<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Oslo tingrett børster støv av gamle merverdiavgiftsdommer – innskrenkende fortolkning av justeringsreglene

‹ Tilbake til artikler

pwc-picture

I forrige uke kom den mest positive merverdiavgift nyheten for eiendomsutviklere på lenge. Oslo tingrett har nylig konkludert med at overføring av infrastruktur til det offentlige ikke utløser plikt til justering av tidligere fradragsført merverdiavgift.

En rekke utviklere av næringseiendom har fått krav fra det offentlige om å utarbeide infrastruktur som skal overføres til det offentlige etter ferdigstillelse. Dette kan være butikken som må bekoste en ny avkjøring fra den kommunale veien, til store helhetlige infrastrukturtiltak i store utviklingsprosjekter. Tiltakene som blir pålagt dreier seg ofte om vei, men kan også være parkarealer, vann og avløp eller infrastruktur knyttet til fjernvarme.

Krav om overføring av bindingstid/justering for fradragsfør mva til kommunen/fylkeskommunen

Praksis fra avgiftsmyndighetene har vært at den næringsdrivende kan fradragsføre inngående mva på kostnadene til infrastruktur, i den grad tiltakene er en forutsetning for en avgiftspliktig virksomhet (f.eks. utleie til avgiftspliktig leietaker, eller egen avgiftspliktig bruk). Når infrastrukturtiltaket overføres til det offentlige etter ferdigstillelse, har praksis vært at dette utløser plikt til å justere tidligere fradragsført merverdiavgift. En slik tilbakebetaling kunne unngås i den grad det offentlige har overtatt bindingstiden på merverdiavgiften som er fradragsført. Den næringsdrivende har da vært avhengig av at det offentlige overtar justeringsplikten for anskaffelsen. Kommuner og fylkeskommuner, som er omfattet av kompensasjonsreglene for merverdiavgift kan overta bindingstiden*. For infrastrukturtiltak som er overført til staten foreligger det ingen mulighet til å overføre justeringsforpliktelsen.

En del kommuner har ikke ønsket å overta slik justeringsplikt fra utbyggere. F.eks. har jeg erfart at Oslo kommune har vært vanskelige å få med på dette. Så lenge kommunen bruker infrastrukturen i sine kommunale virksomhet i bindingstiden på 10 år vil det ikke innebære noen risiko for kommunen å overta justeringsforpliktelsen. Når kommunen ikke overtar justeringsplikten, har praksis vært at den næringsdrivende må da tilbakebetale fradragsført inngående mva. Konsekvensen vil være at merverdiavgiften påløpt ved bygging av f.eks en rundkjøring blir en endelig og økt kostnad. Dette selv om den næringsdrivende driver fullt ut avgiftspliktig virksomhet.

Oslo tingrett tolker justeringsreglene innskrenkende

I den nylig avsagte tingrettsdommen hadde Avinor AS, som driver avgiftspliktig virksomhet, bekostet offentlig infrastruktur som forutsetning for å bygge ut flere flyplasser. Veiene skulle overføres til både kommune, fylkeskommune og stat. Avinor AS ba først om en bindende forhåndsuttalelse (BFU) for å få avklart om:

- selskapet hadde fradragsrett for mva til infrastrukturen, og
- hvorvidt overføringen til det offentlige var en justeringsutløsende hendelse som medførte at fradragsført mva måtte tilbakebetales.

Skattedirektoratet kom til at overføringene utløste justering. Etter at arbeidene var fullført, krever likevel Avinor AS fradrag for kostnadene, uten å ha inngått avtaler om overføring av justeringsplikt. Kravet ble avslått, og avgjørelsen ble opprettholdt i Klagenemnda for merverdiavgift, (KMVA 7842). Dette vedtaket ble bragt inn for Oslo tingrett.

Retten kom til at infrastrukturarbeidene Avinor AS har fått utført, ikke er «kapitalvarer» i merverdiavgiftslovens forstand. Dette begrunnes med tiltakene aldri har vært driftsmidler i selskapets virksomhet. Konklusjonen blir da at justeringsreglene ikke kommer til anvendelse på infrastrukturtiltak hvor formålet hele tiden har vært å overdra det til det offentlige. Videre vises det til de gode gamle Høyesterettsdommene på avgiftsområdet som gjelder fradragsrett foretatt før justeringsreglene ble innført, Sira Kvina (Rt 1985 s 93), NC–dommen (Rt 2001 s 1497) og Elkjøp (Rt 2012 s 632).

Jeg siterer den sentrale begrunnelsen i den nye tingrettsdommen;

«Retten mener at offentlig infrastruktur som allerede på oppføringstidspunktet er forutsatt å skulle overtas til offentlig eie og drift i henhold til offentligrettslige planer, faller utenfor begrepet "kapitalvare". Retten mener at Finansdepartementet burde ha talt tydeligere i proposisjonen til ny merverdiavgiftslov dersom man mente at det ved praktiseringen av den nye loven skulle sette en strek over den grunnleggende rettssetningen som kan leses ut av avgjørelsene inntatt i Rt. 1985 side 93 og Rt. 2001 side 1497 og som innebar et effektivt fradrag for inngående merverdiavgift for relevante oppofrelser som er påtvunget entreprenøren gjennom virksomheten og som har en naturlig og nær tilknytning til virksomheten

Dette er etter min oppfatning en viktig avklaring av helt sentrale prinsipper. For det første gjelder Høyesteretts rettssetninger fortsatt. Justeringsreglene skal ikke redusere den næringsdrivende fradragsrett. Det er også meget interessant at tingretten mener Finansdepartementet har et særlig ansvar for å klargjøre en forståelse av reglene dersom lovgiver skal innskrenke den næringsdrivens fradragsrett.

Jeg slutter meg fullt ut til begrunnelsen, og må får lov til å si at dette er noe av det tydeligste og beste jeg har sett i en tingretts dom om merverdiavgift noensinne. Vi kan håpe avgiftsmyndighetene tar dette til etterretning og gjør om på sin praksis. Dommen er ikke rettskraftig ennå, og jeg anser det som mest sannsynlig at den blir påanket. Antagelig vil dette spørsmålet gå til Høyesterett.

Hvis du er en næringsdrivende som har oppført infrastruktur som er overført til det offentlige uten at det er tatt fradrag og overført justeringsplikt, bør du vurdere å sende inn krav umiddelbart. Kravet bør forklares. Inntil saken er endelig avgjort i Høyesterett, eller dommen er rettskraftig vil jeg imidlertid anbefale alle som har mulighet å overfør justeringsplikt til kommunen/fylkeskommunen.

                                                  ***

* Dersom kommunen eller fylkeskommunen selv hadde oppført infrastrukturen ville de hatt rett til å få merverdiavgiften refundert etter reglene i kompensasjonsloven.

Richard Haave Hanssen

Richard Haave Hanssen

Mitt navn er Richard Haave Hanssen og jeg jobber som advokat i PwC. Jeg har jobbet med merverdiavgift siden 2007, først hos skatteetaten med kontroller, og siden høsten 2010 som advokat i PwC.

Jeg har særlig fokus på fast eiendom, transaksjoner/omorganiseringer og avgiftskontroller. Jeg har prosedert rettssaker mot avgiftsmyndighetene for tingrett og lagmannsrett og trives godt med å utfordre avgiftsmyndigehetenes syn. Dersom du har en sak hvor du mener avgiftsmyndighetene tar feil hører jeg gjerne fra deg.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Utsatt søknadsfrist - MVA refusjon for utenlandske virksomheter

Søknadsfristen for refusjon av norsk merverdiavgift pådratt av utenlandske selskaper er utsatt for inntektsåret 2018 til 30. september ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Forenkling av mva systemet? Høringsfrist 29. august 2019

Som jeg tidligere har blogget om, har et utvalg satt ned av regjeringen fremmet et forslag om forenkling av avgiftssystemet. Forslaget er ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Er tomtearbeider en kapitalvare?

Har du hatt utgifter til tomtearbeider og tror du at du dermed har en kapitalvare som kan være grunnlag for justering etter ...

Les artikkelen