Økt skatt på overskudd fra naturressurser - beskatning av landbasert vindkraft og vannkraft
‹ Tilbake til artikler
Den 28. september 2022 annonserte regjeringen forslag om innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft samt en økning av grunnrenteskattesatsen for vannkraftnæringen. Videre varslet man innføringen av en særavgift (såkalt “høyprisbidrag”) på vann- og vindkraftsnæringens kraftsalg ved strømpriser over 70 øre/kWh.
Landbasert vindkraft
Det foreslås innført grunnrentebeskatning på konsesjonspliktige landbaserte vindkraftverk (dvs. vindkraftverk med mer enn 5 turbiner eller samlet installert effekt lik 1 MW eller mer).
Grunnrenteskatten vil utformes som en kontantstrømskatt, likt som for vannkraft, der vindkraftinvesteringer kan føres direkte til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten. Foreslått grunnrenteskattesats er 40% (formell skattesats på 51,3%), noe som vil bringe samlet marginalskattesats til 62% for større vindkraftverk. Grunnrenteinntekten beregnes som utgangspunkt basert på spotpris for produsert kraft, men det er i forslaget tatt inn et unntak for fastpriskontrakter inngått før 28. september 2022 hvor kraften kan prises til kontraktspris fremfor spot. Det samme gjelder for kontrakter omfattet av det nye fastprisunntaket for kraft solgt til sluttbrukere, som nærmere omtalt nedenfor.
For driftsmidler som er ervervet før grunnrenteskatten innføres, så vil disse følge ordinære avskrivinger på gjenstående skattemessige verdier, og det er ikke lagt opp til noen ekstra fradrag i grunnrenteskatten for historiske investeringskostnader. Som følge av forserte avskrivninger for investeringer i landbasert vindkraft (lineært over 5 år) gjort i perioden 2015-2021 er vår forventning at gjenstående skattemessige verdier i mange etablerte vindkraftverk er svært lav til null. Dette medfører at for allerede etablerte vindkraftverk vil fradragene i grunnrenteinntekten kunne være minimale, grunnet svært lave avskrivninger. Således kan grunnrenteskatten medføre en større skattebyrde for allerede etablerte vindkraftverk i forhold til nye vindkraftverk. Dette ettersom nye vindkraftverk vil kunne nyte godt av fulle fradrag for investeringskostnader og dermed vil kunne være bedre posisjonert til å håndtere den nye grunnrenteskatten, dersom forslaget blir vedtatt slik det står nå. Det foreligger ikke noe forslag om friinntekt knyttet til foretatte investeringer eller lignende for å veie opp for denne forskjellen basert på den informasjonen som har kommet til nå. Imidlertid var denne problemstillingen sentral når grunnrenteskatt på vannkraft ble introdusert, og fradrag for friinntekt var inkludert i regelsettet. Slik vi ser det er det ikke utenkelig at tilsvarende diskusjon blir sentral når forslaget om grunnrenteskatt for landbasert vindkraft kommer ut på høring.
Det anslås at det årlige skatteprovenyet vil utgjøre om lag 2,5 milliarder kroner. Skatteinntektene skal fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
Forslaget vil bli sendt på høring før årsskiftet og har foreslått ikrafttredelse fra og med 1. januar 2023.
Vannkraft
Regjeringen la frem forslag om å øke den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft fra 37% til 45% (den formelle skattesatsen økes fra 47.4% til 57.7%). Dette vil medføre en marginalskatt for vannkraft på 67% (opp fra 59%) og vannkraft vil fortsette å være den høyest beskattede bransje sammen med petroleumsnæringen.
I tillegg er det lagt frem forslag om at inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier skal inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget.
Det anslås at skatteinntektene fra disse to grepene til sammen vil utgjøre om lag 12,2 milliarder årlig.
Høyprisbidrag på salg av vann- og vindkraft
Som følge av ekstraordinært høye priser på elektrisitet det siste året har regjeringen foreslått at det skal innføre en avgift på salg av elektrisitet til priser over 70 øre/kWh. Avgiften er på 23% av prisen som overstiger denne terskelen. Avgiften beregnes på faktisk salgspris, det vil si at for fastpriskontrakter hvor salgsprisen er under terskelen vil det ikke ilegges noe avgift. Avgiften er ikke fradragsberettiget i alminnelig skatt eller grunnrenteskatt.
For vannkraftverk som er grunnrenteskattepliktige er det foreslått at avgiften skal tre i kraft fra 28. september 2022. For vindkraftverk og vannkraftverk som ikke er grunnrenteskattepliktige (mindre kraftverk, men ikke vannkraftverk under 1 MW) så er det foreslått at avgiften skal tre i kraft fra 1. januar 2023. For vannkraftverk som både er grunnrenteskattepliktige og må betale høyprisbidrag kan marginalskatten potensielt bli på 90%. For konsesjonspliktig landbasert vindkraft vil marginalskattesatsen bli 85% når de må betale høyprisbidrag.
Det avgiftspliktige subjektet er eier av kraftverket. Selskapet som eier kraftverket vil dermed mest sannsynlig måtte registreres for særavgifter og levere månedlige særavgiftsoppgaver fra og med 1. januar 2023.
Det anslås at det årlige skatteprovenyet vil utgjøre om lag 16 milliarder kroner.
Fastpriskontrakter
Det er også foreslått å innføre et unntak fra prising av kraft til spot i grunnrenteinntekt for å incentivere kraftprodusenter til å inngå fastpriskontrakter. Forslaget innebærer at (under visse forutsetninger) så kan produsenter inngå fastpriskontrakter med kunder/sluttbrukere, og bruke kontraktsprisen i beregning av grunnrenteinntekt. Det er i forslaget lagt opp til at det skal omfatte kontrakter for perioder på 3, 5 eller 7 år, med et fastsatt påslag fra kraftleverandør.
For å unngå misbruk av unntaket er det satt krav om at kraften må selges direkte til sluttbruker fra kraftleverandører. For salg mellom nærstående er det krav om armlengdes prising mellom produsent og sluttbruker. I tillegg skal påslaget som kraftleverandør kan legge på prisen reguleres i forskrift og begrenses til en prosent av salgspris (i utgangspunktet foreslått til 0,05/kWh men dette er under vurdering og regjeringen har gått tilbake på forslaget om et maksimalt påslag på 0,05/kWh).
Det anslås at det årlige skatteprovenyet vil reduseres med om lag 1,2 milliarder kroner, men estimatet er svært usikkert. Over tid er det ikke forventet at fastprisunntaket vil påvirke skatteprovenyet siden fastprisen antas å baseres på forventede fremtidige priser.
Forslaget vil gjøre det mulig å unngå høyprisbidraget og begrense marginalskatten til henholdsvis 67% og 62% for vannkraftverk og landbasert vindkraft. Siden fastprisen antas å basere seg på forventede fremtidige priser og produsenter vil ønske å maksimere sin profitt, antar vi imidlertid at fastprisene vil settes uavhengig av 70 øre/kWh terskelen.
Innholdet i bloggen er ment som generell informasjon, og skal ikke anses som juridisk rådgivning. Innholdet er ofte forenklet og er ikke tilpasset mottakers konkrete situasjon. I tillegg kan det ha kommet endringer etter at bloggen ble publisert som ikke er reflektert. Vi anbefaler derfor at det søkes profesjonell bistand. Advokatfirmaet PwC AS tar ikke ansvar for eventuelle feil eller mangler i bloggen, herunder beslutninger som helt eller delvis er basert på innholdet.
Linn Katrin Hansen
Jeg heter Linn Katrin Hansen og jobber som advokatfullmektig/manager i Advokatfirmaet PwC.
Jeg har en master i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen og en bachelor i økonomi og administrasjon fra Norges Handelshøyskole og har vært i Advokatfirmaet PwC siden 2018.
Til daglig jobber jeg med nasjonal og internasjonal bedriftsbeskatning, og bistår selskaper med oppkjøp, restruktureringer og løpende håndtering av skatt. Jeg har spesialkompetanse innen særkraftregimene for kraftprodusenter, og har også vært utleid til en av norges største kraftprodusenter som in-house tax analyst. Jeg er engasjert i teknologisk utvikling på skattefeltet, og er en aktiv bidragsyter til advokatfirmaets tax technology satsing.
My name is Linn Katrin Hansen and I work as an associate lawyer/manager in PwC law firm.
I have a masters degree in law from the University in Bergen and a bachelors degree in Economics and Business Administration from the Norwegian School of Economics, and have been with PwC since 2018.
My main areas of expertise include national and international corporate taxation, and I regularly assist companies with acquisitions, restructures, and other transactions. I have a special interest in the renewable energy sector, and particularly tax regimes for power plants. I also have a keen interest in tax technology and am an active participant in the firm’s tax technology department.
I’m always open for questions, comments or input, so please feel free to contact me.
Lars Hallvard Walby
Jeg heter Lars Walby og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC.
Jeg jobber med bedriftsbeskatning nasjonalt og internasjonalt, og har jobbet med skatt siden 1999.
I hovedsak bistår jeg norske og internasjonale industrielle aktører med løpende skatterådgivning, i forbindelse med reorganiseringer, grenseoverskridende transaksjoner og etableringer, samt oppkjøps- og salgsstrukturering, herunder tax due diligence. Jeg har spesialkompetanse på særskatteregimet for vannkraftprodusenter og generasjonsskifter i aksjeselskaper.
Det er mye som skjer på skatteområdet for tiden, ikke minst internasjonalt. Vi jobber hardt for å holde oss oppdatert og deler gjerne erfaringene. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill til innleggene.
My name is Lars Walby and I work as a lawyer in PwC law firm.
My main areas of expertise is national and international corporate taxation and reorganisations. I also have special expertise in the tax regime for hydropower production.
There is a lot going on at the tax area especially within the field of international taxation. We work hard to keep updated and we would like to share some of our experiences with you. Please feel free to contact me if you have any questions,comments or input to some of the articles.
Legg igjen en kommentar