Nye permitteringsregler kan redde virksomheter

Regjeringen har nå vedtatt endringer i permitteringsreglene. Arbeidsgiverperioden reduseres fra 15 til 2 dager, og staten dekker full lønn for permitterte arbeidstakere fra dag 3 til 20. I tillegg forbedres ordningen for dagpenger.

Endring i permitteringsreglene - vedtatte endringer 

• Arbeidsgivers lønnsplikt reduseres fra 15 til 2 dager
• Staten dekker full lønn fra dag 3 t.o.m dag 20 
• Dagpengegrunnlaget økes til 80 prosent av tidligere lønn opp til 3G og 62,4 prosent av grunnlaget over 3G og opp til 6G
• Ventedager for dagpenger er fjernet
• Inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger reduseres til 0,75 G

Permittering innebærer at arbeidstaker fritas for arbeidsplikt, og arbeidsgiver fritas for lønnsplikt i en midlertidig periode. Slik reglene har vært fra 1. januar 2019 har arbeidsgiver har hatt lønnsplikt de første 15 dagene av permitteringsperioden, deretter har de ansatte kunne søke dagpenger fra NAV i inntil  26 uker over en 18 måneders periode, før arbeidsgivers lønnsplikt igjen inntrer. 

Nå har regjeringen midlertidig vedtatt at arbeidsgivers lønnsplikt reduseres fra 15 dager til 2 dager. Dette tiltaket skal gi virksomhet bedre likviditet, og skal bidra til å unngå oppsigelser. 

Regjeringen skal sikre at arbeidstakerne får full lønn i 20 dager fra permittering. Arbeidsgiver dekker de to første dagene, deretter dekker staten regningen fra dag 3 til 20. Deretter skal det innføres en ordning hvor arbeidstakere får en inntekt på min. 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 prosent av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G. I tillegg reduseres inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger til 0,75 G.

Etter at arbeidsgiverperioden opphører har ansatte som har søkt om dagpenger tidligere måttet vente tre dager før dagpengene ble utbetalt. Disse ventedagene er nå midlertidig opphevet. 

Endringene trer i kraft umiddelbart, og utbetaling skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning. 

Kan permitteringsvarsel gis to dager i forveien, når arbeidsgivers lønnsplikt reduseres til to dager?

Et varsel om permittering skal normalt gis de ansatte 14 dager i forveien. Ved uforutsette hendelser kan et varsel gis med kun to dagers varsel. Inntektsbortfall som en konsekvens av korona-viruset kan for noen være en uforutsett hendelse, men er ikke automatisk det. Virksomhetene må foreta en konkret vurdering av den økonomiske situasjonen, og hvor umiddelbart det er nødvendig å iverksette permittering. Selv om arbeidsgivers lønnsplikt reduseres er det fortsatt spørsmålet om virksomhetens inntektsbortfall var uforutsett eller ikke, som er avgjørende for når permitteringsvarselet skal gis. 

Når kan du permittere?

Mange virksomheter begynner virkelig å merke konsekvensene av Koronaviruset, Covid-19, ved et uventet og plutselig inntektsbortfall. Når et slikt inntektsbortfall er midlertidig kan arbeidsgiver bruke permittering som et virkemiddel for å forsøke å redde den økonomiske situasjonen. Permittering innebærer at arbeidstaker fritas for arbeidsplikt, og arbeidsgiver fritas for lønnsplikt i en midlertidig periode. Dette kan gjøres ved hel permittering, eller delvis permittering hvor det innføres redusert arbeidstid.

Bedriften må oppleve inntektsbortfall for å kunne permittere. Generell frykt for smitte og smitteverntiltak gir ikke i seg selv grunnlag for permittering.

Forutsetningene for å permittere

Forutsetningen for å anvende permittering er at det foreligger en saklig grunn for permitteringen og at permitteringen er midlertidig. Behovet for kostnadsreduksjoner som følge av ordremangel, bortfall av oppdrag og råstoffmangel kan utgjøre en saklig grunn, og all usikkerhet rundt korona-viruset kan gjøre at behovet er midlertidig. Koronasmitte eller karantene ved fare for smitte utgjør ikke i seg selv en saklig grunn til permittering. Det kan imidlertid medføre sykemelding. 

Kort vei tilbake for å gjenoppta arbeidet

Arbeidsforholdet består under permittering, og arbeidstaker må være forberedt på kort varsel å få beskjed om å gjenoppta arbeidet. Dette kan være så kort som to dager. Dersom de midlertidige problemene blir permanente må arbeidsgiver gå til oppsigelse. Arbeidsgiver må derfor foreta en konkret vurdering av om behovet er midlertidig eller ikke før det belsuttes om permittering eller oppsigelse vil være riktig fremgangsmåte. 

Grunnlaget for permittering

Permittering reguleres i lov om lønnsplikt under permittering, og er ellers ulovfestet. Vilkårene for permitteringen står i Hovedavtalen, og gjelder i utgangspunktet også for virksomheter som ikke er bundet av den. I tillegg kan andre tariffavtaler inneholde reguleringer som gjelder permittering. Virksomheter som er bundet av tariffavtaler må derfor vurdere hvordan avtalene påvirker adgangen og gjennomføringen av permittering. 

Hvordan skal du gå frem ved permittering?  

• Virksomheter som er bundet av tariffavtale må i utgangspunktet drøfte muligheten for permittering med tillitsvalgte. Det bør nedtegnes en protokoll fra drøftelsene med de ansatte, hvor det fremgår hva arbeidsgiver har gjort for å unngå permittering. 
• Dersom minst 10 arbeidstakere skal bli permittert uten lønn, eller får arbeidstiden redusert med mer enn 50 prosent i mer en fire uker så må arbeidsgiver gi melding til NAV. 
• Hvis arbeidsgiver ikke skal permittere alle ansatte, må det foretas en utvelgelse av hvem som skal permitteres. Utvelgelseskriterier kan følge av tariffavtaler. Virksomhetens behov for kompetanse og ansiennitetsprinsippet er kriterier som typisk vektlegges. Det er en forutsetning at kriteriene er saklige ut fra virksomhetens behov. 
• De ansatte skal motta et permitteringsvarsel. Vanligvis må arbeidsgiver varsle om permittering med 14 dagers varsel, men ved uforutsette hendelser kan fristen være så kort som to dager. Uforutsette hendelser kan typisk være naturkatastrofer. Hvis varselet er kortere enn 14 dager bør arbeidsgiver oppgi grunnen til dette. 
• Permitteringsvarselet skal dateres, og angi permitteringsårsak, permitteringsgrad og periode, en varselfrist og hvilke dager arbeidsgiver har lønnsplikt. 

Når har arbeidsgiver lønnsplikt?

Slik reglene har vært fra 1.januar 2019 til nå har arbeidsgiver lønnsplikt de første 15 dagene av permitteringen, deretter har arbeidstakeren rett til dagpenger fra NAV de neste 26 ukene, før arbeidsgivers lønnsplikt inntrer igjen. Lønnsplikten gjelder for dager arbeidstaker normalt skulle arbeidet. Dette gjelder også ved delvis permittering.

Nå reduseres imidlertid arbeidsgivers lønnsplikt fra 15 til 2 dager. 

Ved hel permittering må arbeidsgiver dekke den gjennomsnittlige lønnen for en arbeidsdag. Ved delvis permittering må arbeidsgiver dekke en prosentvis andel av en gjennomsnittlig ukelønn per uke. Den prosentvise andelen av lønnen skal tilsvare den prosentvise reduksjonen av arbeidstiden den enkelte uke. 

Er arbeidstaker permittert kan vedkommende søke dagpenger fra NAV når arbeidsgivers lønnsplikt opphører. For å motta dagpenger er det en forutsetning at de alminnelige vilkårene for å motta dagpenger er oppfylt, også uavhengig av om en arbeidstakeren er permittert. 

Fra dag 3 til 20 etter permittering dekker NAV full lønn for permitterte arbeidstakere. 

Fra dag 20 og i inntil 26 uker kan det søkes om dagpenger fra NAV. Nå er det innført en ordning hvor arbeidstakere får dagpenger som dekker min. 80 prosent av tidligere lønn opp til 3G og 62,4 prosent av tidligere lønn over 3G og opp til 6G. (1 G= grunnbeløpet i folketrygden, nå 99.858 kroner i året, 8322 kroner per måned)

I tillegg reduseres inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger til 0,75 G. Tidligere måtte en ha mer enn 150 000 kroner i inntekt de siste tolv månedene for å få rett til dagpenger. Nå er grensen senket til 75 000 kroner.  

Hva gjelder hvis ansatte blir sykemeldt før og under permittering? 

Arbeidsgivers lønnsplikt inntrer først når en arbeidstaker er friskmeldt og permittert. Så lenge arbeidstakeren er sykmeldt er det NAV som betaler sykepengene. Blir en ansatt syk under permittering kan permitteringsperioden forlenges tilsvarende sykefraværet. Arbeidsgiverperioden forskyves dermed, og begynner først å løpe når arbeidstakeren skulle vært tilbake på arbeid. Dette er forutsatt at vedkommende fortsatt er permittert. 

Ved delvis sykemelding har arbeidsgiver lønnsplikt for den delen som ikke er sykemeldt, for de dagene det foreligger lønnsplikt.