PwCs pensjonsskole – del 2: Ytelser fra folketrygden I

Folketrygden som offentlig pensjonsordning gjelder fortsatt som en bærebjelke i det nye pensjonssystemet. God pensjonsplanlegging krever kunnskap om folketrygdlovens regler om pensjon. Per dags dato regulerer folketrygdloven fire parallelle alderspensjonsordninger. Etter å ha lest denne bloggposten vil du kunne identifisere hvilken ordning som gjelder for deg. Det kan få vesentlig betydning for din fremtidige pensjon.

I tillegg til alderspensjon fra folketrygden har de aller fleste også krav på utbetalinger fra en eller flere tjenestepensjonsordninger, enten i form av en offentlig eller privat ordning. Videre har mange krav på utbetalinger fra individuelle pensjonsavtaler, og noen har kanskje også egen sparing i tillegg. I denne bloggposten presenteres de ulike parallelle pensjonsordningene som følger av folketrygdloven. Enkelte av begrepene som benyttes i oversikten under belyses nærmere mot slutten av denne bloggposten.

De fire parallelle alderspensjonsordningene

Avgjørende for hvilken alderspensjonsordning som gjelder for deg, er ditt fødselsår.

• Den gamle ordningen: Dersom du er født i 1943 eller tidligere, gjelder i utgangspunktet reglene i det gamle pensjonssystemet, se folketrygdlovens kapittel 19.
  
  De dette gjelder hadde fylt 67 år da endringene ble gjort i folketrygdloven, og hadde i hovedsak allerede tjent opp fastsatt pensjon. Enkelte aspekter ved den nye pensjonsreformen er likevel aktuelle, og det gjelder blant annet reglene om regulering av pensjon under utbetaling.
• Den reviderte ordningen: Dersom du er født fra og med 1944 og til og med 1953, gjelder reglene om opptjeningstid etter tidligere regler, se folketrygdlovens kapittel 19. Noen endringer får likevel anvendelse for deg, og det er blant annet innført levealdersjustering, fleksibelt uttak og du omfattes av ny regulering av pensjon under utbetaling.
• Den kombinerte ordningen: Dersom du er født fra og med 1954 og til og med 1962, gjelder delvis regler fra den gamle ordningen og delvis regler fra den nye ordningen, se folketrygdloven kapitlene 19 og 20. Kort fortalt innebærer dette at din alderspensjon skal bestå av en forholdsmessig andel beregnet etter ny ordning og en forholdsmessig andel beregnet etter gammel ordning basert på når i det aktuelle tidsintervallet du er født.
• Den nye ordningen: Dersom du er født i 1963 eller senere, gjelder de nye pensjonsreglene i folketrygdloven kapittel 20 fullt ut. Et av elementene som først gjennomføres fullt ut i denne ordningen, er alleårsopptjeningen. Den innebærer at arbeidsinnsatsen gjennom hele livet (fra 13 til 75 år) skal medregnes og danne grunnlaget for pensjonsbeholdningen.

Den nye pensjonsordningen danner i utgangspunktet grunnlag for en bedre pensjonsopptjening, men innføringen av nye elementer i forbindelse med pensjonsreformen gjør det likevel viktigere for den enkelte å ta større ansvar for egen pensjon

Innføringen av alleårsopptjeningen påvirker i stor grad størrelsen på pensjonen. Enkelt sagt kan det sies at med det gamle regelverket kom mange med relativt kort opptjeningstid godt ut (eksempelvis personer med lang utdanning), mens det nye regelverket favoriserer de som har arbeidet lenge. Lengden på ditt yrkesaktive liv vil altså i stor grad spille inn på størrelsen på din pensjon.

I tillegg kommer levealdersjusteringen. Jo mer den forventede levealderen øker, desto lenger må du arbeide etter fylte 67 år for å få samme pensjon som før levealdersjusteringen ble innført i 2011. Dertil kommer at pensjoner under utbetaling fra 2011 er regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, mens den tidligere var regulert med lønnsveksten.

I sum har den enkelte fått et større ansvar for sin egen pensjonsopptjening. For å optimalisere sin pensjon, bør man nå ta ansvar helt fra tenårene. Hva du kan gjøre for dine barn, kommer vi tilbake til i en senere bloggpost.

En fullstendig gjennomgang av de ulike regelsettene vil føre for langt i en blogg som dette. Hver person bør søke rådgivning for å ha oversikt over sine pensjoner. I neste bloggpost forklares sentrale begreper i den nye pensjonsordningen.

Tidligere blogginnlegg i denne serien:

PwCs pensjonsskole - del 1: Pensjonsreformen gir økt ansvar for egen pensjon

                                                                       ***
Dette blogginnlegget er skrevet av Ida Solberg Henning.