Oppdeling av (fylkes-)kommuner - unngå unødvendig merverdiavgiftskostnader

‹ Tilbake til artikler

Regjeringen har åpnet for at fylkeskommuner og kommuner som søker om oppdeling skal få sin søknad behandlet. En oppdeling vil ha en rekke juridiske konsekvenser, og her skriver vi om noen utvalgte avgiftsrettslige forhold som kan gi økonomiske konsekvenser dersom (fylkes-)kommunen ikke er oppmerksom på disse ved oppdeling.

De endringene i merverdiavgiftsregelverket som ble vedtatt av Stortinget i forkant av regionreformen i 2020 er også aktuell for de (fylkes-)kommunene som beslutter å søke regjeringen om oppdeling. I tillegg vil oppdelingene reise andre avgiftsmessige problemstillinger som det er viktig å være oppmerksom på.

Målgruppe for artikkelen

Alle som arbeider med merverdiavgift i eller for (fylkes-)kommuner som har søkt eller vurderer å søke Kommunaldepartementet om oppdeling.

Strenge dokumentasjon for krav om fradrag og merverdiavgiftskompensasjon

Krav om fradrag for merverdiavgift og krav om merverdiavgiftskompensasjon må dokumenteres med regnskapsbilag/salgsdokumentasjon utstedt i navnet til den som krever fradrag eller kompensasjon. Hvis en (fylkes-)kommune ikke har tilstrekkelig dokumentasjon, vil skattemyndighetene kunne nekte fradrag eller merverdiavgiftskompensasjon.

De strenge formelle kravene til dokumentasjon har sin bakgrunn i at både merverdiavgift og merverdiavgiftskompensasjon kan bli, eller blir utbetalt fra staten.

Ved en oppdeling av (fylkes-)kommuner vil det på samme måte som ved sammenslåingen som fant sted i 2020 ikke være til å unngå at leverandørene i tiden etter oppdeling utsteder faktura til den gamle (fylkes-)kommunens navn og organisasjonsnummer. Dokumentasjonskravet for fradrag og merverdiavgiftskompensasjon vil da ikke være oppfylt.

Skattedirektoratet har i et brev av 2. desember 2019 uttalt seg om hvordan dokumentasjonskravet skal praktiseres ved kommunesammenslåing. I uttalelsen aksepterer Skattedirektoratet at det i en overgangsfase kan kreves kompensasjon for anskaffelser hvor faktura er stilet i navnet til tidligere (fylkes-)kommune. Skattedirektoratet sier ikke noe om hvor lang overgangsfasen kan være, men vi vil anta at skattemyndighetene ikke vil akseptere en lengre overgangsfase enn en til to avgiftsterminer. Uttalelsen om dokumentasjonskrav gjelder rett nok kun kommunesammenslåing, men vi antar at Skattedirektoratets standpunkt også må gjelde ved oppdeling.

Ved oppdeling av en (fylkes-)kommune vil det altså ikke være nødvendig med nulltoleranse for fakturaer adressert til tidligere (fylkes-)kommune, men det er viktig å være oppmerksom på at dette kun vil gjelde i en overgangsfase. 

Det er videre verdt å merke seg at Skattedirektoratet presiserer at en (fylkes-)kommune må be om kreditnota og ny faktura hvis faktura til tidligere (fylkes-)kommune ikke gir grunnlag for å fastslå hvor kostnaden hører hjemme etter oppdeling.

Overføring av justeringspliktige kapitalvarer må på plass for noen eiendeler

Justeringspliktige kapitalvarer er i merverdiavgiftsregelverket delt i to ulike grupper. Den ene gruppen kalles ofte for byggetiltak, og gjelder fast eiendom hvor det er foretatt ny-, på- eller ombygging for kr 400 000 eller mer (merverdiavgift ikke medregnet). Den andre gruppen er fysiske driftsmidler hvor kostpris utgjør kr 200 000 eller mer (merverdiavgift ikke medregnet).

Utgangspunktet etter merverdiavgiftsregelverket er at en (fylkes-)kommune må justere/tilbakebetale tidligere fradragsført eller kompensert merverdiavgift ved endret bruk av byggetiltak (fylkes-)kommunen har anskaffet i løpet av de siste ti årene. For fysiske driftsmidler er tidsperioden fem år, men justeringsplikt gjelder kun for driftsmidler til bruk i (fylkes-)kommunens avgiftspliktige virksomhet.  

Plikten til justering/tilbakebetaling av tidligere fradragsført eller kompensert merverdiavgift gjelder også ved overdragelse av kapitalvarer (fylkes-)kommunen har anskaffet i løpet av de ti siste årene. Denne plikten kan ved avtale overføres til ny mottaker av kapitalvaren, forutsatt at en rekke vilkår er oppfylt. Slik avtale kalles ofte for justeringsavtale. Uten justeringsavtale plikter overdrager å foreta justering/tilbakebetaling.

I forkant av (fylkes-)kommunesammenslåingene som trådte i kraft 1. januar 2020 ble merverdiavgiftsregelverket endret. For kapitalvarer til bruk i (fylkes-)kommunens kompensasjonsberettigede virksomhet, er det ikke noe krav om å inngå justeringsavtale for overføring av justeringsplikt ved deling av (fylkes-)kommune.

Tilsvarende er det ikke noe krav om justeringsavtale for å overføre justeringsplikt for vann- og avløpsanlegg som overdras ved kommunedeling.

Ved deling av (fylkes-)kommune er det viktig å være oppmerksom på at det må inngås justeringsavtale for alle andre kapitalvarer som har vært til bruk i den oppdelte (fylkes-)kommunens avgiftspliktig virksomhet. Eksempler på dette kan være en kai til bruk i en fylkeskommunens avgiftspliktige persontransportvirksomhet eller et kontorbygg til bruk for et kommunalt vannverk.

Det er også viktig å være oppmerksom på at justeringsavtale må være inngått innen en bestemt frist, og at en justeringsavtale må oppfylle bestemte dokumentasjonskrav. I motsatt fall vil (fylkes-)kommunen være pliktig til å foreta tilbakebetaling, noe som vil ha uheldige økonomiske konsekvenser.

Registrering i Merverdiavgiftsregisteret

Oppdeling av en (fylkes-)kommune innebærer at den tidligere (fylkes-)kommunen må slettes fra Merverdiavgiftsregisteret, og de nye (fylkes-)kommunene må registreres. Etter merverdiavgiftsregelverket er det forbudt å angi merverdiavgift i salgsdokumentasjon uten å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret slik at eventuell manglende registrering vil påvirke den nye (fylkes-)kommunens fakturering. 

En (fylkes-)kommune har gjerne flere registreringer i Merverdiavgiftsregisteret, noe som det må tas hensyn til ved en eventuell deling. Spesielt viktig vil det være å undersøke om de nye (fylkes-)kommunene skal være frivillig registrert for utleie av bygg eller anlegg. Det vil også være viktig å sjekke de enheter/avdelinger som har avgiftspliktig omsetning til andre, og sørge for at disse blir rettidig registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Ola Fredriksen

Ola Fredriksen

Jeg heter Ola Fredriksen og arbeider som advokat i Advokatfirmaet PwC. Til daglig jobber jeg med å bistå næringsdrivende og offentlige virksomheter med rådgivning om merverdiavgift og merverdiavgiftskompensasjon. Jeg har jobbet med disse fagområdene siden 2007, og bistår både kommuner og fylkeskommuner med rådgivning om merverdiavgift og merverdiavgiftskompensasjon. Merverdiavgift er et område med et komplisert regelverk og stadige praksisendringer. Målet mitt er derfor å spre kunnskap og gi gode og nyttige råd.

Ta gjerne kontakt med meg dersom det er noe du lurer på.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Registreringstidspunkt i Motorvognregisteret avgjørende for mva-plikt ved omsetning av elbil

Regjeringen har vedtatt å innføre mva på den delen av salgsbeløpet som overstiger 500 000 kr ved omsetning av elbiler. Avgiftsplikten ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Ny dom om uttaksmoms – økte kostnader på innleie av arbeidskraft ved oppussing av eiendom for salg eller utleie

Høyesteretts dom av 22.11.22 vil føre til økte kostnader på innleie av arbeidskraft til oppussing av eiendom for salg eller utleie. Dette ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Nye tollregler - viktig for alle som importerer varer

Tollregelverket er i endring, både når det gjelder teknisk oppbygging og innhold. Det meste av dagens regelverk videreføres, men det er ...

Les artikkelen