<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Nye regler for skattefrie personalrabatter - siste nytt

Av Therese Karoline Larsen , 20. november 2018

therese_larsen

Reglene for skattefrie personalrabatter endres fra nyttår, og alle selskaper som tilbyr personalrabatter må gjøre tilpasninger før årsskiftet. Vi har gjort oss noen erfaringer om hva selskapenes utfordringer er, og Skattedirektoratet har kommet med en uttalelse 15. november som gir oss noen avklaringer.

Les mer om vilkårene for skattefrie personalrabatter i nytt regelverk i tidligere skatteblogger her og her.

Utfordringer i nytt regelverk

Vi har snakket med mange selskaper om de nye personalrabattreglene. Det aller mest utfordrende synes å være å få selskapenes systemer til å håndtere informasjonsflyten. Det som er viktig for alle selskaper med personalrabattordninger er:

  • Selskapet må ha rutiner/systemer på plass som sørger for at alle personalkjøp registreres. Det gjelder også når personalrabatten benyttes av venner eller familie (om det er tillatt). (Vel så viktig er det å informere ansatte om skattekonsekvenser her, nemlig at de kan bli skattepliktige for sine nærståendes bruk av rabatter).

  • Størrelsen på rabatten må registreres, hvilket betyr at selskapet må ha et løpende forhold til hva som er sluttbrukerprisen på varen eller tjenesten. Noen har i dag en kost pluss modell, og må dermed tenke helt nytt rundt rabattordningene. For de som allerede i dag tar utgangspunkt i sluttbrukerprisen, blir det enklere. Se mer om verdsettelse under.

  • Arbeidsgiver må innberette rabatter over den skattefrie beløpsgrensen (foreslått til kr 7.000 per år), hvilket betyr at systemet også må håndtere dette - det må være mulig å følge med på 7.000-kroners-grensen. Ansatte vil antakelig også ønske å vite sin saldo løpende.

  • Personalrabattreglene gjelder i utgangspunktet kun for varer/tjenester som omsettes i egen bedrift. Imidlertid kan varer/tjenester som omsettes i konsernselskaper omfattes. Derfor må informasjonsflyten også håndteres mellom selskapene i konsernet. Det samme gjelder rabatt på varer/tjenester hos kunde/leverandør som også omsettes i arbeidsgiverselskapet. I slike tilfeller er man avhengig av informasjon fra tredjeparten eller den ansatte selv. Her må det også rutiner på plass.

Rapporteringsplikt

Rapporteringsplikt kan gjelde både skattefrie og skattepliktige ytelser. Det ble i forarbeidene til de nye reglene varslet nye rapporteringsordninger for personalrabatter hvor både skattefrie og skattepliktige ordninger måtte rapporteres. I den nevnte uttalelsen fra Skattedirektoratet står det imidlertid at det kun er når den årlige skattefrie grensen overskrides at rabattene skal rapporteres. Det er bra. Her vil man antakelig måtte opprette en ny lønnsart i lønnssystemet, og det vil antakelig komme et nytt valg for innberetning  i a-meldingen.

Verdsettelse

Omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet

Alle skattepliktige ytelser skal verdsettes ut i fra omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet. Det er derfor nødvendig å fastsette en sluttbrukerpris for å kunne beregne rabattfordelens størrelse.

Skattedirektoratet sier at sluttbrukerprisen er den prisen som er allment tilgjengelig for brukerne for samme vare/tjeneste på kjøps/bestillingstidspunktet. Det betyr i praksis den prisen en helt vanlig person, uten noen arbeidsgiver i ryggen, vil måtte betale.

Rabatter og tilbudspriser kan legges til grunn dersom de er allment tilgjengelige på kjøps/bestillingstidspunktet. Det betyr at egne og andres tilbudspriser og kampanjer på samme vare kan legges til grunn.

Noen rabatterte priser som egentlig er forbeholdt en avgrenset gruppe vil også kunne aksepteres som sluttbrukerpris. Dette vil for eksempel gjelder rabattene kan oppnås av hvem som helst gjennom fordelskort, medlemskap eller betalingskort. Turistforeningen og OBOS nevnes som eksempler av Skattedirektoratet. Slike rabatterte priser kan legges til grunn selv om man ikke har det aktuelle kortet eller medlemskapet. Det betyr for eksempel at ansatte i en butikk som OBOS-medlemskapet gir 20 % rabatt på, kan benytte 80 % av full pris som sluttbrukerprisen og utgangspunkt for sin personalrabatt.

Rabatterte priser man har tilgang til i mer lukkede foreninger eller interesseorganisasjoner hvor man for eksempel må ha en bestemt utdannelse for å kunne være med, vil ikke kunne anvendes som en sluttbrukerpris.

Praktisk tilnærming til sluttbrukerprisen - dokumentasjon

Spørsmålet er om man i det hele tatt ønsker å åpne døra for å bruke andre priser enn dem man selv rår over? Det vil i tilfelle kunne bli administrativt krevende. Vil man ta jobben med å finne billigste pris på markedet, eller vil man forholde seg til de prisene man har i eget system.

Dersom man skal ut på prisjakt, må dette dokumenteres. Skattedirektoratet skriver: “For varer vil dette kunne dokumenteres med et bilde av annonse e.l. som viser tilbudspris på identisk produkt som gjelder på det tidspunktet varen ble kjøpt/bestilt “. Jeg er ganske sikker på at de fleste vil lande på å bruke egne tilgjengelige priser om de finnes.

For selskaper som selger varer i sluttbrukermarkedet vil man ha oversikt over sluttbrukerprisene, og egne kampanjer og tilbud. Disse kan man selvsagt bruke.

Produsenter og grossister uten egne (sluttbruker)butikker vil ikke ha denne informasjonen lett tilgjengelig. Man har kanskje en liste med veiledende priser man formidler til sine forhandlere, men disse prisene står forhandlerne ofte fritt til å sette opp eller ned. Spørsmålet her er om man kan tilnærme seg sluttbrukermarkedet på en skjønnsmessig måte, eller om man faktisk må undersøke hver eneste vare for hvert eneste kjøp?

Jeg tror ikke det er noen enkel vei utenom å enten bruke de veiledende prisene som utgangspunkt eller å for hvert personalkjøp gjøre undersøkelser i markedet. En alternativ tilnærming må i tilfelle dokumenteres godt, benchmarking må gjøres med jevne og hyppige mellomrom/oppdateres jevnlig, og den må bestå “rødme-testen” med glans. Å dokumentere godt alle vurderinger man gjør vil hjelpe, og styrke en argumentasjon, men det vil nok være en usikkerhet om en slik fremgangsmåte blir akseptert.

Link til Skattedirektoratets uttalelse. 

Interesseområder: Lønn og personskatt

Dele artikkelen:

Therese Karoline Larsen

Therese Karoline Larsen

Jeg heter Therese Karoline Larsen og jeg jobber som advokat og partner i Advokatfirmaet PwC. Mitt spesialområde er alle de skattespørsmål som kan oppstå i arbeidsgiver-/arbeidtakerforhold og for oss som personer. Eksempler på områder jeg jobber mye med er arbeidsgiverplikter som rapportering, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, beskatning av lønn og fordeler, representasjon/kundepleie, incentiv- og bonusordninger, naturalytelser, reiseregninger, firmabilbeskatning, arbeid/virksomhet over landegrensene og mye, mye mer. Jeg har jobbet med dette området siden 2002, og jeg har erfaring fra både Oslo likningskontor og Skattebetalerforeningen.

Jeg blogger fordi jeg synes at det jeg jobber med er spennende og jeg elsker jobben min! Jeg vil gjerne dele min entusiasme for mitt fagområde med andre og spre kunnskap videre. Skatteregler trenger også et kritisk øye, noe jeg gjerne gir.


therese.karoline.larsen@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter