerder" fremover være svært nyttige å ha. Jeg vil nå vise hvorfor.

Skatteetaten har inntil nå hevdet at oppgrossingen skal gjøres med norske skattesatser uavhengig av om den norske skatten skal betales. Dvs at når en ansatt har en avtale om å motta et definert beløp og en avtale om at arbeidsgiver skal betale skatten så skal arbeidsgiver oppjustere kronebeløpet til det nivået som etter anvendelse av norske skatteregler ville gitt avtalt lønn. Dvs at den skatt som er betalt i utlandet ikke er relevant.

Høyesterett har i Biller-dommen lagt til grunn at den ansatte bare skal skattlegges for verdien av fordelen vedkommende mottar. Dvs at den skattepliktige fordelen består av avtalt kronebeløp og faktisk dekket skatt. Høyesterett har altså sett det mange oppegående skatterådgivere har sett lenge: at arbeidsgivers dekning av skatt bare er en naturalytelse på lik linje med at man dekker bil, treningsmedlemskap, telefon etc.

Dette er teknisk og komplisert, men la oss illustrere dette med et tenkt eksempel: 

  • Den ansatte mottar en avtalt kontantønn på kr 1 000 000
  • Vedkommende har en avtale om at arbeidsgiver skal dekke skatt og trygdeavgift
  • Vedkommende reiser til et land hvor skatten utgjør kr 200 000
  • Ettårsregelen benyttes og inntekt opptjent i utlandet unntas fra beskatning i Norge

Skatteetatens modell:

Selv om skatten her bare utgjør kr 200 000, vil skatteetaten hevde at arbeidsgiver skal innberette kr 1 661 943 fordi det er dette beløpet som med ordinære norske skatteregler ville ha gitt kr 1 000 000 i utbetaling. Dette høyere beløpet danner da grunnlag for trygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften som skal betales i Norge.

“Biller-modellen”:

Det Høyesterett nå har slått fast er at den ansatte skal beskattes for verdien av fordelene han faktisk mottar, dvs kr 1 200 000. Ettersom norsk trygdeavgift skal betales og arbeidsgiver har gitt et løfte om å dekke denne, må arbeidsgiver betale et beløp som er akkurat så stort at den ansatte sitter igjen med en netto på kr 1 000 000. I dette tilfellet utgjør tillegget kr 107 190, Den ansattes inntekt blir da kr 1 307 190. Dette beløpet vil da være grunnlag for trygdeavgift og arbeidsgiveravgift.

Resultatet blir at norske skattemyndigheter ikke kan kreve inn trygde- og arbeidsgiveravgift på en fiktiv bruttoinntekt som er mye høyere enn virkelig fordel.

Hva betyr dette i praksis?

Den viktigste effekten blir at arbeidsgivers kostnader vil avhenge av reell skattekostnad. Reises det til et land med lavere skattekostnad enn i Norge, reduseres kostnaden. Reises det til et land med høyere skattenivå øker kostnaden så lenge nettolønnsavtale opprettholdes.

I det ovennevnte eksempelet så ville arbeidsgivers skattekostnader (dvs norsk trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og utenlandsk skatt) reduseres med ca kr 80 000.

En annen viktig effekt er at resultatet kostnadsmessig vil bli det samme enten man anvender kreditmetoden eller ettårsregel/alternativ fordeling. Ofte har norske bedrifter tilpasset utestasjoneringene slik at man skulle kunne kreve ettårsregel. Bedriftene kan nå isteden legge opp til en utestasjonering som er tilpasset det behovet de har uten å tenke på skattekonsekvensene.

Dommen har også en konsekvens som vil oppleves som negativ for arbeidsgiver. Administrasjonen vil øke. Ettersom den utenlandske skatten som regel ikke vil bli betalt før i det påfølgende år, vil denne fordelen først beskattes da. Det betyr at administrasjonen rundt innberetningen og den ansattes selvangivelse vil strekke ut i tid. Dessuten vil det ta lengre tid før kostnadene kan belastes riktig kostnadssted.

Norske bedrifter bør selvfølgelig nå se på om oppgrossingene bør endres og om man kan kreve å få tilbakeført skatt, trygde- og arbeidsgiveravgift.

Vel så viktig blir det å gjøre en gjennomgang av om man faktisk bør praktisere nettolønn i alle tilfeller. Kostnadene kan i mange tilfeller øke og det kan tenkes at hensynet til hurtig avklaring av kostnadene veier tyngre enn spart skatt.

Kan vi forvente nye endringer?

Skatteetaten vil selvfølgelig tolke dommen og vi må forvente at de vil forsøke å treffe tiltak som begrenser effektene. Det er imidlertid svært usikkert hva vi kan forvente. Alt fra lovregulering av oppgrossing til endringer der betydningen er størst - arbeidsgiveravgiften kan tenkes.

Etter min vurdering gir domspremissene i Biller dommen såpass klare føringer på at fordelsbegrepet skal følges, at en “sjablon” der norske skatteregler skal danne grunnlag for oppgrosingen vil bli for tilfeldig. Selv med en lovendring vil dette neppe stå seg.

Den største effekten av dommen knytter seg til arbeidsgiveravgiften. Det er derfor ikke utenkelig at det kommer endringer i satsstrukturen for arbeidsgiveravgiften.

PwC kommer uansett til å følge utviklingen tett og vil holde deg informert når det kommer nyheter.

Interesseområder: Lønn og personskatt

Dele artikkelen:

Torbjørn Sven Stokke

Torbjørn Sven Stokke

Jeg heter Torbjørn Stokke og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg jobber med de fleste spørsmål som dukker opp i forbindelse med internasjonal mobilitet av arbeidskraft. Det er likevel ikke til å komme bort fra at jeg engasjerer meg aller mest i internasjonal personbeskatning. Jeg har også en god del erfaring innenfor nasjonal personbeskatning og kan være en god diskusjonspartner også her.

Jeg startet min arbeidskarriere med personbeskatning i Skattedirektoratet. Senere har jeg fått erfaring fra to andre revisjons- og rådgivningsfirmaer samt som intern skatterådgiver i Aibel, før jeg fant veien til PwC.

Enkelte ganger så dukker det opp spørsmål, nye lovregler, endret praktisering, rettssaker eller enkeltvedtak som virkelig engasjerer. Når jeg blir engasjert så har jeg et formidlingsbehov. Du kan være trygg på at kommer det et blogginnlegg fra meg, så står det en engasjert skatteadvokat bak!


torbjorn.stokke@pwc.com

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter