<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

PwCs pensjonsskole – del 2: Ytelser fra folketrygden I

Ida Solberg Henning.jpg ‹ Tilbake til artikler

Ida Solberg Henning.jpg

Folketrygden som offentlig pensjonsordning gjelder fortsatt som en bærebjelke i det nye pensjonssystemet. God pensjonsplanlegging krever kunnskap om folketrygdlovens regler om pensjon. Per dags dato regulerer folketrygdloven fire parallelle alderspensjonsordninger. Etter å ha lest denne bloggposten vil du kunne identifisere hvilken ordning som gjelder for deg. Det kan få vesentlig betydning for din fremtidige pensjon.

I tillegg til alderspensjon fra folketrygden har de aller fleste også krav på utbetalinger fra en eller flere tjenestepensjonsordninger, enten i form av en offentlig eller privat ordning. Videre har mange krav på utbetalinger fra individuelle pensjonsavtaler, og noen har kanskje også egen sparing i tillegg. I denne bloggposten presenteres de ulike parallelle pensjonsordningene som følger av folketrygdloven. Enkelte av begrepene som benyttes i oversikten under belyses nærmere mot slutten av denne bloggposten.

                                   pyramide.png

De fire parallelle alderspensjonsordningene

Avgjørende for hvilken alderspensjonsordning som gjelder for deg, er ditt fødselsår.

  • Den gamle ordningen: Dersom du er født i 1943 eller tidligere, gjelder i utgangspunktet reglene i det gamle pensjonssystemet, se folketrygdlovens kapittel 19.

    De dette gjelder hadde fylt 67 år da endringene ble gjort i folketrygdloven, og hadde i hovedsak allerede tjent opp fastsatt pensjon. Enkelte aspekter ved den nye pensjonsreformen er likevel aktuelle, og det gjelder blant annet reglene om regulering av pensjon under utbetaling.
  • Den reviderte ordningen: Dersom du er født fra og med 1944 og til og med 1953, gjelder reglene om opptjeningstid etter tidligere regler, se folketrygdlovens kapittel 19. Noen endringer får likevel anvendelse for deg, og det er blant annet innført levealdersjustering, fleksibelt uttak og du omfattes av ny regulering av pensjon under utbetaling.
  • Den kombinerte ordningen: Dersom du er født fra og med 1954 og til og med 1962, gjelder delvis regler fra den gamle ordningen og delvis regler fra den nye ordningen, se folketrygdloven kapitlene 19 og 20. Kort fortalt innebærer dette at din alderspensjon skal bestå av en forholdsmessig andel beregnet etter ny ordning og en forholdsmessig andel beregnet etter gammel ordning basert på når i det aktuelle tidsintervallet du er født.
  • Den nye ordningen: Dersom du er født i 1963 eller senere, gjelder de nye pensjonsreglene i folketrygdloven kapittel 20 fullt ut. Et av elementene som først gjennomføres fullt ut i denne ordningen, er alleårsopptjeningen. Den innebærer at arbeidsinnsatsen gjennom hele livet (fra 13 til 75 år) skal medregnes og danne grunnlaget for pensjonsbeholdningen.

Den nye pensjonsordningen danner i utgangspunktet grunnlag for en bedre pensjonsopptjening, men innføringen av nye elementer i forbindelse med pensjonsreformen gjør det likevel viktigere for den enkelte å ta større ansvar for egen pensjon

Innføringen av alleårsopptjeningen påvirker i stor grad størrelsen på pensjonen. Enkelt sagt kan det sies at med det gamle regelverket kom mange med relativt kort opptjeningstid godt ut (eksempelvis personer med lang utdanning), mens det nye regelverket favoriserer de som har arbeidet lenge. Lengden på ditt yrkesaktive liv vil altså i stor grad spille inn på størrelsen på din pensjon.

I tillegg kommer levealdersjusteringen. Jo mer den forventede levealderen øker, desto lenger må du arbeide etter fylte 67 år for å få samme pensjon som før levealdersjusteringen ble innført i 2011. Dertil kommer at pensjoner under utbetaling fra 2011 er regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, mens den tidligere var regulert med lønnsveksten.

I sum har den enkelte fått et større ansvar for sin egen pensjonsopptjening. For å optimalisere sin pensjon, bør man nå ta ansvar helt fra tenårene. Hva du kan gjøre for dine barn, kommer vi tilbake til i en senere bloggpost.

En fullstendig gjennomgang av de ulike regelsettene vil føre for langt i en blogg som dette. Hver person bør søke rådgivning for å ha oversikt over sine pensjoner. I neste bloggpost forklares sentrale begreper i den nye pensjonsordningen.

Tidligere blogginnlegg i denne serien:

PwCs pensjonsskole - del 1: Pensjonsreformen gir økt ansvar for egen pensjon

Ida Solberg Henning

Ida Solberg Henning

Jeg heter Ida Solberg Henning, og jeg jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Her bistår jeg norske og internasjonale selskaper med spørsmål knyttet til personvern, arbeidsrett, trygd og pensjon. Gjennom mine blogginnlegg ønsker jeg å dele nyheter, informasjon og refleksjoner.

Dersom du har spørsmål eller kommentarer til noe av det jeg har skrevet her på bloggen, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt!

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Ny lov om vern av forretningshemmeligheter - hvordan beskytte virksomhetens verdier?

Vi har fått en rykende fersk lov om forretningshemmeligheter. Takk og lov, hilsen alle som synes sjongleringen mellom patentloven, ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Kontantstøtte for næringslivet - ny frist, bortfall av egenandel og særregler for sesongbedrifter er endelig på plass

Skatteetaten har åpnet søknadsportalen for kompensasjonsstøttesøknader for mai. I denne bloggen tar vi kort for oss de viktigste endringene ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Forslag til endringer i skatteloven knyttet til formuesrabatt, investorfradrag og ansattes erverv av aksjer

Den 29. mai 2020 foreslo regjeringen en rekke endringer i skatteloven for å styrke den norske økonomien i møte med følgene av ...

Les artikkelen