<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Nytt rammeverk for støtte fra offentlige myndigheter og nye tiltakspakker

‹ Tilbake til artikler

Kommisjonen har gitt nytt rammeverk for støttetiltak fra offentlige myndigheter til COVID-19 rammede bedrifter. Flere av de nye tiltakspakkene regjeringen har foreslått faller inn under de nye retningslinjene.

For offentlige organer som fylkeskommuner og kommuner er det viktig med kjennskap til statsstøttereglene for å unngå at støttetiltak blir konkurransevridende og at mottakerne ikke får støtte fra flere ordninger til å dekke de samme kostnadene. Slik støtte vil kunne være ulovlig og følgelig kreves tilbakebetalt fra støttemottaker. I dagens situasjon hvor det er stort behov for støttetiltak, er det samtidig viktig at det foretas en analyse av om støttetiltaket er innenfor regelverket. Formålet med dette innlegget er å fokusere på hvordan støttetiltak bør struktureres for at de skal fungere etter sitt formål.

Hva er statsstøtte?

Statsstøtte er økonomisk støtte fra stat og kommuner til virksomheter som er aktive i et marked. Et vilkår for at noe skal anses som statsstøtte er at foretak mottar støtte fra et offentlig organ som innebærer en selektiv fordel man ikke ville fått under normale markedsforhold. 

Dersom økonomisk støtte fra stat og kommuner favoriserer bestemte virksomheter, kan det utgjøre statsstøtte som i utgangspunktet er forbudt etter statsstøtteregelverket. Det finnes imidlertid unntak som gjør at støtte til foretak som er rammet av COVID-19 utbruddet likevel anses som forenlig med det indre markedet og dermed lovlig. 

Nytt rammeverk for offentlig krisestøtte

1. mars offentliggjorde Kommisjonen et nytt midlertidig statsstøtterammeverk som gir veiledning om hvordan medlemsstatene skal takle utfordringene med COVID-19 utbruddet, samtidig som det indre markeds integritet bevares og hensynet til like konkurransevilkår ivaretas. 

Etter TFEU artikkel 107 (3) b kan Kommisjonen erklære støtte forenlig med det indre marked, hvis den har til formål å bøte på en alvorlig forstyrrelse av økonomien i en av EUs medlemsstater eller en EFTA-stat. Det er første gang siden finanskrisen i 2008 at Kommisjonen har åpnet for å avhjelpe en alvorlig forstyrrelse for økonomien i hele det indre markedet med hjemmel i TFEU artikkel 107 (3) b. 

Det midlertidige rammeverket komplementerer Kommisjonens veiledning om COVID-19 tiltak som har til formål å bøte på skader som skyldes eksepsjonelle hendelser som fremgår av EØS-traktatens artikkel 61 (2) b og støtte til redning og omstrukturering etter 61 (3) c omtalt i vår tidligere blogg. Den nye veiledningen åpner dermed for nye måter å gi lovlig støtte til foretak som er rammet av COVID-19.

Det fremgår av ESA sine hjemmesider at overvåkningsorganet vil legge Kommisjonens midlertidige rammeverk til grunn ved tolkningen av EØS-traktatens artikkel 61 (3) b som tilsvarer TFEU artikkel 107 (3) b. 

Innholdet av det nye rammeverket

Utbruddet av COVID-19 påvirker alle medlemsstatene innenfor EØS-markedet og medlemsstatenes tiltak mot COVID-19 (for eksempel karantene- og reisetiltak) påvirker bedrifter. I tillegg påvirker COVID-19 utbruddet likviditeten i det globale finansmarkedet. Derfor åpner Kommisjonen for at statsstøtte som skal avhjelpe likviditetsmangel og sikre bedrifters overlevelsesevne er berettiget og i en begrenset periode forenlig med det indre marked etter TFEU artikkel 107 (3) b. 

Det nye rammeverket omfatter fem ulike støttetiltak som kan gis til fram til 31. desember 2020. Støtten er tilgjengelig for foretak som ikke var i økonomiske vanskeligheter 31. desember 2019.

For det første åpner Kommisjonen opp for at statsstøtte i form av direkte tilskudd, tilbakebetalingspliktige forskudd, selektive skatte- eller betalingsfordeler på inntil 800 000 euro (ca. 9,4 millioner kroner) kan være forenlig med det indre marked. 

Kommisjonen meddeler også at det kan gis offentlige garantier til foretak som står overfor likviditetsproblemer for en periode inntil seks år. Garantiene kan gis til både SMB og store bedrifter. Det er gitt nærmere regler for fastsettelse av garantiene i rammeverket. Vi har tidligere skrevet et blogginnlegg om norske offentlige garantier. 

Meddelelsen åpner også for å gi offentlige lån og subsidierte renter i en begrenset periode direkte til foretak med akutte likviditetsproblemer. Også disse støttetiltakene kan gis for en periode på inntil seks år. Den subsidierte renten må tilsvare konkurransemyndighetenes referanserente pluss en risikomargin nærmere angitt i rammeverket.

Medlemsstatene kan også unntaksvis gi kort-tids kredittforsikring for “ordinær risiko (marketable risk)” under forutsetning av at eksportforsikring har blitt midlertidig utilgjengelig og vilkårene i rammeverket er oppfylt. 

Rammeverket slår også fast at støtte som blir gitt gjennom banker vil bli betraktet som direkte støtte til bankkundene og ikke til bankene. Låneinstitusjonen er pålagt å videreføre de fordelene ved lånegarantier og lavere rente til støttemottakerne. 

Hvordan hjelper den norske staten kriserammede virksomheter?

I den siste uken har det blitt lansert flere målrettede, effektive og midlertidige tiltak for å avhjelpe virkningene av virusutbruddet. Det er varslet at det vil bli gitt tiltak i tre faser. Tiltakene er nærmere beskrevet i PwC sitt blogginnlegg.

I en førstefase har regjeringen lagt fram forslag for å løse tidskritiske økonomiske utfordringer. I den andre fasen som man er inne i nå, blir det utarbeidet tiltak for bransjer og bedrifter som er spesielt hardt rammet av virusutbruddet. I fase tre vil regjeringen kunne fremme forslag om bredere tiltak for å opprettholde aktiviteten i økonomien, gitt at virusutbruddet fører Norge inn i en lavkonjunktur. For flere av disse tiltakene vil Kommisjonens nye retningslinjer kunne være relevant, siden de faller inn under unntakshjemmelen i EØS-traktatens artikkel 61 (3) b.

Torsdag 26. mars godkjente ESA et førstefasevedtak fra regjeringen som innebar støtte på til sammen 100 milliarder NOK med hjemmel i EØS-traktatens artikkel 61 (3) b. Den ene halvparten av midlene er gitt til en statlig lånegaranti med en ramme på 50 milliarder NOK, som har til målsetting å hjelpe kriserammede små og mellomstore bedrifter. Den andre halvparten skal bli brukt til å gjenopprette statens obligasjonsfond for å skape økt likviditet og kapitaltilgang i obligasjonsmarkedet, hvor de største bedriftene i all hovedsak låner penger. De nødvendige lovendringene for tiltakspakkene ble underskrevet av kongen og statsministeren i Statsråd fredag 27. mars. 

Det er også foreslått å opprette en kontantstøtteordning for bedrifter som kan dokumentere et vesentlig inntektsfall og som vil være levedyktige etter krisen. Ordningen går ut på at staten dekker en andel av de faste kostnadene for bedrifter som opplever tydelig nedgang i omsetningen som følge av virusutbruddet og de påfølgende smittevernstiltakene. Utgifter som ikke kan avvikles på kort tid, husleie, utgifter til leie av utstyr, forsikringer og regnskap etc. 

Et annet tiltak i som er fremmet er en pakke for vekstbedrifter og gründere som innebærer 5 milliarder til tilskudd, lån og investeringskapital. Pakken skal formidles gjennom Innovasjon Norge og skal treffe oppstartsbedrifter og -miljøer over hele landet.

I tillegg er det varslet en straksbevilgning til kommunene på 5 milliarder kroner til kommuner og fylkeskommuner for å dempe virkningene av koronaepidemien. 

Det er også fremmet forslag om å gi 250 millioner kroner mer til næringsrettet forskning. Økningen skal bidra til å holde FoU-aktiviteten i gang i hele bredden av næringslivet, slik at forskningsprosjekter- og aktiviteter ikke avsluttes.

Finanskomiteen har også blitt enige om mer langsiktige tiltak som typisk vil kunne omfattes av de “normale” statsstøttereglene for redning og omstrukturering av kriserammede virksomheter jf. EØS traktatens artikkel 61 (3) c. 

Blant annet vil det bli opprettet en kompetansepakke med midler til bedriftsintern opplæring og andre opplæringstiltak. I tillegg vil det bli gitt midler til CCS-oppstart som vil bidra til å sikre norske kontrakter og industri.

Støtten må notifiseres til ESA

Selv om støttetiltakene er gitt for å bøte på en alvorlig forstyrrelse av økonomien, må de notifiseres til ESA. For å sikre rask og effektiv behandling av spørsmål og foreslåtte tiltak har ESA etablert en arbeidsgruppe for å bistå myndighetene i Island, Liechtenstein og Norge med tiltak i forbindelse med COVID-19 utbruddet.

I notifikasjonen må det framgår at støtten er nødvendig, hensiktsmessig og proporsjonal for å bøte på en alvorlig forstyrrelse av økonomien i den berørte medlemsstaten og at alle vilkårene i Kommisjonens meddelelse er oppfylt. 

For å legge til rette for en så hurtig og smidig prosess som mulig hos ESA bør derfor offentlige myndigheter som ønsker å gi statsstøtte for å begrense de økonomiske virkningene av COVID-19 sette seg godt inn i regelverket.

Mer fleksibilitet for hastevedtak

Statsstøttereguleringen gir vide rammer for hastetiltak, men mindre fleksibilitet for mer langsiktige tiltak. Under finanskrisen åpnet ESA først for akutte redningspakker, deretter ble kravene for hva som ble ansett for å være nødvendig støtte gradvis strammet inn. 

Vi i Advokatfirmaet PwC forventer at ESA følger opp dette og sikrer en tilsvarende håndheving av statsstøtteregelverket som under finanskrisen.

Ulovlig støtte kan kreves tilbakebetalt

Selv i krisetider, med mer fleksibel praktisering av statsstøtteregelverket, skal støtten i utgangspunktet ikke være konkurransevridende. 

Myndighetene vedtar nå brede støtteordninger i hurtigtogsfart. Det er derfor en fare for at det kan oppstå urimeligheter og behov for justeringer på veien. Et eksempel er at konkurransen kan forstyrres ved at en mottaker får for mye støtte ved å bli tilført midler fra flere ulike støtteordninger for å dekke samme kostnader.

Konkurransevridende støtte vil være forbudt, og man kan risikere at misfornøyde konkurrenter som ønsker støtten tilbakebetalt klager ulovlige støttetildeling inn for norske domstoler eller ESAs godkjenning av støtte inn for EFTA-domstolen.

For offentlige organer som fylkeskommuner og kommuner er det derfor viktig med kjennskap til statsstøttereglene for å unngå at støttetiltak blir konkurransevridende.

Ta gjerne kontakt med oss om du ønsker å diskutere statsstøtte!

                                                                     ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Kjetil Raknerud og Even Tukun.

Even Tukun

Even Tukun

Jeg heter Even Tukun, og jobber som Senior Manager i Advokatfirmaet PwC. Mine fagområder er konkurranserett, personvern og offentlige reguleringer. Jeg er utdannet jurist og siviløkonom og har erfaring fra Konkurransetilsynet og Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet hvor jeg har jobbet med begge fagfelt.

Mine interesseområder er konkurranserett og personvern. Jeg ønsker å dele nyheter og informasjon om disse temaene med deg.

Ta gjerne kontakt med meg dersom det er noe du lurer på.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Ny lov om vern av forretningshemmeligheter - hvordan beskytte virksomhetens verdier?

Vi har fått en rykende fersk lov om forretningshemmeligheter. Takk og lov, hilsen alle som synes sjongleringen mellom patentloven, ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Kontantstøtte for næringslivet - ny frist, bortfall av egenandel og særregler for sesongbedrifter er endelig på plass

Skatteetaten har åpnet søknadsportalen for kompensasjonsstøttesøknader for mai. I denne bloggen tar vi kort for oss de viktigste endringene ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Forslag til endringer i skatteloven knyttet til formuesrabatt, investorfradrag og ansattes erverv av aksjer

Den 29. mai 2020 foreslo regjeringen en rekke endringer i skatteloven for å styrke den norske økonomien i møte med følgene av ...

Les artikkelen