<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Oljebeskatning og statsstøtte

knut-ekern-1.jpg ‹ Tilbake til artikler

knut-ekern-1.jpg

I media har det siden fredag siste uke vært jevnlige oppslag om ESAs undersøkelse av om ordningen med leterefusjon innebærer ulovlig statsstøtte. Presisjonsnivået i dekningen har vært lav. I dette blogginnlegget gis det en oversikt over saken. Jeg beskriver også hvorfor media må anses for betydelig å ha overdrevet beløpsmessig worst case.

Fredag 9. januar kunne DN melde at ordningen med leterefusjon etter petroleumsskatteloven sannsynligvis representerer ulovlig statsstøtte, og at det er risiko for at mottatte refusjoner på omkring 109 milliarder kroner må tilbakebetales. Artikkelen har gitt opphav til ytterligere oppslag og kommentarer om refusjonsordningen. Statsstøtte og skatt har økende aktualitet.

Petroleumsskatten

Undersøkelse etter og utvinning av petroleum på norsk sokkel skattlegges dels som alminnelig inntekt (23 %) og dels med en særskatt (55 %), som gir samlet skattesats på 78 %. Særskatten er en grunnrenteskatt, og det gis derfor fradrag for en friinntekt for å skjerme normalavkastningen fra særbeskatning. Leteutgifter utgiftsføres, og gir dermed ikke friinntekt. Underskudd fremføres med rente, for avregning mot fremtidig overskudd. Ved opphør av petroleumsvirksomhet utbetales skatteverdien av ubenyttet friinntekt og fremførbart underskudd. For øvrig kan ikke alminnelig inntekt for petroleumsselskaper endres ved hjelp av konsernbidrag fra/til konsernselskaper med annen virksomhet.

Ordningen med leterefusjon

Hva er leterefusjon?

Med virkning for utgifter pådratt fra 2005 ble det innført rett til å få utbetalt skatteverdien av leteutgifter oppad begrenset til årets skattemessige underskudd, også omtalt som leterefusjon. Leterefusjonen utbetales i desember i året etter inntektsåret. Kravet på leterefusjon kan pantsettes.

78 % refusjon og likviditetsmessig nøytralitet

For underskuddsselskapene gir leterefusjonen en likviditetsmessig bedring i den kapitalintensive petroleumsvirksomheten. I motsetning til det meste av annen type virksomhet går det gjerne 10-15 år fra funn til oljefeltet er operativt. Også utvikling og ferdigstillelse av et konkret prosjekt innen fornybar energi kan ta lang tid, men kapitalintensiteten og risikoen er langt lavere enn for petroleum.

Leterefusjon gis med 78 %, dvs. både med skatteverdien av alminnelig inntekt og særskatt. Ordningen likestiller større aktører som kan avregne leteutgifter mot overskudd fra øvrige petroleumsaktiviteter og mindre aktører som først ville fått nyttiggjort rentebærende underskudd i fremtidige overskudd. Grunnlaget for leterefusjon reduserer naturligvis fremførbart underskudd, og disse aktørene vil dermed raskere komme i skatteposisjon gitt drivverdige funn. I nåverdi blir effektene for aktørene nøytral.

Fra innføringen i 2005 og ut 2016 er det i følge SSBs statistikk utbetalt 110,6 milliarder kroner i leterefusjon.

Grunnrentesystemene

To systemer

Vi har to skattesystemer for grunnrentebeskatning i Norge. I tillegg til petroleumsbeskatningen har vi grunnrenteskatt på vannkraftproduksjon. Disse to systemene bygger naturlig nok på de samme prinsipielle og skatteøkonomiske betraktninger, men det er adskillige avvik i detaljene.  

I vannkraftbeskatningen er det i mye større grad et skille mellom alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt. Alminnelig inntekt fastsettes som for annen type virksomhet, med svært få særregler. Med unntak av fradraget for friinntekt i særskattegrunnlaget etter petroleumsskatteloven er dette grunnlaget i det alt vesentlige det samme som for alminnelig inntekt. En annen måte å si det på er at særreglene på petroleumsområdet i meget stor grad også er gjort gjeldende for alminnelig inntekt, og som jeg kommer tilbake til er dette relevant i forhold til statsstøttebegrepet. I vannkraftbeskatningen fastsettes grunnrenteinntekten særskilt for hvert kraftverk, særskatten etter petroleumsskatteloven fastsettes på foretaksnivå.

Investeringsnøytralt formål

Grunnrenteskattesystemene i Norge kan karakteriseres ved et utpreget investeringsnøytralt formål. Statens skatteposisjon er nærmest tilsvarende som en stille interessent. Særdeles høye skattesatser på overskudd balanseres med garanti for at alle investeringer og relevante kostnader effektivt kommer til fradrag, senest i form av utbetaling av restverdiene ved opphør av virksomheten.

Klagesaken for ESA

Er leterefusjon ulovlig statsstøtte?

Miljøorganisasjonen Bellona klaget 21. august 2017 til ESA med påstand om at leterefusjonsordningen må anses som statsstøtte i strid med EØS-avtalens statsstøtteregler. Finansdepartementet kommenterte klagen i brev til ESA 22. september 2017. ESA hadde en del tilleggsspørsmål i brev av 7. desember 2017, som Finansdepartementet besvarte i et utførlig brev 9. februar 2018.

Statsstøttebegrepet

For at være omfattet av statsstøttebegrepet i EØS-avtalens artikkel 61, stk. 1, må tiltaket blant annet innebære en økonomisk fordel for mottakeren og tiltaket må være selektivt i forhold til andre virksomheter eller bransjer.   

Begunstigende avvik?

Et grunnleggende spørsmål i denne saken er testen om ordningen med leterefusjon representerer et begunstigende avvik fra referansesystemet. Av ESAs spørsmål synes man å ha en tilnærming hvor særskatten er et separat system og at ordningen representerer et avvik da den også gjelder i forhold til alminnelig inntekt, som alle virksomheter og bransjer er omfattet av.

Ikke selektiv støtte

Finansdepartementets hovedsynspunkt er at ordningen med leterefusjon ikke er en selektiv støtte. Refusjonsordningen er en integrert del av petroleumsbeskatningen og at denne utgjør et samlet system hvor alminnelig inntekt ikke kan skilles ut og sammenlignes med reglene for andre virksomheter. Reglene gir som nevnt petroleumsselskaper uten skattbar inntekt rett til årlig tilbakebetaling av skatteverdien (78 %) av letekostnadene på samme tidspunkt som etablerte petroleumsselskaper med skattbart overskudd får nyttiggjort seg fradrag for leteutgiftene på nye felt. Finansdepartementet fastslår at reglene sikrer lik skatteverdi av letekostnader for petroleumsselskaper i og utenfor skatteposisjon, og at ordningen ikke innebærer statsstøtte.

Økonomisk betydning betydelig overdrevet - refusjon i særskatten kan ikke anses som ulovlig statsstøtte

I enkelte medier har sakens økonomiske betydning vært slått stort opp med anslag på at oljeselskapene må betale tilbake omkring 109 milliarder kroner hvis refusjonsordningen anses som ulovlig statsstøtte.

Ordningen hva gjelder refusjon i forhold til særskatten kan etter mitt syn klart ikke anses som ulovlig statsstøtte. Andre virksomheter enn de relevante oljeselskapene er rett og slett ikke i tilsvarende faktiske og juridiske situasjon som disse.

Etter mitt syn må diskusjonen om en eventuell økonomisk fordel knytte seg til alminnelig inntekt. Dette vil i så fall gi et worst case scenario på rundt 35 milliarder kroner nominelt, og ikke 109 milliarder. Dette er skatteverdien av de relevante leteutgiftene i forhold til alminnelig inntektsskatt. I estimatet har jeg forenklet benyttet 25 % skattesats i hele tiårsperioden.

En eventuell fordel må nyanseres ytterligere. De nominelle beløpene sier ikke noe om den skatten som har kommet til betaling på et tidligere tidspunkt fordi mange selskaper som har mottatt leterefusjon har kommet raskere i skatteposisjon enn om de hadde hatt underskuddet til fremføring. I den grad det overhodet foreligger en fordel synes det snarere å være nåverdien av likviditetsfordelen refusjonsordningen gir. Dette er et regnestykke som er svært komplisert når man skal ta mange år i betraktning og hvert enkelt selskaps individuelle forhold beregnes for seg. Sannsynligvis vil dette utgjøre en brøkdel av de beløpene som mediene nå opererer med.

Økende fokus på skatt og statsstøtte   

Statsstøtte og skatt er ikke noe nytt tema, men inntrykket er at dette har økende aktualitet. Se for eksempel omtalen av Hjelmeng-utvalgets rapport om skattefritak for statlige og kommunale virksomheter her.

                                                                      ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Knut Ekern.

Ståle Wangen

Ståle Wangen

Jeg heter Ståle Wangen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg leder PwC Norges avdeling for internasjonal skatt og jobber til daglig med å bistå norske og utenlandske virksomheter med skatteplanlegging, strukturering av kjøp og salg av virksomheter, internprising og andre spørsmål knyttet til bedriftsbeskatning i Norge og utlandet. Jeg har mer enn 20 års erfaring med skatterådgivning.

Skatteverdenen blir stadig mer internasjonal og kompleks. Ved kjøp og salg av varer og tjenester utenfor Norges grenser må norske virksomheter håndtere skatteregler både i utlandet og i Norge. PwC har kontorer i de fleste land og vi har et unikt nettverk av skatterådgivere som kan bistå med spesialkompetanse på de fleste områder. Jeg håper mine innspill kan gi deg en alternativ innfallsvinkel til ulike temaer enn hva tradisjonelle nyhetsbrev gir.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

My name is Ståle Wangen and I work as a partner and lawyer in PwC Tax and Legal Services in Oslo. I am head of PwC Norway’s international taxation services, and I have more than 20 years of experience assisting Norwegian and foreign businesses with tax planning, cross border restructuring, mergers and acquisitions (M&A), transfer pricing and other issues related to corporate taxation

Tax world is becoming more international and complex. Norwegian companies must increasingly handle tax rules abroad. PwC has offices almost all over the world and we have a unique network of tax advisors who can assist with expertise in most areas.

Please feel free to contact me if you have any questions, comments or input.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Forslag til ny lov om global minimumsbeskatning

I proposisjon til Stortinget den 24. november 2023, kom Finansdepartementet med et forslag til lov om suppleringsskatt på underbeskattet ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Renteoppgang kan gi betydelig skattebesparelse på næringseiendom

Ved fastsettelse av formuesverdien for utleid næringseiendom benyttes en kalkulasjonsfaktor som er beregnet basert på renten for ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Ny skattemelding for selskap fra inntektsåret 2023: Dette MÅ du vite!

De siste årene har det vært endringer i vår personlige skattemelding. Vi får i større grad veiledning underveis, og flere opplysninger er ...

Les artikkelen